Fiskeriministerens indre liv

I et par måneder har jeg forsøkt å leve meg inn i hodet til fiskeriminister Elisabeth Aspaker. Det har buttet kraftig imot, på et rent menneskelig plan.

Publisert: Publisert:

Fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) er «oppdretternes kvinne, med skinn og bein», skriver Morten Strøksnes. Her kaster hun glans over åpningen av et oppdrettsanlegg i Bjugn i forrige uke. Foto: Vidar Ruud, Scanpix

  • Morten Strøksnes
Denne artikkelen er over fem år gammel

Morten Strøksnes portrett.jpg

HUN VAR INGEN POPULÆR lærerinne i Harstad-distriktet, uten at det skal brukes mot henne. Du vet, ungdommen nå til dags. Aspaker ønsket seg også mer i livet. Hun samlet på seg en rekke verv, og havnet i 2005 på Stortinget for Høyre.I fjor ble hun fiskeriminister, et felt hun aldri har arbeidet med. Onde tunger sier at Aspaker fikk jobben – i et fiskeridepartement som på alle måter ble underlagt Næringsdepartementet – fordi hun er en kvinne fra Nord-Norge.

Men Aspaker har det lille ekstra. Hun er uten skrupler.

DA ASPAKER FOR NOEN UKER SIDEN møtte opp til et «dialogmøte» med 64 villakskommuner, miljøvernere og folk fra reiselivsbransjen, var hun så ubehagelig at folk satt ganske rystet tilbake. Ingen av de tilstedeværende tviler på hvem fiskeriministeren jobber for. Hun er oppdretternes kvinne, med skinn og bein, og så overivrig i sine framstøt på vegne av næringen, at selv den skulle ønske hun roet seg. I iveren etter å tekkes milliardærene og investorene som eier de fleste oppdrettsselskapene (ofte utlendinger, nå også Mitsubishi Corporation) pådrar hun seg stadig negativ oppmerksomhet.

En strålende fornøyd fiskeriminister Elisabeth Aspaker i forrige uke sammen med John Fredriksens datter Cecilie, som er styremedlem i Marine Harvest. Foto: Vidar Ruud, Scanpix

DA DAGENS NÆRINGSLIV nylig skrev om forurensing fra oppdrett, svarte ministeren på Facebook med å angripe landbruket, som ifølge henne forurenser mye mer.

Det stemmer ikke. Vi produserer fire ganger så mye oppdrettslaks (1.300.000 tonn) som kjøtt. Landbruket har dessuten lukkede gjødselkjellere og brukbar kontroll på smittsomme sykdommer, i hvert fall sammenlignet med oppdrettsbransjen. Den slipper fantastiske mengder kloakk rett ut i fjordene, og sprer alt av sykdom og giftstoffer uten noen hinder.

Konsesjonene er stort sett gitt bort gratis. Kommunene blir ikke engang spurt.

Fjordene i Rogaland var, før oppdrett, blant landets rikeste rekefjorder. Nå er dette fisket dødt.

FOR TO OG ET HALVT ÅR SIDEN leverte Riksrevisjonen en knusende rapport om oppdrett, ikke minst miljøsidene. Siden har problemene økt. I denne situasjonen er Aspakers eneste budskap at bransjen må vokse videre. Selv verdens største oppdretter (Marine Harvest) sier nei til å øke biomassen i merdene. Men de greier ikke å stanse Aspaker, som heller hører på de aller mest uansvarlige lobbyistene, som hun stadig observeres sammen med, innfult smilende.

Mange av våre fjorder er i ferd med å bli ødelagt. Tro ikke at det «bare» er villaks og sjøørret som er i ferd med å bukke under. Kysttorsk og annen fisk smittes også med lus, i den grad man ennå får torsk i oppdrettsfjorder. Fiskerne har lenge merket at kysttorsken snur når den kommer inn i en oppdrettsfjord, på grunn av stanken.

Sei er det også dårlig med, men den er ikke like kresen. Såkalt «pelletssei» beiter på fôret rundt merdene, og på avføringen fra oppdrettslaksen. Kjøttet til disse er porøst og stinker. Selv folk i oppdrettsbransjen advarer oss mot å spise den, for den er full av gift.

Slik ser lakeslus på laks ut. Foto: Jan Seldal

Problemene går dypere ned i vannsøylen. Det uavhengige forskningsinstituttet IRIS i Stavanger har undersøkt konsekvensene av lakselusmidler for det naturlige livet i havet – spesielt for reker. Fjordene i Rogaland var, før oppdrett, blant landets rikeste rekefjorder. Nå er dette fisket dødt. Lusemidlene tar livet av skalldyr ved skallskifte, og IRIS-forskerne er dypt bekymret.

  • Medisin mot lakselus tar knekken på rekene
    I et økologisk kretsløp spiser større arter de mindre. Tar man bort en så viktig næringskilde som skalldyr – og giften rammer alt fra krabber, hummer og krill til dyreplankton – står hele økosystemet for fall.

Lusemidlene kommer i tillegg til de mange tonn kobber, kadmium og andre tungmetaller, pluss en lang rekke andre gifter som på land er spesialavfall. Oppdrettsnæringen slipper dem rett i havet uten noen begrensninger.

OPPDRETTSANLEGGENE SLITER OGSÅ med virussykdommer. Noen smitter villfisk. I denne situasjonen er Aspakers budskap akkurat det samme som forgjengerens (oppdrettsmillionæren Lisbeth Berg-Hansen): bransjen må selv få bestemme om den vil drive mer miljøvennlig eller ikke.

Som Helan og Halvan tråkker de på raker, faller baklengs på stiger og sklir på bananskall.

Ministerens sier hun vil utvikle «miljøindikatorer». Det finnes en såkalt ASC-standard «for bærekraftig lakseoppdrett». Hele opplegget framstår som en bløff. Anlegg som har den dødelige laksesykdommen pankreassyndrom (PD) får ASC-sertifikat. Ordningen preges ellers av mangelfull og feil dokumentasjon. Opplegget grønnmales for penger av WWF (World Wildlife Fund).

Elisabeth Aspaker utgjør et radarpar med miljøvernminister Tine Sundtoft. Som Helan og Halvan tråkker de på raker, faller baklengs på stiger og sklir på bananskall. Men i motsetning til stumfilmklovnene forvalter de den mest verdifulle fellesarven denne nasjonen har å by på.

NORGE SENDER mange titalls milliarder kroner til andre land for at de skal ta vare på sitt eget miljø. Samtidig forgifter vi våre egne fjorder og hav for lettjente penger. Forsøk å forklar dette til utlendinger, uten å rødme.

Våre pengesedler skal nå preges med vakre motiver fra havet. Ironien er fantastisk. Havet er til salgs. Man kan kjøpe det for pengesedler som viser glansbilder av havet.

ASPAKERS VEI til «suksess» er å gi rike særinteresser fritt spillerom. Hun har ingen rikspolitiske ambisjoner, men går så langt hun må for å oppnå sine mer beskjedne mål. Hun vil helst være Fylkesmann i Troms – en stilling hun søkte etter at hun ble fiskeriminister, og fikk.

Hva tenker du på, Elisabeth, når du slår av lyset og trekker dyna over deg? Tenker du på pengene du tjener, den falske respekten mange viser deg, eller lever du i et totalt anaerobt mørke?

Tre siste kommentarer fra Morten Strøksnes:

Publisert: