Om politikk og pølsefest

Den som finner ut hvordan politikk og pølser blir til, vil aldri seinere få en rolig natts søvn, heter det. Det er heller ikke særlig pent å se hvem som spiser pølser med politikerne, kan jeg gjerne tilføye.

Publisert: Publisert:

Arbeiderpartiet hangler videre, og om en snau måned er det duket for landsmøte. Trond Giske (til venstre) er ute av ledelsen, og nå er han også ute av landsstyret igjen. Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

  • Harald Birkevold
    Kommentator
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Køen av profilerte journalister og kommentatorer på vei inn til øl- og halalpølsebursdagsfesten til Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik og hennes nye kjæreste, den tidligere politiske reporteren Kristian Skard, burde sikkert ikke overrasket meg. Skard, som var den første som omtalte varslingene mot Trond Giske som til slutt førte til Giskes fall som nestleder og finanspolitisk talsmann i Ap, sluttet i Dagens Næringsliv da han ble sammen med Tajik, og jobber nå - selvfølgelig - som pr-rådgiver.

Men, akkurat som jeg tenkte da jeg så det sju sekunder lange beviset på at Trond Giske ikke kan danse, det var noe med timingen her. Giske burde selvsagt sagt nei da han ble budt opp til dans. Hadde han gjort det, hadde han vært på vei inn i Arbeiderpartiets landsstyre nå.

Hurra for deg

Mine kolleger i Oslo-pressen burde også sagt nei til å gå og synge bursdagssangen for kjæresten til Giskes argeste motstander, men foreløpig er det ingen til venstre for skrullehøyre som har krevd deres avgang. Verken Dagbladets Marie Simonsen, halve politisk avdeling fra VG, politisk redaktør Kjetil B. Alstadheim i Dagens Næringsliv, eller kommentator Hege Ulstein fra Dagsavisen har så vidt jeg har fått med meg uttrykt at det er noe som helst betenkelig med så nær omgang mellom politikere og journalister som deltakelsen på denne festen kan tyde på.

Mye tyder på at de rett og slett ikke er i stand til å forstå hvordan dette ser ut. Oslo er en berusende boble som gjør at mange av dem som deltar i spillet rett og slett mister gangsynet. Vaktbikkja blir til en parfymert puddel.

Forskjell på fest

Dette skal ikke forstås som at jeg mener at journalister skal ligge unna enhver sosial sammenheng hvor de kan risikere å treffe maktmennesker. Tvert imot. Både politiske partier, bedrifter, interesseorganisasjoner, offentlige etater - og pressen selv, arrangerer sammenkomster som det kan være både nødvendig, interessant og morsomt å delta på.

Men bursdagsselskaper? Utdrikningslag? Hytteturer? Barnedåp? Bryllup? Da nærmer man seg faretruende det helt private. Og da bør det ringe en bjelle både her og der.

Hånlatteren

Det er ikke pent å se på, når kritikk av VGs elendige journalistikk på Giskes dansevideo blir latterliggjort av de samme kommentatorene og journalistene som tydeligvis pleier vennskapsforbindelser med Giskes rivaler. Det er ikke pent å se på at VGs tidligere politiske kommentator Frithjof Jacobsen og hans nye kjæreste, sentralstyremedlem Jette Christensen i Ap, prøver å bløffe når en reporter fra Nettavisen spør dem om de er på vei til festen. (VG har seinere bekreftet at «Jette og Joffen» var på pølsefesten, de også).

Det er fullstendig åpenbart at Giske-saken handlet og handler om to forhold; på den ene siden Giskes mangeårige og upassende oppførsel som har gjort at Arbeiderpartiet har konkludert med at han ved flere anledninger har brutt partiets retningslinjer mot seksuell trakassering, og på den annen side en uforsonlig maktkamp, konkretisert ved isfronten mellom Giske og Tajik. De to har vært som hund og katt helt siden Tajik ble valgt inn som nestleder ved siden av Giske, som representerer partiets venstreside, Trøndelag og EU-motstand.

Skyttergraver

Det er smått utrolig at de som våger å antyde at behandlingen av Giske i kjølvannet av dansevideoen også har noe med den partiinterne maktkampen å gjøre, blir stemplet som reaksjonære og kvinnefiendtlige. Men der er vi nå. Det har blitt en tankeforbrytelse å ha mer enn én tanke i hodet. Som sjefredaktør i Klassekampen, Mari Skurdal, sier det:

«... i en polarisert debatt fins det tydeligvis bare ett rett ståsted og lite rom for ettertanke. Krav om enighet kan være farlig fordi det gjør det lettere å trykke saker med svakt grunnlag. I Sverige ble flere av fjorårets metoo-saker felt i svenske PFU fordi de rett og slett ikke stemte. Det er når mediedrevet er sterkest og skurkerollen soleklar at det er verdt å være varsom».

Kritikere finnes

Disse betraktningene mine er ikke originale, det er heldigvis en rekke kommentatorer og samfunnsdebattanter som har tatt tak i det nærmest incestuøse forholdet mellom den politiske eliten og de store Oslo-redaksjonene. Blant andre bloggeren, Mina Ghabel Lunde, nyhetsredaktør Erik Stephansen i Nettavisen, Rødt-politiker Mímir Kristjánsson og kommentator Skjalg Fjellheim i Nordlys.

Men det er viktig å diskutere det likevel. Blant annet kan det være nyttig å vende blikket mot seg selv.

Selvangivelse

Også Aftenblad-journalister har venner, hvor utrolig det enn kan høres. Noen av oss har til og med kjærester. Mange av disse vennene og kjærestene har også jobber og verv.

For mange år siden, da jeg jobbet som næringslivsreporter, var min kompis Aslak Sira Myhre bystyrerepresentant i Stavanger for Rødt. Da var jeg glad for at jeg ikke jobbet med politikk. På den annen side intervjuet jeg hans far Eldar, som i mange år var styremedlem i Kværner, både titt og ofte. Jeg tror ikke at journalistikken min om striden mellom Aker og Kværner ble preget av dette vennskapet, men jeg er kanskje ikke den rette til å vurdere det?

Egen pølsemaker

Det kan late til at en viss avstand til Oslo-gryta er en fordel. I Aftenbladet har vi i tillegg den fordelen at vi har kontorer like ved landets beste pølsemaker. Vi kan altså kjøpe pølsene våre sjøl før vi går hjem og tenker videre på hvordan politikk - og politisk journalistikk - blir til.

Publisert:

Kommentator Harald Birkevold

  1. Bygdedyret har våknet fra vinterdvalen. Nå er det på tide å få det til å gå og legge seg igjen

  2. Etablerte medier kappes om å gi disse kyniske selgerne oppmerksomhet

  3. Ja, dyr vil lide

  4. Rogfast er utsatt på ubestemt tid, og takk for det

  5. Det er jammen ikke lett å slåss mot «eliten» når den omfatter ledelsen i ditt eget parti

  6. Føling i fjæra

  1. Kommentator Harald Birkevold
  2. Politikk
  3. Seksuell trakassering
  4. Journalistikk
  5. Arbeiderpartiet (Ap)