Hvorfor sponser vi kryptovaluta?

KOMMENTAR: Utvinning av kryptovaluta, som bitcoin, krever vanvittig mye strøm og produserer ingenting av verdi for samfunnet. Hvorfor gir norske myndigheter økonomiske fordeler til selskaper som driver med dette?

Publisert: Publisert:

Bitcoin er den største og mest kjente kryptovalutaen. Å utvinne kryptovaluta krever enorme mengder strøm. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix (illustrasjonsbilde)

  • Hilde Øvrebekk
    Kommentator
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Nye datasentre kan utløse forbruk på over 60 TWh per år, skrev Europower, et nyhets- og analysebyrå for kraftbransjen, tidligere denne måneden. Beregningen er basert på forespørsler Statnett har fått fra selskaper som planlegger å bygge nye datasentre her i landet. Det er nok ikke realistisk å tenke seg at alle disse prosjektene blir noe av.

Men dersom bare halvparten realiseres og disse benytter seg av halvparten av den forespurte effekten, vil det innebære et strømforbruk på 15 TWh årlig, ifølge Europower. Det er betydelig høyere enn Norges vannsdrags- og energidirektorats (NVE) forventninger. De antar at økt strømforbruk knyttet til datasentre bare vil utgjøre 1,2 TWh i 2020 og 3,5 TWh i 2035.

Les også

– Vi er midt i en energirevolusjon

97 prosent rabatt

Både Abelia, IKT Norge og Energi Norge har jobbet for å få datasentre hit.

Den norske regjeringen har også latt seg begeistre. I land som Sverige og Danmark var vilkårene for å opprette et datasenter mye bedre, og inn flyttet giganter som Amazon, Google og Apple. Norge skulle også få en del av denne kaka, mente regjeringen. Derfor gjorde de det svært lukrativt for datasentre å etablere seg her i landet. I 2016 reduserte regjeringen avgiften på elektrisk kraft til datasentre.

Mens vanlige husholdninger, bedrifter og offentlig sektor betaler 16,58 øre per kilowattime, må produsentene av disse sentrene bare ut med 0,48 øre per kilowattime.

Men det er ikke nødvendigvis Google og Apple som kommer til Norge. En rekke selskaper som driver med utvinning av såkalt kryptovaluta, har nemlig meldt sin interesse for å etablere seg her i landet.

Hva er så problemet med dette?

Les også

Bitcoin-skaper på Forus har problemer

Les også

Alle «Franks» datamaskiner graver etter digitalt gull

Vanvittig mye strøm

Det er svært komplisert å forklare hvordan utvinningen av kryptovaluta foregår. Det er heller ikke poenget her. Poenget er at det krever vanvittig mye strøm.

  • Her kan du lese om hvordan utvinningen av kryptovaluta virker (ekstern lenke)

Ifølge en studie utført av Alex de Vries − «Bitcoin's Growing Energy Problem», som ble publisert i forskningsjournalen Joule i mai − bruker utvinnerne av den mest kjente kryptovalutaen bitcoin i dag minst 2,6 GW. Det er nesten like mye som hele Irlands strømforbruk.

De Vries mener dette kan stige til 7,7GW før slutten av dette året. Det vil i tilfelle utgjøre nesten en halv prosent av verdens energiforbruk.

Blant de kryptovalutaprodusentene som vil satse i Norge, er Kryptovault. Dagens Næringsliv skrev i august at de vil satse på bitcoin i Glomfjord og Sauda. Begge steder skal kapasiteten være på 80 megawatt, og Kryptovaults totale kapasitet blir på 217 megawatt.

Dette tilsvarer, ifølge Statnett, hele Stavangers strømforbruk.

Les også

Kryptovault vil etablere datasenter i Sauda

Ikke nok strøm

Den svenske næringslivsavisen Dagens Industri skrev tidligere i år om bitcoin-utvinnere som valfarter til Island etter at landet la til rette for etableringen av datasentre. Dersom alle prosjektene blir noe av, er det fare for at landet ikke har nok strøm, uttalte Jóhann Snorri Sigurbergsson, ansvarlig for forretningsutvikling i det islandske energiselskapet HS Orka, til BBC.

