Dugnadsgjengen

Det har vært årsmøte i vellet, og jeg går løftet hjem. Nytt styre er valgt, og det har guts, pågangsmot og planer.

Publisert: Publisert:

Forskere finner at dugnadsånden har en forbløffende tilpasningsevne, innvevd som den er i våre sosiale fellesskap. Foto: Scanpix

  • Guri Hjeltnes
    Historiker, direktør ved Holocaustsenteret
iconDenne artikkelen er over seks år gammel

Guri Hjeltnes farge.jpg

KJØR SAKTE I GATA! sier styret. – Klipp hekkene! — Vi har satsingsområder for det kommende året, sier lederen i styret: beboerparkering, miljøet i nabolaget, trygge lekeplasser for barn. Jo, her blir det fart i sakene.Våren er en sammenhengende dugnadsmåned, med mai som en topp. Hva skal og kan ikke gjøres før festdagen 17. mai? Nasjonaldagen er en deadline som skaper mye frivillig – og påtvungen – innsats. Korps og idrettslag trenger alltid inntekter, og da trår foreldre til med kjøring og henting og innsamling av lopper. Og i vårt land øker bare tilfanget til loppemarkedene med alt fra tv-apparater og hvitevarer til bøker, for ikke å snakke om flotte plagg, ja meterstabler av tøy.

DUGNADSTRADISJONEN har vært en aktiv kraft fra middelalderen og fram til i dag, og har overlevd store epokeskifter – fra bonde- til industrisamfunn og fra industri- til postmoderne samfunn. Det slo forsker Håkon Lorentzen ved Institutt for samfunnsforskning fast, da han sammen med Line Dugstad i 2011 la fram sin undersøkelse av dugnadskulturen i Norge i 800 år. Samtidig har dugnaden skiftet form. "I det moderne Norge er pengedugnaden det dominerende. Kollektiv innsats settes inn for å skaffe midler i klubbkassen", sa Lorentzen. Samtidig sa forskerne at dugnadsånden har en forbløffende tilpasningsevne, innvevd som den er i våre sosiale fellesskap. Birkebeinerrennet er en stor dugnad, med sine mange hundre frivillige.

ALLE SOM HAR BARN , virvles inn i en rekke muligheter for frivillig innsats. Korps, idrett – konserter og cuper – alt trenger innsats, organisering og penger. I tillegg behøves det alltid oppussing, maling, snekring og rydding i barnehagen. Når barna vokser til møtes vi i SFO og skoler som trenger ulik innsats og bistand. Foreldre er en ressurs med en herlig blanding av kompetanse, praktikere og upraktiske – det er bruk for alle.

Har man ikke barn, møter man like fullt dugnadene andre steder, fra rydding og flyttesjauer på arbeidsplassen til forpliktelser i nabolag og lokalsamfunn, eller i organisasjoner man er medlem av og andre steder vi ferdes. Er det en hageflekk i et boområde, må noen faktisk se til og stelle. Overalt hvor mennesker bor, er det søppel, og det har en tendens til å flyte over. På årsmøtet i vårt vell lærte vi av en veterinær som bor her, om hva vi skal gjøre for å unngå å trekke til oss rotter: fjerne nedfallsfrukt om høsten, ikke slå ut matrester i toalettet, rydd inntil veggene, ikke skap gjemmeplasser for rotter – de trives ikke i åpne landskap. Så vet du det.

AFTENPOSTEN KULTURREDAKTØR Veslemøy Hedvig Østrem skrev sist uke om den viktige dugnadsgløden, og virvlet opp en liten debatt om dugnadsånden – der forskerne på frivillighet nå aner en dreining. Der man tidligere snakket om samfunnsbygging og fellesskap ved dugnadsinnsatsen, er det nå mer frivillig innsats når vi får noe igjen for det, som del av vår selvrealisering. Er det virkelig slik, i de små verdener vi lever i? Er det ikke et lite snev av samfunnsinnsats?

Jeg grunner litt på dette i det vi vandrer noen naboer sammen hjem fra årsmøtet og prater om løst og fast om ting som planlegges gjort på dugnad – et nytt flatt dekke ved sandkassen og en ny sittegruppe der vi kan samles med medbrakt mat til en grill eller bare ta med en kopp kaffe. Om den nye veggen som skal opp der det gamle fotballmålet står. En tomanns IKT-komité i vellet skal utrede mulig overgang fra bredbånd til fiberforbindelser med høyere hastighet og lavere pris. Fordi noen få av oss vil ha bedre kapasitet, ja så vil det komme alle 49 boenhetene i rekkehusområdet til gode.

For få år siden skjedde et generasjonsskifte. De eldste som hadde bodd i vellet fra 1940-tallet gikk bort, og antallet barnefamilier økte. Etter mange år med nedslitte leketilbud til barna, ble stor dugnader nedlagt for å sikre lekeplassen.

OM DU TROR det bare er fryd og gammen i grenda, tar du feil. Det strides om høyden på trær, manglende beskjæring og viltvoksende hekker, og om boder hos naboen vi helst ikke vil ha. Men selv puster jeg lettet ut. For første gang på mange år er jeg uten verv i styre og komité i vellet. Nå har den nye generasjonen småbarnsforeldre ansvaret. Men til uken er det Rusken-aksjon, da stiller vi klar med rive. For da er det fellesdugnad – til glede for oss selv, ja, og for fellesskapet.

Er det ikke et lite snev av samfunnsinnsats?

Les også:

Publisert:

Les også

  1. Læring for livet

  2. Arv er ingen selvfølge

  3. I samfunnet vårt møter ein opp, og er på tida - om direktoratet tillet

  4. Kampen om kroppen

  5. I grunnlovens ånd skal aldersbegrensninger falle!

Mest lest akkurat nå

  1. Filmet mens han kjørte i 230 kilometer i timen i Ryfast

  2. Ødelegger Høibo for UiS med denne omtalen?

  3. Mastrafjordtunnelen åpen igjen, men med redusert hastighet

  4. Tesla traff tre på Forus

  5. Hadia Tajik øydelegg for seg sjølv med dette bokomslaget

  6. Marte (20) sa opp jobben og flyttet hjem for å pleie sin alvorlig syke pappa. Det fraråder Stavanger kommune