På tide å tenke nytt om mobbing?

KOMMENTAR: Fremdeles er det rundt 50.000 barn og unge som blir mobbet på skolen i dag, og tallene går ikke ned. Er det på tide å se litt annerledes på hvordan vi kan forhindre dette?

Publisert: Publisert:
Hilde Øvrebekk
Kommentator

6,6 prosent av norske elever blir mobbet to til tre ganger i måneden eller oftere (illustrasjonsfoto)

Det er mange barn i dette landet som gruer seg til å gå på skolen.

Elevundersøkelsen for 2017 viste at 6,6 prosent av norske elever blir mobbet to til tre ganger i måneden eller oftere.

Dersom man overfører funnene fra undersøkelsen til alle elever i grunnskolen og videregående skole, betyr det at over 50.000 barn og unge opplever mobbing i skolen, ifølge Utdanningsdirektoratet. Det er mange.

– Vi har aldri hatt så mye informasjon om mobbing, men likevel går det ikke nedover, sa Ingrid Lund på Arendalsuka i august.

Hun jobber ved Pedagogisk utviklingssenter ved Universitetet i Agder og forsker på mobbing i barnehagen, og har forsket mer enn 20 år på mobbing. Lund mener vi må gripe problemet an på en annen måte enn vi har gjort til nå.

Mye tyder på at alle tiltakene skolene setter inn for å forhindre mobbing, ikke har hatt den ønskede effekten.

Les også

850.000 kroner i mobbe-erstatning

Holdninger, ikke bare handlinger

Hva kan vi gjøre annerledes?

Lund mener vi snakker for mye om handlinger, og om å sette inn tiltak i skolene for å forhindre disse handlingene. Men det som er det viktigste, mener Lund, er holdninger.

Og hun mener det begynner allerede i barnehagen. Lund har med seg en trapp opp på scenen for å illustrere dette. Det handler om å skape de rette holdningene helt fra lærer- eller førskolelærerutdanningen. Og så å ta disse med seg inn i barnehagene og skolene.

Det er viktig at de voksne observerer leken mellom barn og observerer det som skjer. Ingen skal stå og drikke kaffe og ikke følge med, mener Lund.

De helt små barna må tas på alvor. Det som oppfattes som mobbing, må ikke bagatelliseres med uttalelser som «de er jo bare barn».

Dette er ikke for å stemple barn som mobbere, men handler om å ansvarliggjøre de voksne rundt barna.

Les også

Hvor er tiltakene mot mobbing og ungdomsvold i Stavanger?

Hets

Hvordan vi snakker om hverandre og hvordan vi omtaler andre i media og sosiale medier har også en betydning for hva unge oppfatter som akseptabel oppførsel.

President Donald Trump og hans Twitter-meldinger der han angriper sine meningsmotstandere er ett eksempel.

Den siste tiden har vi også sett en ordbruk som ikke ligner noe i bompengedebatten. Personlig hets og sjikane, og drapstrusler, har blitt publisert på Facebook-gruppen «For vi som er imot bomringen i Sandnes og Stavanger».

Andre nettsteder og Facebook-grupper tillater også i økende grad at voksne mennesker snakker nedlatende til hverandre, og kommer med personangrep i stedet for å diskutere sak.

Det er lov å være sint, men er det greit å lære barn og unge at den type oppførsel mot andre er akseptabelt?

Les også

Mobbeombud om ungdomsvold-trenden: − Jobb med tilskuerne!

Alltid mobbing

I en artikkel i Utdanningsnytt i november 2017 uttalte psykolog Erling W. Rognli at vi må erkjenne at det alltid vil være mobbing.

Han mener at mobbing delvis ligger i oss fra naturens side, og at vi hele tiden må jobbe med å oppdra ungene våre til å bli skikkelige folk.

Rognli mener at i samfunn og grupper der det er greit med en aggressiv tone, er der det er best grobunn for mobbing. Høflighet og folkeskikk må læres, uttalte han. Mobbing dempes ved at vi mennesker har gode leveregler oss imellom.

Og da er det ikke bare barnehagen og skolen som har et ansvar. Vi som foreldre har et stort ansvar for å lære våre barn hvordan man behandler andre.

Les også

Krenkeparagrafen er problematisk, trugar rettstryggleik og arbeidsmiljø

Aggressive hjem

Mona Solberg ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Vest), Uni Research Helse i Bergen, har forsket på mobbing i grunnskolen.

Hun sa til Utdanningsnytt at det er ingen tvil om at familieforhold spiller inn når det kommer til mobbing. Aggressive hjem fostrer aggressive barn.

Har du for eksempel tenkt på hvordan det påvirker barns holdninger dersom du ved middagsbordet sitter og høylytt kritiserer andre personer og kaller dem stygge ting? Når du latterliggjør noen som ikke har de samme meningene som deg, eller som ikke har tatt de samme valgene som deg i livet, foran barna?

Eller når du banner og steiker til andre bilister når du er ute og kjører bil og barna sitter i baksetet? Da lærer du barnet ditt at dette er en helt grei måte å snakke til og å oppføre seg mot andre.

Les også

Foreldre fortviler over utrygg skolehverdag

Grenser

Forskning viser også at dersom vi som foreldre ikke klarer å sette skikkelige grenser for barn, kan dette også føre til at barn tenker at det er greit å mobbe andre. Gjennom ikke å korrigere vil ikke barnet lære konsekvensene av sine handlinger.

Noen foreldre er nok fornøyde med at deres barn er et av de populære barna. Men da er det også viktig å følge med, for å finne ut om ditt barn kan være den som står bak mobbingen.

Status, makt og popularitet hos jevnaldrende er nemlig også en viktig drivkraft bak mobbingen, ifølge Solberg.

Andres barn

I fjor høst skrev Kristin Oudmayer i UNICEF Norge en kronikk i Drammens Tidende. Oudmayer har skrevet flere bøker om mobbing.

Hun mener at skal vi som voksne ta aktivt ansvar for å forebygge og stoppe mobbing, må vi tørre å gripe inn, og vi må også bry oss om andres barn.

«Barns trygghet og tilhørighet handler om hva vi voksne gjør og ikke gjør. Hvilke holdninger vi legger for dagen, hvordan vi behandler oss selv og hvordan vi takler uenighet og annerledeshet,» skriver hun.

Den nye mobbeloven, som ble innført i fjor, er et godt utgangspunkt for forbedring, mener Lund.

Men det er en fallitterklæring å skyve hele ansvaret over på skolen. Så lenge 50.000 barn og unge ennå blir mobbet, må vi prøve alle mulige måter som kan hindre at dette skjer. Da har vi alle et ansvar.

Publisert: