Hva er nok sikkerhet og beredskap?

Det nytter ikke å tenke enkelthendelser når en skal vurdere sikkerhets— og beredskapsnivå, en må se helheten.

Publisert: Publisert:

Det er ganske utrolig, egentlig; her hopper en ut på en stein hvor det er 1000 meter rett ned. Gevinsten oppveier risikoen. Foto: Pål Christensen

  • Terje Aven
    Professor i risikoanalyse- og styring, UiS
iconDenne artikkelen er over syv år gammel

Terje_Aven_13_.jpg

TUSENER BESØKER KJERAGPLATÅET i Lysefjorden hvert år, og mange våger seg også ut på selve Kjeragbolten. Jeg skriver "våger", for trår du feil, er det 1000 meter rett ned. Du har ikke en sjanse. Jeg var der for noen år siden. Jeg innrømmer at jeg ikke torde gå ut på steinen, selv om mine venner gjorde det. For meg var risikoen for stor i forhold til nytten og gleden ved å stå på steinen. Mine venner så annerledes på det. Risikoen ble ikke vurdert som så stor – de var villige til å ta den. Gevinsten oppveide risikoen. Det er ganske utrolig, egentlig; her hopper en ut på en stein hvor det er 1000 meter rett ned og ingen vern eller nett som kan fange deg hvis du skulle være uheldig å snuble. Jeg har ikke hørt om noen som har falt ned, men det er jo absolutt tenkbart, ja, jeg vil si ganske sannsynlig at en eller annen vil gjøre det i løpet av la oss si de neste 10 årene. Likevel, det er ingen som uttrykker at vi her står ovenfor et sikkerhetsproblem, at vi burde ha bedre sikkerhets— og beredskapssystemer for å hindre en slik ulykke.

Legger vi for stor vekt på sikkerhet, får vi et samfunn som vi ikke ønsker.

Dette eksemplet illustrerer på en god måte at spørsmålet om hva som er riktig sikkerhets- og beredskapsnivå ikke har noe enkelt svar. Det avhenger av både risikoen og av nytten, i vid forstand. Og verken risikoen eller nytten kan sees isolert fra hvem som gjør vurderingene av disse forholdene. Jeg hadde for eksempel helt andre vurderinger enn mine venner. Jeg beskrev dem ikke eksplisitt, men kunne likevel foreta overveielser der jeg sammenholdt risikoen med nytten, og så kunne jeg konkludere.

I VÅRE LIV STÅR VI OVERFOR denne type beslutninger hele tiden. Vi veier fordeler og ulemper, risiko og nytte. Dette klarer de fleste av oss å håndtere greit. Mer utfordrende blir det når vi skal gjøre avveininger på vegne av andre, i en bedrift, som en offentlig myndighet eller i politikken. Da vil vi også måtte vurdere risiko og nytte, men det kreves noe mer: vi må kunne vise til en anerkjent metode som gir støtte for de valg vi gjør, og det må være en sporbarhet i prosessen slik at andre senere kan vurdere om de betraktninger som ble gjort var holdbare.

To slike metoder er risikoanalyser og kost/nytte-analyser. Risikoanalysene kartlegger og beskriver risikoen knyttet til en aktivitet, for eksempel i forhold til petroleumsaktivitetene i nordområdene eller et terrorangrep. Kost/nytte-analysene på sin side beregner forventet nåverdi der alle aspekter ved risikoene og nytten transformeres til penger. Det er en utbredt oppfatning blant mange at slike analyser gir oss svaret på vår utfordring, hva som er riktig sikkerhets- og beredskapsnivå. Det gjør de imidlertid ikke. De gir oss innsikt, men ikke svaret. Disse analysene uttrykker ekspertenes vurderinger, og bygger på mange forutsetninger og forenklinger; for eksempel vektlegger kost/nytte-analysene i liten grad risiko og usikkerhet. Uansett hvor godt analysene er utført, er det et sprang fra dem til konklusjonene og beslutningene om hva som er akseptabel risiko og det riktige sikkerhets- og beredskapsnivået – disse spørsmålene er primært ikke faglige, men handler om verdier, ledelse og politikk.

Det er ingen som seriøst tenker på å montere nett på Kjerag, i tilfelle noen skulle falle.

Tenk igjen på Kjerag-eksemplet. Myndighetene kan ikke beregne seg frem til en beslutning om hvorvidt sikkerheten her er god nok. Det handler om å foreta overordnede vurderinger av risiko og nytte, i vid forstand, der en veier alle de ulike hensyn opp mot hverandre.

PÅ ONS-KONFERANSEN i Stavanger i august ble det påpekt at samfunnet trenger å fastsette hva som er akseptable risikonivåer i forbindelse med olje- og gassaktiviteten i arktiske strøk. Glem tanken, sier jeg. Som sagt, spørsmålet om hva som er akseptabel risiko, handler først og fremst om verdier, og våre politiske partier har helt ulike syn på hvordan en skal vekte risikoen i forhold til nytten. Politikk handler i stor grad om å foreta slike avveininger. Noen vektlegger risikoen og usikkerhetene sterkere enn andre, de har fokus på det som omtales som forsiktighets- og føre var-prinsippene, mens andre er mer opptatt av verdiskapningen. Et faglig riktig svar finnes ikke. Dette er verdivurderinger og politikk.

NÅ SER VI VÅRE POLITIKERE STREVE i etterkant av 22. juli-kommisjonens rapport: Hvor god sikkerhet og beredskap bør vi egentlig ha? Alle skjønner at det handler om avveininger mellom ulike hensyn. Legger vi for stor vekt på sikkerhet, får vi et samfunn som vi ikke ønsker, et liv uten frihet og med redusert livskvalitet. Vi kunne innføre forbud mot å gå på Kjeragbolten, vi kunne stenge av flere gater, gjerde oss inne her og der, men det blir håpløst. Vi ønsker oss ikke dit. Vi må leve med en viss risiko. Vi kan bedre beredskapen på mange områder, men vi kan ikke ha topp beredskap for alt. Dette handler om ressurser, selvfølgelig, men også om hvordan vi vil ha vårt samfunn. Det er ingen som seriøst tenker på å montere nett på Kjerag, i tilfelle noen skulle falle, vi aksepterer at hendelser kan inntreffe som kan føre til tap av liv og skader, fordi aktivitetene gir en nytte for oss.

DESSVERRE ER DET SLIK at det ofte må en alvorlig hendelse til for å vekke politikerne. Når krisen er et faktum, er det viktig å vise handlekraft. En slik hendelse må ikke få skje igjen, hører vi alle si. Men neste gang kommer det en annen type hendelse, så det nytter ikke å tenke enkelthendelser, en må se helheten. Og da er den overordnede risikotenkningen helt avgjørende. En må forstå hva de ulike analysene kan gi og ikke gi, og hvordan ting henger sammen. En må forstå de fundamentale prinsippene for god risikostyring.

Les også: Datostempling av sikkerhetstiltak

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Barnehage­ansatt i Stavanger testet negativt på korona på andre test

  2. – 1. mars tok ekskona mi, Janne, livet sitt. Knappe to uker etter kom korona­pandemien

  3. Koronasmitte på Fjord Line-båt

  4. Slik blir høstens skole­hverdag på barneskole, ungdomsskole og videregående skole

  5. Kvernevik: Mann i 40-årene pågrepet etter å ha truet nabo

  6. På vei til byen på hjemmelaget flåte