10 spørsmål om fremtidens UiS

Hvor lenge skal UiS fortsette med å følge en rent økonomisk, amoralsk logikk?

Publisert: Publisert:

For ett år siden ble to overflødige bomberom ved UiS gjort om til laboratorier for petroleumsgeologi, delfinansiert med 2,5 millioner kr i gave fra Shell. Og instituttleder Hans Borge takket og bukket. Morten Tønnessen spør om UiS bør takke nei til slike gaver. Foto: Pål Christensen

  • Morten Tønnessen

Morten Tønnessen.

TORSDAG 6. NOVEMBER inviterer Universitetsbiblioteket på Ullandhaug til debatten «Olje eller omstilling: Hvilken vei bør UiS gå?» . Det er et prisverdig initiativ. Biblioteket spør blant annet:

  • «Bør UiS revurdere sitt fokus på petroleumsteknologi, og legge til rette for en omstilling bort fra petroleumsforskning?»
  • «Står UiS i fare for å bidra til at nødvendige omstillingsprosesser skjer saktere enn nødvendig?»
    UNIVERSITETSDIREKTØR John B. Møst har tidligere, kort fortalt, vist til at UiS må følge pengene. I tråd med dette later rektor Marit Boyesens holdning til å være at UiS gjerne kan takke ja til mer penger til fornybar energi, men at en ikke ønsker å endre på noe ellers. I UiS’ gjeldende strategi er ordet «bærekraft» i mine øyne uten reelt innhold, gitt UiS’ faktiske forskningsprioriteringer. Hvor lenge skal vi fortsette med å følge en rent økonomisk, amoralsk logikk?

NENTs uttalelse

Da Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi ( NENT ) i juni kom med sin uttalelse om etikken rundt petroleumsforskning , uttalte Marit Boyesen på uis.no at «for UiS sin del vil rapporten bli tatt med i universitetets videre strategiarbeid». Forøvrig fremstilles CO2-lagring i denne nettsaken feilaktig som en form for fornybar energi, idet det vises til «fornybar energi (geotermi, offshore vind, energieffektivisering og CO2-lagring)» som et prioritert utviklingsområde.

Har ikke UiS et selvstendig ansvar for å sørge for at vi bidrar positivt til samfunnets utvikling, snarere enn å bidra til å forsterke menneskeskapte klimaendringer som fører til alt fra artsutryddelse til klimaflyktninger?

Rektor deltok torsdag 23. oktober i en paneldebatt på Litteraturhuset i Oslo, arrangert av NENT, «Petroleumsforskning og etikk: Hvor går universitetene nå?». Der erkjente rektor at en omstilling kommer, på sikt. Hun ga likevel få eller ingen signaler om endrede prioriteringer, og uttalte seg ikke kritisk om noe som helst av eksisterende forskningssatsinger ( se video ; Boyesen starter 1.02.30 ut i opptaket).

10 spørsmål

De følgende spørsmålene er rettet til universitetsledelsen (rektor, direktør og UiS-styret) spesielt, men også til UiS-kollegiet generelt.

Spørsmål 1

I rektors og direktørens holdning til spørsmål om etikken rundt petroleumsforskning observerer jeg en mangelfull forståelse av universitetets samfunnsoppdrag. UiS’ samfunnsansvar kan i mine øyne ikke begrense seg til summen av direktiver fra departementet og markedets etterspørsel. Har ikke UiS et selvstendig ansvar for å sørge for at vi bidrar positivt til samfunnets utvikling, snarere enn å bidra til å forsterke menneskeskapte klimaendringer som fører til alt fra artsutryddelse til klimaflyktninger? Bør ikke en visjon om det gode samfunn legges til grunn for prioriteringene i forskningspolitikken?

Spørsmål 2

Hvilket faglig fundert syn har UiS generelt og UiS-ledelsen spesielt på faktagrunnlaget knyttet til klimaforskning? Dette er et aktuelt spørsmål all den tid Hans Borge, instituttleder ved Institutt for petroleumsteknologi, flere ganger har ytret offentlig at det ikke foregår antropogene (dvs. menneskeskapte) klimaendringer. Er det flere toneangivende krefter ved UiS som står bak et slikt syn, som står i fare for å undergrave tilliten til UiS som seriøs kunnskapsinstitusjon, og UiS' vitenskapelige omdømme?

Er det aktuelt å løfte opp fornybar energi som et satsningsområde i UiS’ strategi frem mot 2020?

Spørsmål 3

Også andre godt synlige forskere, som f.eks. økonomiprofessor Petter Osmundsen, taler gjennomgående petroleumsindustriens sak i offentlige debatter. Også i UiS’ offisielle kommunikasjon utad (bl.a. på nett og i eksternmagasinet UniverS) er omtalen av petroleumsbransjen nesten uten unntak positiv og ukritisk. Satt på spissen høres UiS-ledelsen ut som et ekko av Statoils kommunikasjonsavdeling. Vil UiS revurdere sin nåværende kommunikasjonsstrategi, i lys av NENTs uttalelse og klimaendringenes realitet?

Spørsmål 4

Petroleum— og offshoreteknologi er i nåværende strategi for UiS pekt ut som satsningsområde. Vil dette bli revurdert? Hvis ikke, hvilken tidshorisont skal UiS ha for dette som satsningsområde, gitt en omstilling til et lavkarbonsamfunn som rektor erkjenner kommer på sikt? Hvor lenge skal UiS basere sin forskningsprofil på (gårs-)dagens næringsstruktur, i stedet for fremtidens?

Spørsmål 5

Er det aktuelt å løfte opp fornybar energi (hvor CO2-lagring som nevnt ikke inngår) som et satsningsområde i UiS’ strategi frem mot 2020? Hvis ikke, på hvilket tidspunkt, og med hvilken tidshorisont, skal fornybar energi eventuelt løftes opp som et satsningsområde?

Hvor går grensen for hva UiS kan være med på av forskningsaktiviteter?

Spørsmål 6

Økonomiske bidrag fra petroleumsbransjen, inkludert Akademiavtalen med Statoil, har i de drøyt to årene jeg har vært fast medlem eller varamedlem i UiS-styret aldri kommet opp som styresak. Vil UiS begynne å la UiS-styret få behandle slike saker?

Spørsmål 7

Vil UiS i fremtiden vurdere hver enkelt pengegave fra petroleumsbransjen i lys av NENTs uttalelse, og i tråd med dette vurdere å takke nei til slike pengegaver, hvis og når de vil motvirke nødvendig omstilling?

Spørsmål 8

Senter for økt oljeutvinning (nasjonalt IOR-senter) er et av flere eksempler på forskningssatsning ved UiS som klart strider med NENT-uttalelsens budskap. Skal UiS vurdere å avvikle dette senteret? Hvis ikke, hvilken tidshorisont skal UiS ha for dette og andre mulig etisk problematiske sentre?

Les også

UiS: 10 års historie – 1000 års fremtid?

Spørsmål 9

Hvor går grensen for hva UiS kan være med på av forskningsaktiviteter? Simpelthen å holde seg innenfor loven er her ikke tilstrekkelig, all den tid UiS bør se det som sin oppgave å bidra positivt til nødvendige samfunnsendringer, også forut for lovendringer. Spørsmål 10

På hvilken måte skal forskningsetikken løftes frem og satses mer på i forskerutdanning og undervisning ved UiS? Hvilke konkrete grep skal tas?

Publisert: