Lørdagsgodtets «grymma historia»: Grusom tortur av forsvarsløse psykiatriske pasienter

GJESTEKOMMENTAR: Den omdiskuterte sukkeravgiften har sannsynligvis medvirket kraftig til den svenske grensehandelen, men visste du at lørdagsgodtet også er svensk?

Publisert: Publisert:

Fra 1945 til 1955 fikk en gruppe sinnslidende i Sverige store mengder klebrig, svært sukkerholdig kost for å se om det ødela tennene. Den statsfinansierte og -godkjente torturen viste at det stemte. Foto: Riksarkivet i Sverige

  • Kristian Kise Haugland
    Filosof og pedagog
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Den norske sukkeravgiften har vært mye diskutert i det siste, og blir blant annet problematisert for dens innvirkning på grensehandel med Sverige. Du har kanskje fått med deg at sukkeravgiften blant annet har en helsemessig begrunnelse. Det du kanskje ikke vet, er at de vitenskapelige funnene som har bidratt til at vi nå vet hvordan sukker virker inn på folks tannhelse, har en ganske grotesk historie som også kommer fra Sverige.

I første halvdel av 1900-tallet var tannhelsen i de nordiske landene så dårlig at nær sagt hele befolkningen som fortsatt hadde tenner, hadde karies. I Sverige ble det opprettet en nasjonal tannhelsetjeneste i 1938, men det var lite kunnskap om hva som forårsaket dårlig tannhelse, og dermed også lite kunnskap om hvordan tilstander som karies og tannråte kunne forebygges.

Det store karieseksperimentet i Lund

Vipeholms sjukhus, et sykehus for sinnslidende, ble bygd som en militærleir i idylliske naturomgivelser. Senere ble det en videregående skole. Foto: Sydsvenska Medicinhistoriska Sällskap

Det ble antatt at det var en sammenheng mellom inntak av sukker og forekomst av karies, men dette hadde aldri blitt vitenskapelig bekreftet. Noen undersøkelser hadde blitt utført i fengsler og barnehjem, men disse studiene hadde ikke vært lange nok eller omfattende nok til å gi noen klare resultater. I Lund i Sverige lå imidlertid sykehuset Vipeholm, hvor det blant annet var en institusjon med rundt 1000 personer med «alvorlige utviklingsforstyrrelser og atferdsvansker». Dette ga gode forutsetninger for å gjennomføre en stor og kontrollert studie over tid av hvordan kosthold virket inn på tannhelsen.

I 1945 startet derfor en statlig finansiert og godkjent kostholdsstudie på Vipeholm, hvor kostholdet til både ansatte og pasienter ble registrert for å se etter sammenhenger mellom kosthold og karies. Etter to år ble det avgjort at de ansatte ikke lenger skulle være en del av eksperimentet, fordi det var for vanskelig å holde oversikt over de ansattes sukkerinntak.

Dette skulle vise seg å markere en overgang fra registrering av kosthold, til noe som i dag vel må anses som ren tortur. I 1947 gikk eksperimentet fra å være en registrering av sukkerinntak, til et mer kontrollert eksperiment. Et utvalg av pasientene fikk en kost som i hovedsak besto av en svært sukkerholdig og karamellaktig substans, som var utviklet spesielt for å sitte fast i tennene så lenge som mulig. I løpet av to år mistet rundt femti pasienter alle tennene sine. Ingen av pasientene eller deres pårørende fikk anledning til å avgi samtykke til deltakelse i eksperimentet.

Dette var en tid da gebiss var en vanlig konfirmasjonsgave.

Studien ble avsluttet i 1949, men det skulle gå noen år før resultatene ble publisert. Sukkerindustrien hadde bidratt både med finansiering og forsyninger av sukkertøy, og disse sponsorene var ikke særlig fornøyd med hvor skadelig det hadde vist seg at sukker var for tennene.

Da resultatene først ble offentliggjort i 1953, medførte dette betydelige endringer av hvordan man så på god tannhygiene. Det funnet som kanskje har satt størst spor etter seg her i Norden, er uttrykket «lørdagsgodis». Det viste seg nemlig at mye sukkertøy én dag i uken er mye mindre skadelig for tennene enn litt sukkertøy hver dag, og myndighetene justerte sine kostholdsråd deretter.

Fra et vitenskapelig perspektiv var Vipeholmstudien en kjempesuksess. For første gang hadde man klart å kontrollere kostholdet til så mange personer over tid, at det gikk an å få gode resultater, og resultatene ga myndighetene mulighet til å gi gode råd om kosthold og tannhygiene til befolkningen. Dette på en tid da gebiss var en vanlig konfirmasjonsgave.

Fra 1947 til 1949 smurte altså svenske vitenskapsmenn, på oppdrag fra den svenske stat, inn tennene til forsvarsløse og umyndiggjorte mennesker med karamell, for å se om tenne deres ble ødelagt av det. De etiske sidene ved disse handlingene ble ikke undersøkt før på 1990-tallet, noe som blant annet ledet til at den svenske handikappombudsmannen senere uttalte at overgrepene på Vipeholm ikke var verdt resultatene. Den systematiske torturen hadde blitt utført med den største selvfølgelighet, og resultatene ble i mange tiår regnet som en stor suksess og et betydelig fremskritt.

Pasientene ved sinnsykehuset Vipeholms hadde ingen mulighet til å motsette seg eksperimentene de ble utsatt for. Foto: Sydsvenska Medicinhistoriska Sällskap

Blant pasientene var også mange barn. Foto: Sydsvenska Medicinhistoriska Sällskap

Hvorfor stilte ingen spørsmål tidligere?

Vipeholmstudien er kanskje en historie om grusomme handlinger, men slett ikke en historie om grusomme mennesker. De som utførte eksperimentene var nok helt alminnelige folk, men de var autoriteter, og de hadde ansvar for mennesker som var både umyndiggjorte og avhengig av omsorg. Det Vipeholmstudien er et eksempel på, er hvordan voldsutøvelse er en konsekvens av enkelte maktstrukturer, slik at volden kan komme til å forekomme uavhengig av hvem det er som utøver makt.

Flere andre eksperiment har på utilsiktet vis har kommet til å illustrere den samme problemstilling. Av disse er fengselseksperimentet ved Stanford i 1971, tidligere omtalt av meg i Aftenbladet den 18. september 2017, nok det mest kjente.

I 1957 gikk de svenske myndighetene ut med en anbefaling om å bare spise godteri på lørdager. Historien bak får vi håpe aldri gjentar seg.

(Kristian Kise Haugland er landsleder i organisasjonen Mental Helse. Som gjestekommentator i Aftenbladet skriver han for egen regning. Red.mrk.)

Les også

Kristian Kise Haugland: «Hvorfor skjer overgrep i norske institusjoner?»


Publisert:

Les også

  1. Det er størrelsen det kommer an på!

  2. – Barn og energidrikker: Et risikofylt eksperiment sponset av kyniske markedskrefter

  3. Tilgangen på billig sukkerdop, ferdigmat og farseprodukt gjer at alle har råd til å eta seg feite og sjuke

  1. Kristian Kise Haugland
  2. Tortur
  3. Psykisk helsevern
  4. Tannhelse
  5. Sukker