Slurvestaten

Pris har ingen betydning, i alle fall ikke når det er andre som betaler.

Publisert: Publisert:

Benn Folkvord.JPG

  • Benn Folkvord
    Professor i rettsvitenskap, Handelshøgskolen UiS
iconDenne artikkelen er over seks år gammel

TIL TROSS FOR AT 96 prosent av oss mener at vi vasker hendene godt nok, viser annen forskning at det er overraskende få som faktisk vasker hendene etter å ha vært på toalettet. Hva vi sier vi gjør er ikke nødvendigvis det samme som vi faktisk gjør. I en omfattende studie hvor nesten 4000 personer ble observert, viste det seg at bare 5 prosent vasket hendene sine godt nok.Menn synder naturligvis mer enn kvinner; 33 prosent av mennene i studien vasket ikke hendene i det hele tatt, mens 50 prosent vasket hendene uten å bruke såpe. Kan mennene med dårlig håndhygiene ha et poeng? Hvorfor skal man egentlig vaske hendene, det er jo tross alt først og fremst andre som smittes?

Det er lett å endre reglene om man faktisk vil det.

Å gi blaffen i å vaske hendene betyr at andre betaler dyrt for din latskap. Folk rundt deg kan blir syke. Fenomenet er velkjent og finnes i mange varianter. Økonomene kaller det negativ eksternalitet, men det er egentlig bare en egoismevariant.

STATEN ER EN MANN som altfor ofte hopper over håndvasken og satser på at det går greit. Staten er en ung mann som nekter å skru ned den høye musikken på nachspiel klokken 04 om natta fordi det er andre som betaler prisen og ligger søvnløse.

For staten – lovgiveren – lar altfor ofte være å gjøre endringer og forenklinger som er til folks klare fordel: Staten lar være å handle når andre betaler prisen.

EKSEMPLENE PÅ DETTE er mange. De norske reglene for arbeidsgiveravgift er for eksempel svært kompliserte. Hvorfor? Kanskje er det slik at staten rett og slett ikke bryr seg om arbeidsgivere som kaver seg gjennom et tungrodd regelverk? Arbeidsgiveravgiften kunne, som annen skatt, vært beregnet på vanlig inntekt. Har man 500.000 i lønn, ja, så skal det beregnes arbeidsgiveravgift av denne lønnen – slik det gjøres i Sverge.

I tillegg til å være innfløkte, er de norske reglene for beregning av arbeidsgiveravgift inkonsekvente og usystematiske. Reglene synes å leve sitt eget liv, og de har utviklet seg ganske tilfeldig. Det er ikke enkelt å gi en kortfattet oppsummering av dette her, men faktum er at norske bedrifter bruker unødvendig store ressurser på å beregne hvor mye de skal betale i arbeidsgiveravgift. Det er lett å gjøre feil, og de økonomiske konsekvensene ved å gjøre feil kan bli store.

DETTE KUNNE LOVGIVER ganske enkelt gjort noe med, men det sitter langt inne. Kanskje er det slik at staten ikke vil ta kostnaden det er å forenkle reglene fordi det er andre, først og fremst bedrifter, som betaler prisen? Riktignok er staten avhengig av bedriftene, men det kan være lett å glemme.

For det er lett å endre reglene om man faktisk vil det. Det tar ikke nødvendigvis årevis. Det er flere eksempler på at regler endres i rekordfart.

PÅ 1950-TALLET ble en mann frifunnet for telefonsjikane i Høyesterett. Hvorfor? Man hadde simpelthen glemt å ta inn i straffeloven at truende adferd var straffbart. Saken fikk naturligvis stor medieoppmerksomhet, og det ble raskt laget en lovbestemmelse som fanget dette opp.

Forskning viser at man opptrer mindre egoistisk og mer til nytte for fellesskapet om man vet at man blir observert.

Det finnes nyere eksempler også. I 2010 ble to rumenere frikjent av retten for anskaffelse av skimmingutstyr, utstyr til å kopiere bankkort, fordi det ikke fantes en lovbestemmelse om at å ha slikt utstyr var straffbart. Også denne saken fikk medieoppmerksomhet, og det ble raskt laget en lovbestemmelse om at slik produksjon skulle straffes.

FORSKNING VISER at man opptrer mindre egoistisk og mer til nytte for fellesskapet om man vet at man blir observert. Det er rimelig å anta at flere ville vasket hendene om man visste man ble sett. På samme måte kan vi anta at også lovgiver ville skjerpe seg dersom noen fulgte nøyere med på hvilke lover vi holder oss med.

Men hvem skal egentlig passe på at staten ikke slurver? Hvem skal holde staten i ørene? Jo, det er de mest rufsete av oss alle, fagfolk og – ikke minst – journalister.

Les også:

Publisert:

Les også

  1. Nøytral - kva betyr det?

  2. Kampfiksing er utbredt

  3. Selvopptatthet eller demokrati?

  4. Dugnadsgjengen

  5. Læring for livet

Mest lest akkurat nå

  1. Avslo det beste tilbudet hun hadde sett på grunn av treneren

  2. Stjernespillerne tok ansvar da Oilers endelig vant igjen

  3. Sameie i Sandnes tilkjent nær 6 millioner etter mangler ved boligprosjekt

  4. Gratis skolefrokost fører til at færre kjøper halvt horn med piffi

  5. 150.000 i gebyr for ulovlige boliger

  6. Vedtok forlik om turstien i Gauselvågen