NVE antar at Norges kraftoverskudd vil øke fra rundt 5 TWh i dag til omtrent 15 TWh i 2030. I praksis betyr dette at dersom de foreslåtte datasentrene kommer opp i et strømforbruk på 15 TWh årlig, vil hele dette kraftoverskuddet bli spist opp.

Redaktør i High North News, Arne O. Holm, påpekte i NRK Ytring det ulogiske i at staten gjennom Enova har brukt milliarder på energiøkonomisering, for så å gi avgiftsfritak til en næring med enormt energiforbruk.

Les også

Rogalendinger tjener seg nå rike på bitcoins - men vil eventyret vare?

Les også

Sør-Korea innfører nytt system for bitcoinhandel

Når vi risikerer at hele kraftoverskuddet skal gå til utvinning av kryptovaluta, hvor skal strømmen til alt det andre komme fra?

Vindmøller for bitcoin?

Men det er ikke bare energiøkonomiseringen som er ulogisk. Vi bygger ut norsk natur med vindmøller for å få mer strøm. NVE antar at innen 2030 vil det bygges rundt 15TWh ny vindkraft.

I tillegg bygger vi nye utenlandskabler, vil at flere skal kjøre elbil, planlegger el-ferjer langs hele kysten og ønsker at olje- og gassinstallasjonene på norsk sokkel skal elektrifiseres.

Når vi risikerer at hele kraftoverskuddet skal gå til utvinning av kryptovaluta, hvor skal strømmen til alt det andre komme fra? Skal vi da varme opp husene våre med kullkraft fra Tyskland, eller med kjernekraft fra Storbritannia? Vil vi ikke da også bidra til at CO₂-utslippene globalt går opp?

Skatt Vest har vært kritisk til den reduserte el-avgiften til datasentre. De skrev i et brev til Skattedirektoratet at det er en svært uheldig konsekvens at det er kryptovalutaselskapene som skal nyte godt av dette.

«Det produseres så vidt skattekontoret kan bedømme ingenting av verdi for samfunnet for øvrig», skrev Skatt Vest. Svaret var at det verken finnes regler eller retningslinjer for hva et datasenter kan brukes til.

Les også

Norsk natur må vike for å gjøre Europa grønnere og tyske pensjoner tryggere

Les også

Bare i Rogaland kan det bli 27 vindparker

Glemte konsekvensene

I dag opererer mange bitcoin-utvinnere i land som Kina og USA, der de har fått billig strøm fra vannkraftverk som ikke er koblet til det nasjonale nettet. Men i USA har nå nettselskapene begynt å prise strømmen høyere eller stenge ute kryptovaluta-utvinnerne.

I Kina har myndighetene ødelagt flere av disse anleggene, eller koblet dem til det nasjonale nettet. Da begynner kryptovalutaprodusentene lete etter muligheter i andre land der de kan få strømmen billigere.

Det er ingen grunn til at vi her i Norge skal gi lukrative fordeler til selskaper som ikke skaper noen verdier for samfunnet, som kan gi oss forbrukere økte strømpriser, og som bruker opp hele kraftoverskuddet vårt til ingenting.

Regjeringen har latt seg forføre av tanken på datasentre, men glemte å se på konsekvensene.

Venstres finanspolitiske talsmann, Abid Raja, ba nylig sin egen regjering innføre full elavgift for rene bitcoin-fabrikker. Det er absolutt noe den bør vurdere.

Publisert:

Kommentator Hilde Øvrebekk

  1. Koronaen tar ikke ferie. Vi kan ikke bare gi blaffen

  2. – Kanskje dette på en måte er de introvertes «hevn»

  3. – Når vi slutter å stole på forskning, er vi på ville veier

  4. Olje og klima er ikke motsetninger

  5. – Frp’s politiske U-svinger

  6. 3,6 milliarder til grønn omstilling er «peanøtter»

  1. Kommentator Hilde Øvrebekk
  2. Energi
  3. Vannkraft
  4. Miljøvern
  5. Utbygging