Framtiden kommer nå

EU har utpekt Stavanger til en laboratorieby for fremtidsteknologi. Det fokuseres på tre hovedområder, transport, energi og IKT. Verktøyet for de to første ligger i det siste.

Publisert: Publisert:

Stadig dukke det opp ny teknologi, som briller med innebygd skjerm, mikrofon og kamera. Samvirke mellom sensorer nær sagt over alt og datasystemer kan forbedre både samfunnet og hverdagen for den enkelte, mener Trond T. Furenes. Foto: Lars Idar Waage

  • Trond T. Furenes

Trond T. Furenes.

STAVANGER HAR uomtvistelig forbedrings-potensial innen både transport og energiforbruk, og regionen har kompetanse-klynger rundt IKT – med Universitet i Stavanger i spissen – som kan bidra til å løse disse utfordringene. For det er IKT som er nøkkelen til å løse disse utfordringene. BAKGRUNN: 70 prosent av alle europeere bor i byer. Byer sliter blant annet med dårlig luftkvalitet og generell forurensning. EUs SmartCity-prosjekt skal jobbe for bærekraftig utvikling av fremtidens urbane lavkarbon-samfunn. Foruten Stavanger deltar Manchester og Eindhoven i prosjektet.

  • Les hva UiS skriver om prosjektet (engelsk tekst)
    BEGREPENE: Det er lenge siden IKT var synonymt med regneark og tekstbehandling. Internett er nå overalt. Og alt er på internett. Dette genererer fantastiske mengder data. Fantastisk fordi det gir fantastiske muligheter.
Informasjonen kan gi oss verdifull informasjon som hjelper oss å løse dagligdagse utfordringer.

Tingenes internett (IoT; «Internet og Things») er en betegnelse som betyr at alle slags «ting» er tilkoblet internett. Dette muliggjør maskin-til-maskin-kommunikasjon (M2M) – altså kommunikasjon og samhandling mellom enheter, uten at mennesker er bindeleddet.

Dette – sammen med utallige andre inndatakilder – genererer store mengder data. Slike data satt i system gjør oss i stand til å bruke denne informasjonen som tidligere var ukjent – eller kun basert på antakelser.

Enorme datamengder kalles Big Data . Ulike verktøy analyserer informasjonen og danner grunnlag for ulike prediksjoner (forutsigelse basert på sannsynlighet) eller beslutningsstøtte: om da ikke systemet selv like godt beslutter ulike handlinger ut fra forhåndsdefinerte algoritmer.

INFORMASJONSTEKNOLOGI – med trykk på informasjon : Informasjonen som blir tilgjengelig, kommer fra stadig flere enheter – ikke bare pc-er, nettbrett og telefoner, men i enda større grad fra biler, bygninger, tekniske installasjoner, elektronikk og ikke minst ulike sensorer. Denne informasjonen kan gi oss verdifull informasjon som hjelper oss å løse dagligdagse utfordringer.

Smart-telefonen vet at du aldri kjører til barnehagen på torsdager.

Du kjører, sykler eller busser til jobb noenlunde til samme tid hver dag. Du velger som regel samme rute. Det gjør alle andre også. Telefonen din forteller om du kjører i 30 km/t på motorveien. Og om det er flere som gjør det samme. Da kan den fortelle de som akkurat skal gå hjemmefra, at i dag, kjære innbygger, sparer du 15 minutter på å sykle til jobb – og dessuten er det meldt oppholdsvær hele dagen, så du slipper regntøy.

Eller at i dag bør du ta bussen, for så mye trafikk på denne tiden tilsier at det blir kø når du kommer til hovedveien. Bussen du bør ta skal være på holdeplassen 100 meter nede i veien om nøyaktig 8 minutter. For smart-telefonen vet at du aldri kjører til barnehagen på torsdager, derfor kan den anbefale dette.

Der ute finnes en rekke sensorer som koplet sammen og satt i system, kan gi folk nyttig, oppdatert informasjon i sanntid - for eksempel via smart-briller. Og informasjonen går begge veier. Foto: Sigbjørn Sørensen

MOBILITET: For 20 år siden kom bærbare pc-er. For 10 år siden kom smart-telefonene. For fem år siden kom nettbrettene. I år kom smart-klokker, smart-armbåndssensorer, smart-briller og en rekke andre smarte enheter du bærer på kroppen.Utviklingen stopper ikke her. Innen helse ser man på enheter som bæres på – eller i – kroppen og kontinuerlig rapporterer til legen (eller rettere sagt, til legens datasystem). Du kan dermed få justert medisinbehovet eller bli kalt inn til kontroll på bakgrunn av sensorrapporteringen, og komme sykdommen i forkjøpet.

Kolumbus har allerede testet mulighetene for å vise sanntidsinformasjon om bussavgangen i Google Glass – brillene med innebygd skjerm og talestyring. Og mobiltelefonen bruker du til å betale regninger, åpne garasjeporten, sjekke været, slå av alarmen, låse opp døren på jobb – og etter hvert som betalingsmiddel over alt.

(Teksten fortsetter under bildet.)

Straks man samler ekstremt mye data, har man en sikkerhetsutfordring. Big Data har stor verdi også for uvedkommende. Foto: Trond T. Furenes

SIKKERHET: Vi har sett at data er lik informasjon. Strukturert informasjon har en betydelig verdi – også for uvedkommende. Kurven for antall anmeldte ID-tyverier er bratt – altfor bratt. Sikkerhetsaspektet må vurderes nøye, både fra systemadministrators side og fra brukerens side. Ofte ser man at den største sikkerhetsrisikoen i en løsning befinner seg ved brukerens tastatur – eksempelvis slurvete passordrutiner eller manglende innsikt i hva man egentlig gir programmer tillatelse til å gjøre.

Les også

Slik kan fremtidens byer bli

MULIGHETER: SmartCity-prosjektet krever smarte mennesker som samarbeider. Dette er en unik mulighet til å videreutvikle allerede god kompetanse i regionen – fra cloud— og datasenterteknologi til sikker kommunikasjon, data-analyse, simulering og forecasting, til å utvikle smartere kontrollsystemer og integrasjoner mellom ulike systemer. For veldig mye av den informasjonen som kan være nyttig for oss, finnes allerede i dag. Den er bare veldig ustrukturert – som et fordums leksikon med artiklene sortert etter innfallsmetoden istedenfor alfabetisk. Gratulerer, Stavanger kommune, Rogaland fylkeskommune, UiS og Lyse! Og gratulerer til oss som er så heldige å få bo i regionen. La oss gi oss et forsprang!

Publisert: