Folkets valg til Stortinget?

GJESTEKOMMENTAR: Om ett år og åtte dager skal 169 representanter velges til Stortinget. I prinsippet blir de valgt av folket – men hvem er det egentlig som velger dem? Og hvordan skjer det?

Publisert: Publisert:

«Hvilket parti blir først til å invitere alle som vil, ikke bare partimedlemmer, til å fremme forslag på kandidater og komme med innspill til et utkast til en valgliste?» spør Trond Birkedal. Foto: Vegard Wivestad Grøtt, NTB scanpix

  • Trond Birkedal
    Skribent

De færreste av oss kan navnet på mer enn fem stortings­­representanter (Erna Solberg og Bent Høie teller ikke siden de er i regjering, ikke på Stortinget). Når det nærmer seg valg, kan det hende man vet hvem som står på topp på den listen man har tenkt å stemme på, men det er tvilsomt om man har kontroll på alle kandidatene, og enda mindre sannsynlig at det er avgjørende for hvilket parti man stemmer på.

Personvalg

Ved kommunevalg, og til en viss grad fylkestingsvalg, har velgerne innflytelse på hvem som blir valgt inn. Ved å krysse av på kandidater langt nede på listen, kan enkeltpersoner stemmes inn i kommunestyret. Ved stortingsvalg er det i praksis umulig å endre på kandidatrekkefølgen, og vi har til dags dato ikke opplevd at en som sto på øverst på en liste, har blitt forbigått til Stortinget i valg.

Dersom man vil endre plasseringen til en kandidat på en stortingsliste, må over 50 prosent av partiets velgere i et fylke ha gjort samme endringen på samme kandidat, ifølge regjeringens informasjonsside om valgordningen.

Les også

Trond Birkedal: «Politikkens Hotel Cæsar»

Mektig komité

Når et parti skal i gang med å lage liste foran et stortingsvalg, er det første de gjør å nedsette en nominasjonskomité. Komiteens oppgave er å sjekke ut hvor stor støtte den enkelte kandidat har ute hos lokallagene, samt å foreta en egen vurdering på om vedkommende kandidat er egnet til å representere partiet i valgkamp og på Stortinget.

Det er fylkeslagets nominasjonsmøte, stort sett bestående av delegater fra lokalpartiene, som til slutt avgjør partiets kandidatliste til valget. På disse møtene deltar stort sett mellom 100 og 300 personer med stemmerett. I enkelte partier, eksempelvis i partiet Rødt, kan alle medlemmer i hele fylket møte på nominasjonsmøtet og være med og stemme. Det vanligste er at utsendinger valgt av lokalforeningene møtes til et fylkesnominasjonsmøte.

Prosessen før dette møtet avgjør i stor grad hvem som kommer på Stortinget, og i denne prosessen er det ofte et stort demokratiunderskudd.

Etter å ha snakket med noen av lederne i nominasjonskomiteene her i fylket, tegner det seg et bilde av at det arbeides med et formål å engasjere flest mulig av partimedlemmene. Høyre sender for eksempel ut hele nominasjonskomiteens forslag til liste på høring til alle medlemmene før de lager sitt endelige utkast. De fleste andre jeg har snakket med nøyer seg med å sende til lokalpartiene, så får disse avgjøre om de vil innkalle medlemmene til et møte, eller om bare styret i lokalpartiet skal sende inn sine innspill. Frp har for første gang hatt som krav at listeutkastet skal behandles på lokallagenes medlemsmøter, ikke bare i styrene.

Mange hensyn

De fleste partier har skrevne eller uskrevne regler om kjønnsfordeling, geografisk og aldersmessig spredning på kandidatene. Frp skiller seg klart ut her hvor man har tre menn i alderen 40 til 54 år som topper listen. I Ap prøver man å få med en representant for fagbevegelsen/LO, og i de fleste partier er det en ungdomskandidat nokså høyt oppe, om ikke akkurat på «sikker» plass.

