Åpen port – åpen dør?

Skal BKFR være et levende og friskt bidrag til distriktets kunstmiljø, bør en få fram at å være kunstner er så ulikt, og stimulere til mangfold i bakgrunn, uttrykksform og debattklima.

Hele 268 kunstnere, fra skolerte, etablerte til amatører, er representert på utstillingen «Inngang 2013: Åpen Dør» i Rogaland Kunstsenter i Stavanger. Den står til 3. mars. Foto: Carina Johansen

  • Anne Louise Stangeland
Publisert: Publisert:

anne louse stangeland.jpg

iconDenne artikkelen er over åtte år gammel

MED UTSTILLINGEN « Inngang 13: Åpen dør » (ekstern lenke) stiller Rogaland Kunstsenter noen viktige spørsmål rundt temaene kunst og kunstnerens stilling. I den åpne invitasjonen står det:«Vi har invitert alle kunstnere i Rogaland til å sende inn et arbeid for å vise bredden i hva kunst kan være, for å se kjente og ukjente kunstnere sammen, samle inn og vise det ufattelige og det fattelige i samme hus. [...] I 1884 lanserte en gruppe franske malere Société des Artistes Indépendants (Selskapet for uavhengige kunstnere; red. anm.) som en motstand mot det tradisjonelle og akademiske salongsystemet under mottoet ’Ingen Jury, Ingen Priser’. Her ber vi ikke om en revolusjon, men heller en sjanse til å tenke over hva kunsten er i dag og hvem som har definisjonsmakt.»

Selv stiller jeg ut tekstverket «Glädje».

Les også

268 kunstnere - én utstilling

JOURNALIST Eli Næsheim skriver i sin omtale av utstillingen i Aftenbladet 21. januar: «...en rekke av de 268 som deltar på utstillingen, er kunstnere vi forventer å se nettopp her, kanskje så mange som 100 av dem er tilknyttet Bildende Kunstneres Forening Rogaland. [...] Dessuten alle de andre, nykommere, amatører, eller kanskje de bare har laget ett kunstverk?»Og skal vi legge til: Gamle slitere som ikke har fått den oppmerksomheten de fortjener?

DET ER PÅ HØY TID at medlemmer i Bildende kunstneres forening Rogaland ( BKFR ; ekstern lenke) fikk eksponert sin berøringsangst for kunstnere som ikke er medlemmer av klubben. BKFR har ikke bare hatt en positiv innvirkning på distriktets kunstmiljø. Foreningen har bidratt til en polarisering og splittelse og forsøkt å monopolisere retten til å virke som såkalt «profesjonell kunstner».

Det er på tide å bryte med hierarkiske og konvensjonelle holdninger.

La oss huske på at vi i Norge ikke bare har organisasjonsfrihet, men også retten til å velge om en ønsker å melde seg inn i en organisasjon. Ikke alle ønsker å være medlem av en forening – samme hvilken det er. En kan også være uenig i det foreningen står for. Eller en har kanskje ikke somlet seg til å søke ennå.

VI HAR OGSÅ YTRINGSFRIHET. Hvor mange kunstnere benytter seg av denne i dag? Hvor mange våger å ytre seg fritt uten å la seg kneble av frykten for å miste status og stipendiestøtte? Hvor mange frie kunstnere finnes det egentlig?

Det jeg trodde var en kunstnerorganisasjon kalles nå av flere medlemmer for «fagforeningen». Og det er fagforeningsarbeid en vier tiden til.

NOE SOM ER SLÅENDE hva gjelder samfunnsdebatten i Norge, er den evige diskusjonen om penger. Selv om sektorer som helse, skole og kunst/kultur har mer penger enn i mange andre land, er svaret på alle problemer «mer penger». Her må fagforeningene ta sin del av ansvaret.

Les også

Alt er tegnet denne gangen

Hva med holdninger, verdier, organisasjonskultur og ressursutnyttelse? Det er et stort paradoks med den private rikdommen i Norge som slående kontrast til den offentlige økonomien. Men det blir samtidig litt fantasiløst å tro at alt kan løses med økte bevilgninger.Likeså i kunstnernes fagforening. Dette er ikke et forsøk på å undervurdere betydningen av eiendomspriser, atelierplasser og det underlige i at alle unntatt kunstneren selv skal få betalt for å bidra til en utstilling. Men det er synd hvis det eneste BKFR skal være kjent for i mediene er økonomiske spørsmål.

I FORMÅLSPARAGRAFEN til landsorganisasjonen Norske Billedkunstnere ( NBK ; ekstern lenke) står det at NBK «er en organisasjon for billedkunstnere i Norge. NBK skal ivareta billedkunstnernes faglige, ideelle, økonomiske og sosiale rettigheter og interesser». Jeg etterlyser mer oppmerksomhet rundt ideelle og sosiale temaer – i et solidarisk lys – der en tenker kunst, kunstnere og kunstmiljø i et større perspektiv. Det er påfallende hvor lite fri debatt det er rundt det jeg trodde var en kunstners anliggende, nemlig kunsten. Det slår meg også hvor ensrettede holdningene ofte er blant organiserte kunstnere.

SELV MÅTTE JEG FLYTTE ut av landet for å få bekreftet at det finnes et mer åpent syn på kunst. For min del er noen av de viktigste drivkreftene behovet for å bryte med maktstrukturer, utøve kritisk tenkning, utforske eksistensielle temaer og finne flere måter å uttrykke meg på. Å drive aktiv selvsensur ville gjort det å være kunstner til et meningsløst prosjekt. Jeg undrer om ikke flere føler det på samme måte?

Les også

Oldefars malerier stilles ut

Jeg har lært at det ikke finnes fasitsvar innen kunst, men at mange tror de har det. Det er på tide å bryte med hierarkiske og konvensjonelle holdninger, og ta den lokale debatten videre fra spørsmål som «er dette kunst?» og «er det godt eller dårlig?» Jeg håper flere vil finne glede i å oppleve kunst med nysgjerrighet og utforskertrang. I BKFR finnes det også autodidakter (selvlærte; red. anm.) og halvstuderte røvere, og takk og pris for det! Hvis BKFR ønsker å være et levende og friskt bidrag til distriktets kunstmiljø, synes jeg en skal løfte fram at det finnes ulike måter å være kunstner på, og stimulere til mangfold både i bakgrunn, uttrykksform og debattklima.

Heldigvis er verden litt større der ute.

Det er på høy tid å hjelpe den fattige kunstneren opp fra skyttergraven og ut av offerrollen. Det kan være et privilegium å drive med det en er mest interessert i. Og en har mer makt og innflytelse enn mange er villige til å innrømme.

Jeg forbeholder meg retten til selv å definere hvem jeg er som menneske og kunstner. Og heldigvis er verden litt større der ute.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Dette er den nye trenden på Storhaug: - Jeg tror folk har savnet et slikt tilbud

  2. To bilister ble fotgjengere i løpet av én time

  3. Thon vil utvide Amfi Madla inn på Shell-stasjonen

  4. Nå vil han stramme inn igjen

  5. Bølger i kaffen kan være et dårlig tegn

  6. Millionerstatning etter byggetabber