Kongelosjen og krybben

Fra Betlehem og omegn rundt Jesu fødsel

Publisert: Publisert:

Arkeologene har lenge gravd ut på Herodium. Her fra Herodes' mausoleum, slik det så ut i 2008. Foto: Bernat Armangue

  • Fartein Valen-sendstad
    Førsteamanuensis, Institutt for kultur- og språkvitenskap, UiS

Fartein Valen-Sendstad, første-amanuensis ved UiS

Hele teatersalen med 450 seter var fylt opp. Her var politisk elite, selebre gjester fra det store utland og i tillegg noen fra aristokratiet i Jerusalem. Kongelosjen midt i teateret var et lukket rom med flotte malerier på veggene. Her satt Herodes sammen med spesielt inviterte gjester. Håndplukka skuespillere inntok etter hvert scenen. Stykket trollbandt publikum. Mot slutten reiste de seg, huiet og applauderte.

Etterpå var det nachspiel for de som sto Herodes nærmest. I trikliniet, "det aller helligste rom", lå Herodes på sin sjeselong midt imot inngangen. Her tronet han med full kontroll under festmåltidet. Det var vin fra Italia, eksotiske frukter fra plantasjene i Jeriko og masse delikatesser fra kongens utsøkte kjøkken. Stemningen var god – og gjestene inntok edel vin og tok til seg av det tjenerne kom bort med og serverte.

Lyste opp rett foran dem

Samme natt, 5 — 6 kilometer nordvest for festlokalene lå et par gjetere foran hulen der dyra holdt til for natta. De hadde duppet av da et eller annet lyste opp rett foran dem. De hørte toner og sang, også noe om at en frelser var født denne natta. De to kikket på hverandre – og lurte på om de drømte og om de måtte dra til palasset noen kilometer sørøst. Men så fikk de med seg at denne frelseren ikke kunne vært født der borte. De hørte noe om Davids by, og den lå i motsatt retning. Omsider kom de seg på beina og gikk dit. Der fant de en nyfødt guttebaby sammen med mora og faren. Rundt dem var det lunt, for dyra gjorde det varmt og godt. De fortalte det de hadde sett og hørt. Sammen koste de seg med litt utspedd vin, noen tørkede frukter og brødbiter. På veien tilbake til hulen hørte de i det fjerne høyrøstede gjester på vei hjem.

Arkeologiske utgravninger 5-6 km sørøst for Betlehem har gitt ny kunnskap om livet og kulturen i regionen i tidlig romersk tid (63 fvt.-70 evt.). Betlehem var et lite sted med 200-400 innbyggere. Der var det ingen helårlig vannkilde. Vann- og jordkapital måtte til hvis stedet skulle ha utviklingsmuligheter. Jorda nedenfor tilhørte kongen eller andre rikfolk. De fleste hus i Betlehem var enkle med jordgulv, vegger av naturstein og tak av stokker og gjørme. Fjellmassen i regionen er i hovedsak kalkstein. Her hadde vær og vind gravd ut huler. Noen av disse var tilholdssted for sauer og geiter nattestid. Gjeterne holdt til ved inngangen og passet på dyrene.

I trikliniet, "det aller helligste rom", lå Herodes på sin sjeselong midt imot inngangen

Noen få kilometer lengre sørøst lå festningspalasset Herodium som Herodes den store hadde bygd. Det var på størrelse med 35 fotballbaner eller rundt 250 000 m2. Etter det vi til nå vet, var det datidens største palasskompleks.

Anlegget består av et Øvre og Nedre Herodium. Det øverste er en sju etasjers sylinder med to etasjer under jorda og fem over. Fire tårn tronet i de fire himmelretningene. I det største som lå mot øst, var et utsøkt rom på toppen. Der oppe var det svalt sommerstid med luftig ettermiddagsbris. Her kunne Herodes sammen med sine utvalgte se langt østover, til tider skimte noe av Dødehavet. Enda viktigere, de kunne se litt av Jerusalem, og folk der nord kunne skimte festningen og konturene av østtårnet.

Ligner et kvinnebryst

Siste delen av veien opp til palasset gikk under jorda. Inne i sylinderen var det gårdsrom omgitt av søyler, prydhage, triklinium og romersk bad. Veggene hadde fresker og gulvene mosaikk. På avstand så palasset ut som en avskåret kjegle. Den jødiske historieskriver Josefus sier det ligner et kvinnebryst.

Nedre Herodium ligger nederst i skråningen og ut på selve sletta. Her kan en ennå se konturene av et formidabelt basseng (69 x 45 m og 3 m dypt). Midt uti er det rester etter en paviljong.

Rundt bassenget lå en prydhage omgitt av søyleganger. Folk koste seg her med båtturer til paviljongen og konkurranser i bassenget.

Josefus slutter sin omtale av Herodium slik: "Også nede ved foten av borghøyden oppførte han palassbygg med forrådskammer og rom til hoff-folk og venner, det hele så komplett utstyrt at festningen, som i omfang ikke var større enn en vanlig kongeborg, lignet en by."

Arkeologer har lenge gravd på Herodium. De siste årene har de avdekket rester etter to interessante bygg. Det ene er et lite teater med 450 seter.

Det skal Herodes ha ferdigstilt til Markus Agrippa, keiser Augustus’ høyre hånd i øst, som kom på besøk i år 15 fvt. Som vert for denne romerske general og statsmann tok han Agrippa med for å vise byer og prosjekter. Siste stopp før Jerusalem var Herodium der Agrippa og Herodes nok inntok kongelosjen og overvar forestillinger. Den var mesterlig dekorert på alle de tre veggene. Flottest var maleriene. De var som vinduer ut i et frodig landskap med dyr, mennesker – og seilskip på sjøen.

Vendt mot Jerusalem

Det andre bygget ser ut til å ha vært mausoleet til Herodes. Nederst hadde det et podium (10 x 10 meter), så fulgte to etasjer og øverst et kjegleformet og buet tak. Sarkofagen skal ha stått i andre etasje, omgitt av 18 mektige søyler. Rundt byggverket lå en prydhage som ble vannet fra et lite basseng like ved. Mausoleet skal ha vært 20 - 25 m høyt og sto i skråningen opp mot festningspalasset. Der tronet det vendt mot Jerusalem.

Herodes døde etter et smertefullt sykeleie. Sønnen Arkelaos ”sørget for at det ikke ble spart på noe som kunne kaste glans over gravferden, og forlangte at alt som var av kongelig pomp og prakt, skulle ledsage den døde. … Liket ble ført de 200 stadiene til Herodion, der det i overensstemmelse med avdødes befaling ble gravlagt.”

Det var denne Herodes som ble rystet da han fikk høre at et guttebarn var født i Betlehem (Matt 2,3).

Publisert: