De unges stemmer

KOMMENTAR: Spiser man lite kjøtt og reiser kollektivt, er det ikke sikkert at det fenger med partiledere som spiser store biffer på Facebook og heier på dieselbiler.

De unge er mer opptatt av klima, og stemmer på partier som har en uttalt klimapolitikk.
  • Hilde Øvrebekk
    Hilde Øvrebekk
    Kommentator
Publisert: Publisert:

I år er det første gang de som er født mellom 2000 og 2003 kan stemme i et stortingsvalg. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå utgjør denne gruppen 238.900 personer. Tar vi med personer opp til 24 år snakker vi om 426.900 av stemmene i høstens valg.

Dette er den såkalte generasjon Z, som Aftenbladet har omtalt i en serie artikler de siste to ukene.

Gunnar C. Aakvaag, professor i sosiologi ved Universitetet i Tromsø, sa til Aftenbladet i en av artiklene at han mener denne generasjonen «har noen kjennetegn som gjør at jeg har valgt å kalle dem for generasjon ulydig».

Han nevnte flere hendelser der de har vist sin opprørske side: Greta Thunberg og klimastreik, og George Floyd og Black Lives Matter.

Les også

Generasjon Z: Hva skjer når de skal stemme for første gang?

Klima og innvandring

Mange valgforskere mener at når denne generasjonen avgir sine stemmer, vil det dytte Norge i en mer rødgrønn retning. Det er mye på grunn av klimasaken og økt toleranse for innvandring.

Den siste undersøkelsen fra Norsk medborgerpanel viste at at 83 prosent i gruppen født etter 1990 mener at klimaendringene i stor grad er et resultat av menneskelig påvirkning.

Her er det et tydelig skille mellom de unge og de eldre generasjonene. For de som er født i 1959 og før er det bare 61 prosent som mener at klimaendringene er menneskeskapte, mens 65 prosent av de som er født mellom 1960 og 1989 mener det.

Mange unge mener at den generasjonen som styrer i dag ikke har gjort nok på klima.

Les også

Generasjon Z – skjøre som snøfnugg eller slitesterke opprørere?

Medlemmer

Også medlemsmassen i ungdomspartiene kan gi en indikasjon på hvilken vei de unge flytter seg.

Fremskrittpartiets Ungdom (FpU) har mer enn halvert medlemstallene sine på ti år, skrev NRK om i forrige uke. I 2010 hadde Fremskrittspartiets ungdomslag 1978 aktive medlemmer under 26 år. I 2020 var tallet 855, ifølge tall fra Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) og medlemstall fra ungdomspartiene.

Trenden er motsatt for MDGs ungdomsparti Grønn Ungdom. I 2013 hadde de 468 medlemmer, mens de i 2020 hadde 907 medlemmer.

Det stemmer godt med det som kommer fram i Norsk medborgerpanel om partitilhørighet og meninger om klimaendringer. Bare 23 prosent av Frp’s velgere mener klimaendringene er menneskeskapte, mens 96 prosent av MDGs velgere mener at dette er tilfellet.

Unge politikere

Også blant de unge politikerne har det skjedd et skifte de siste årene. For eksempel stod blant andre tidligere Unge Høyre-leder Sandra Bruflot bak et forslag til nytt partiprogram om å «gå gjennom og evaluere skatte- og avgiftssystemet for petroleumsnæringen for å gjøre endringer for å skjerme staten for økt risiko».

Nesten 100 landsmøtedelegater stemte for dette forslaget, som ble sett på som et oljekritisk forslag.

I Ap har de unge presset frem en mer offensiv klimapolitikk. Under landsmøtet i 2019 ble det for eksempel flertall for AUFs forslag om å ikke gå inn for konsekvensutredning av Lofoten og Vesterålen.

Les også

Viktigheten av kildekritikk

Les også

Åtte harde sannheter om å være ung i dag

Generasjonsgapet

Generasjonsgapet øker i en fart vi ikke har sett på svært lenge. Det mener en rekke sosiologer i boken Ungdommen, som kommer til høsten og som Aftenposten har omtalt.

De bekrefter at de unge er mer opptatt av klima og miljø. Samtidig er de mer liberale i synet på innvandring og mer sekulære enn den voksne befolkningen.

Oppslutningen om de store, etablerte partiene var høyere i valgene i 2011 og 2013, men i 2017 gikk de unge tydelig i rødgrønn retning. I forrige valg fikk de tre «miljøpartiene» SV, MDG og Venstre tilsammen 30 prosent av de unge stemmene, viste SSBs velgerundersøkelse.

Aftenposten har sammenstilt seks meningsmålinger fra i år, og har funnet at 28 prosent av de unge svarer at de ville stemt på SV, Venstre og MDG.

Les også

Lars Lea, leder av Sandnes og Gjesdal AUF: – Vi finner hatet overalt

Engasjement

Det politiske engasjementet blant unge har økt kraftig de siste 20 årene. I aldersgruppen 18–19 år var valgdeltakelsen i stortingsvalget i 2001 60 prosent, og i 2017 var den 72,7 prosent. For aldersgruppen mellom 20 og 24 år, økte den i samme periode fra 56 prosent til 64,3 prosent. Det er særlig etter 22. juli 2011 at det politiske engasjementet blant de unge har økt, ifølge forskere.

Som Aakvaag var inne på, har også andre forskere observert at sosiale medier spiller en større rolle for de unge. Det er ofte der de mobiliseres til aktivisme. De politiske partiene har også sett at de unge i dag er mer engasjert enn foreldregenerasjonen, og at de derfor må finne nye måter å engasjere denne velgergruppen på.

De forskjellige partiene har derfor ulike mediestrategier for å treffe de unge velgerne. Og det er sikkert lurt, fordi de vil treffe en del av ungdommen der.

Men det er ikke sikkert at det å tiltrekke seg unge velgere i seg selv ligger i hvilken plattform man bruker, om man bruker humor eller andre virkemidler. Er målet å få stemmene til de unge i dag, ligger nøkkelen nok heller i budskapet og sakene.

Les også

Venstre advarer mot rødgrønn næringspolitikk: – Vil kvele det grønne skiftet

Velge velgere

Guro Ødegård, sosiolog og instituttdirektør ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet, sa til NRK at «de politiske partiene blir nødt til å forholde seg til disse unge velgerne med et annerledes politisk verdisett enn eldre generasjoner».

Spiser man lite kjøtt, kjøper brukte ting og reiser kollektivt, er det ikke sikkert at det fenger med partiledere som spiser store biffer på Facebook eller som stiller seg opp i protest i Oslo og heier på diesel-biler.

Når generasjonskløften blir så stor vil det bli vanskelig for partiene å nå ut til alle velgerne, og noen partier må kanskje se seg nødt til å velge mellom yngre eller eldre velgere.

Dette er uten tvil noe som kommer til å prege politikken fremover, og det er noe de politiske partiene må ta innover seg. De unge kommer til å endre politikken.

Publisert:

Kommentator Hilde Øvrebekk

  1. Den nye regjer­ingen flytter makt fra Rogaland

  2. Innfør lønn basert på arbeids­erfaring også for stor­tings­politikere

  3. Skal du klemme, håndhilse eller danse på bordet? Kommer verden til å bli som før? Jeg skal i alle fall kaste munn­bindet

  4. Politikere, la ikke sel­skapers og interesse­gruppers egen­interesser lede dere inn i frist­elsen

  5. Mer olje­skepsis – Roga­land er ikke lenger anner­ledes­fylket

  6. Vi bør ikke bruke penger og ressurser på å reversere fylkes­sammen­slåinger

  1. Kommentator Hilde Øvrebekk
  2. Klima
  3. Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner
  4. Grønn Ungdom
  5. Generasjon