Et råttent og ødeleggende system
I boken «Helsesviket» snakker 17 ansatte og tidligere ansatte i norsk helsevesen rett fra leveren om arbeidsforholdene de jobber og har jobbet under i en årrekke.
- Linda Susanne KrügerDoktorgradsstipendiat
Denne artikkelen er over åtte år gammelDE 17 FRA HELSEVESENET, blant dem jeg, snakker om mangelen på tilstrekkelig antall ansatte, om ledere som ansetter fra egne rekker og lager et skremmende homogent ledelsesklima, om pasienter som overhodet ikke får det de har krav på.Og de snakker om følelsene de selv sitter igjen med. Avmakt. Sinne. Frustrasjon. Oppgitthet. Men også kampvilje. For de manglene i det norske helsevesen som det blir satt lys på i Lise Askviks bok «Helsesviket – brev fra helsevesenet», kan vi ikke lenger bortforklare med politiske floskler eller fine strategiplaner.
Les også:
«Har de ikke pårørende som er der, dør de alene»
- Eldre skal ikke dø alene!
DET ER PÅ TIDE med handling. Vi har et system som forpester hverdagen med sine innstendige krav om effektivisering, rasjonalisering, dokumentasjon og målstyring. New Public Management er det andre verste som har skjedd helsevesenet vårt de siste 13–14 årene. Det aller verste er ledere som er lojale til et pill råttent system, og politikere som ikke evner å dra hodet opp av sanden og virkelig gjøre en forskjell fordi de ikke kan tenke lenger enn den neste mandatperioden og er redd de enten ikke blir gjenvalgt eller kommer seg ut av opposisjon fordi de har måttet ta noen beslutninger som faktisk kan få konsekvenser.
Der er etter hvert så ufattelig mange historier om et system som er usolidarisk, usympatisk og kynisk. Som overhodet ikke ser pasientene eller deres behov. Og når det i tillegg er altfor få ledere som setter foten hardt ned og sier fra, men i stedet nikker og neier og sier takk og amen, da er vi like langt. JEG KUNNE SKREVET side opp og side ned om hvor forbannet og frustrert man kan være når man jobber i hvitt, blått eller grønt der ute på gulvet. Om hvor fort man må kjøre når man skal rekke innom neste pasient på listen som hjemmesykepleier. Om hvordan det er å få eller gi en ansatt beskjed om å mate to demente på samme gang. Men det skal jeg ikke. I istedenfor skal jeg rette et støvlespark mot alle som har mulighet til å forandre dette systemet. Skjerp dere! Vi vil ikke høre at «systemet er godt nok», at «vi har rutiner og retningslinjer for å håndtere slike situasjoner», at beboerne på det ene eller det andre sykehjemmet har det «godt nok». Jeg vil ikke høre det! Det er ikke det vi trenger!
JEG VIL HØRE POLITIKERE OG TOPPLEDERE si at new public management skal ut. For det er akkurat det som må til. Dette forkastelige systemet som ble innført i den store helsereformen i 2002, og som siden da har ført oss fullstendig gal vei, duger ikke. Det er på tide at politikerne som sitter med makten og innflytelsen, innser at det var feil å trykke helsevesenet, lidelsen, verdigheten og menneskene inn i et knippe systemer og verktøy tilpasset for privat sektor. Det er feil! Det funker ikke sammen! Det er altfor mange som har måttet kjenne det på kroppen i ettertid. Byråkratiet i systemet sprenger alle rammer og er fullstendig ut av proporsjon. Systemet krever flere og flere byråkrater for å vedlikeholde det andre byråkrater gjør. Vanvittig!
Les også:
- Jeg kom med kritikk, og ble stemplet som lite samarbeidsvillig
– Spreng systemet
Bjelland berømmer varsler
På demokratiet løs
Stavanger svikter varslerne
- Skrekkelige og fæle saker
Hvor åpen og læringsvillig er kommunen?
NÅR HUSØKONOMASSISTENTEN ved et stort sykehjem blir sagt opp fordi noen mener det ikke er penger til å betale lønnen hennes, når assistenter som jobbet trofast i 30 år får gå på dagen, når kjøkkenvertene i postkjøkken etter postkjøkken må slutte, når vaktmestertjenesten blir satt ut på anbud, da er det klart at noen andre må gjøre den jobben disse flotte folkene gjorde! Det er pleiepersonellet det. Og mellomlederne. Allerede skviste til det ytterste.
Sykepleierne fjernes mer og mer fra pasientene grunnet dokumentasjonskrav.
Og alt dette fordi noen sier at det er ikke nok penger i systemet til å komme i balanse. Fordi systemet er lagt etter prinsippet om effektivisering og økonomiske termer som jeg ikke en gang skal prøve å forstå. Det er nemlig ikke det som er jobben vår, vi som er og har vært i helsevesenet. Vi skal verne om pasientene våre. Gi dem helhetlig omsorg og lindre lidelse. Fremme helse, tenke forebygging.
ALTFOR MANGE ANSATTE er låst og bundet opp i administrative posisjoner i et helsevesen som skriker etter mer arbeidskraft. Mange leger er enormt frustrert over de mengdene papirarbeid som må gjøres hver uke for å sikre inntektene til institusjonen de jobber i. Sykepleierne fjernes mer og mer fra pasientene grunnet dokumentasjonskrav.
Det kreves ikke en doktorgrad for å skjønne at mye av det som dokumenteres opp og i mente er logiske og naturlige følger av ulike diagnoser. Vi forstår for eksempel alle at en urolig, dement pasient trenger omsorg, trygghet, fagkompetanse og varme hender. Hva er det som gjør at et system krever at dette skal synliggjøres i et dokumentasjonssystem i den grad at pasienten får enda mindre av det han eller hun trenger?
NÅ ER DET FAKTISK NOK! Det er skremmende at dette systemet har blitt drevet så lenge som det har. Det er flaut at det må gis ut bøker for å skape debatt om noe det ikke burde vært debatt om. Og det er sørgelig at pasientgrupper settes opp mot hverandre når det diskuteres hvem som skal få den eller den medisinen. Systemet er destruktivt og ødeleggende. Det er på tide å avskaffe det. Nå!
