Brenningen av Hans Borge

Klimabevegelsens korstog mot klimaskeptikere er en trussel mot akademisk ytringsfrihet og derfor også en trussel mot forskningen.

Denne artikkelen er over åtte år gammel

En barndomsvenn sa en gang at han ikke gidder å delta i diskusjoner med mindre han vet at han har rett. Min barndomsvenn som forhåpentligvis har vokst det av seg, er ikke alene om å følge denne regelen. Hans Borge ved UiS har ut fra sitt faglige ståsted stått frem som klimaskeptiker og dermed brutt en av de mest fundamentale regler: Han har vært uenig med flertallet som vet at de har rett. Enda verre blir det av at han er taktløs og sier det høyt. Borge er en merket mann.

Pris å betale

Saken er i seg selv helt uinteressant. Flertalltall mener at det foreligger menneskeskapte klimaendringer, mindretallet er skeptiske. Det viste alle fra før. Det interessante med saken at den viser at det er en pris å betale om man er uenig med flertallet. Borge har forsøkt å argumentere, flertallet som vet at de har rett orker ikke å høre på argumentene.

Svarene på klimaskepsisen består stort sett av personangrep og bålbygging. Først ut er Aftenbladet, som på lederplass lurer på om hverken Borgen eller UiS tror på forskning. Gunnar Kvåle mener Borge må miste jobben . Kvåle og Haugan følger opp med å karakterisere Borge som lovbryter , det er visstnok universitetsloven han ikke følger. I tillegg har Borge misforstått grunnleggende vitenskaplige prinsipp.

Mann uten ære

Sintest av dem alle er Siri Kalvig. Også ifølge henne forakter Borge vitenskaplige prinsipp , ikke har han satt seg inn i helt grunnleggende forskningsregler, ikke referer han andres arbeid, han har publisert for lite, han forstyrrer og forsinker. I det hele er Borge en mann uten ære. Æreløse menn trenger man ikke å nedlate seg til å diskutere med.

Les også

Klimaskeptisk professor får støtte fra oljetopper

Ignaz Semmelweis var på 1800-tallet frekk nok til å påstå at leger burde vaske hendene før de opererte. Alle viste jo at det var unødvendig, de skyhøye dødstallene på sykehus hadde noe med eter å gjøre, det hadde man forskningsbelegg som viste. Semmeveis betalte prisen, han døde fattig og utstøtt. Borge er ingen Semmelveis, det mangler mye. En likhet er det likevel, begge betaler en pris for å være uenige med flertallet.Retten – og plikten – til å være uenig med flertallet er et av de viktigste og fundamentale av alle vitenskaplige prinsipper. Flertallet har vanligvis rett, sikkert også i klimasaken. Det er likevel de som har mot til å være uenige med flertallet som ofte står for de stor oppdagelser og fremskritt. Forskere som mente at klimaendringer er menneskeskapte, har også en gang vært i mindretall og sikkert blitt ledd av.

Klokest å holde det for seg selv

Det eneste gale Borge har gjort, er ikke å få enda tydeligere frem at det er han personlig, ikke UiS, som er klimaskeptiker. Om ikke annet er det kommet en ting ut av Borge-saken. Forskere som er uenige med flertallet, blir minnet om at det klokeste ofte kan være å holde det for seg selv. Ingenting passer bedre enn å avslutte med Bjørneboes regel som alle forskere, yngre som eldre, anbefales å følge:

_Tenk nøye ut hva du bør mene.

Det kan bli dyrt å stå alene.

Følg ingen altfor høye krav.

Men si, hva du har fordel av._

(Professor Benn Folkvord er også fast gjestekommentator i Aftenbladet. Red. anm.)