Ap har for eksempel et krav om at begge kjønn skal være likt representert på listen. I praksis vil det si at annenhver plass går til mann og kvinne. Her i Rogaland betyr det rent konkret at Hadia Tajik, med folkeregistrert adresse i Sandnes, er sikret førsteplassen siden hun er i partiledelsen. Da må det en mann på andreplass, og det kan se ut til at det blir Torstein Tvedt Solberg fra Stavanger. At man da har en dame fra nordfylket på tredjeplass, er ren matematikk. Det vil altså si at om du er en veldig flink mann fra Utsira, er det lite trolig det finnes «sikker» plass til deg på stortingslisten til Ap.

  • (Trond Birkedal skrev denne teksten før fylkesnominasjonskomiteen i Rogaland Ap gjorde sitt forslag til valgliste kjent. Han traff godt. Red.mrk.)

Et fåtall bestemmer

Jeg ledet selv Frp’s nominasjonskomité som innstilte til listen til stortingsvalget i 2009. Nominasjonskomiteer består gjerne av ca. ti medlemmer. Ikke alle i komiteen har like sterke meninger eller engasjerer seg like mye, så et par–tre medlemmer av komiteen som er standhaftige og engasjerer seg, kan fort få innstilt en kandidat de brenner for. Da er veien ofte kort til å bli nominert og valgt inn på Stortinget. Tre partimedlemmer kan altså i praksis avgjøre hvem som blir valgt inn i landets nasjonalforsamling. Da er det med en bismak man kan kalle seg folkevalgt.

Det norske partidemokratiet er i ferd med å dø ut. Stadig færre av oss er medlem i et politisk parti, enda færre er aktive i et politisk parti, og marginalt få har noe de skal ha sagt i et parti. Samtidig har partiene stor makt både når det gjelder hvilke politikere vi får lov til å velge og hva de skal mene.

La alle som vil slippe til!

Jeg tror norske partier bør gå i seg selv og tenke utradisjonelt. Hvilket parti blir først til å invitere alle som vil, ikke bare partimedlemmer, til å fremme forslag på kandidater og komme med innspill til et utkast til en valgliste? Man kan godt tenke seg at partiet har siste ord i saken gjennom en uravstemning blant medlemmer eller nominasjonsmøter som er åpne for alle partimedlemmer, slik Rødt gjør det. I prosessen frem til da bør en gå bredere ut, ikke være redd for råd og innspill fra folk utenfor partiet – og tåle litt offentlige debatter om kandidater som skal stille til valg.

Da kan det hende folket i større grad føler de får være med å velge sine representanter. Det er bra for alle.

Aftenbladet mener: «Norsk politikk har ikke vondt av utskiftninger. Både velgerne og de innvalgte har dessuten godt av at stortingsoppgavene ikke nødvendigvis skal være livslange.»

Aftenbladet mener: «Trond Giske var ikke det eneste problemet»

Publisert:

Les også

  1. 19-åring fra Sola kan bli historisk på Stortinget

  2. Tajik på topp hos Rogaland Ap ­ Hauke­land Liadal er ute

  3. Frp-uenighet om Rogalands liste til Stortinget

  4. – Livsgrunnlaget er truet, vi trenger et nytt økonomisk system, endringene må begynne umiddelbart!

Mest lest akkurat nå

  1. En ekte helt havnet midt i innspillingen av ny katastrofefilm på Orre

  2. Legen har sett moderne nordmenn overveldes av slitenhet og uro. Han gjenkjenner noen klare trekk ved dem som beholder både ro og helse.

  3. 18-åring hadde hatt lappen i tre dager. Så kjørte han «altfor fort».

  4. Amalie Iuel takknemlig for å være i Norge: - Jeg har venninner som er blitt jaget av politiet fordi de har trent i parker

  5. Birgit Skarsteins søster snakker ut: – Vi satt og gråt på badegulvet i en time

  6. Opprykksdrama for Bryne: – Han har betydd utrolig mye for laget

  1. Stortingsvalg
  2. Trond Birkedal
  3. Gjestekommentar
  4. Politikk