Fritidspolitikerne er demokratiets ryggrad

GJESTEKOMMENTAR: De få politikerne vi kan navnet på og kjenner igjen, jobber med politikk på hel­tid. De utgjør en svært liten andel av våre folke­valgte, men får nesten hundre prosent av opp­merk­som­heten i mediene. Hvem er de andre politikerne?

Høsten 2019: Kommunedirektør Per Kristian Vareide presenterer sitt forslag til 2020-budsjett for Stavangers nyvalgte kommunestyre. På de fremste benkene noen kjente fjes, bakover i salen det store flertallet som driver politikk ved siden av å jobbe, og som har fått en enorm mengde sakspapirer å sette seg inn i på fritiden.
  • Trond Birkedal
    Trond Birkedal
    Skribent
Publisert: Publisert:

De siste årene har avsløringer om monster­lønn, pendler­boliger og reise­regninger vært det vi forbinder med politikergjerningen. Samtidig er det 10.500 folkevalgte som får betalt i knapper og glansbilder, som aldri har vært i nærheten av en pendlerbolig og som sjelden sender reiseregninger. Dette er fritidspolitikerne, de som driver med politikk i tillegg til en «vanlig» jobb. De er demokratiets ryggrad.

Av 67 medlemmer i Stavanger kommunestyre driver 14 med politikk på heltid. Det vil si at 53 av medlemmene driver med politikk i tillegg til ordinær jobb. For enkelhets skyld kan man skille disse gruppene ved å bruke betegnelsene heltidspolitiker og fritidspolitiker.

Hva gjør en folkevalgt?

Når man er folkevalgt, sitter man ofte i både kommunestyret og et fagutvalg. Man har vanligvis politiske utvalg som følger tjenestestrukturen i kommunen, slik at man har et utvalg for skole/barnehage/oppvekst, et for helse/sosial/omsorg og så videre.

Det første som skjer etter at man er folkevalgt, og kommunestyret har valgt hvem som skal sitte i de forskjellige utvalgene, er at man får innkalling til opplæring. Partigruppene har egne skoleringsopplegg for sine folkevalgte, men også de forskjellige utvalgene pleier å samles for å lære litt om hva de har ansvar for – det er rolleavklaringer og å bli bedre kjent med hverandre.

Tove Frantzen i Sandnes Venstre med sakspapirer til bystyret og utvalg for tekniske saker i 1999. Store mengder sakspapirer er altså ikke nytt.

En vanlig måned for en fritids­politiker inne­bærer at man før møtet i fag–utvalget får til­sendt saks­papirer fra kommune­administrasjonen. Der skal informasjonen man trenger for å gjøre et vedtak ligge ved. Saks­papirene varierer fra et par hundre sider til flere tusen. Her er det både fakta om saken, historikk og kommune­direktørens vurdering og an­befaling.

En del politikere søker informasjon utenom sakspapirene, eksempelvis ved å sjekke med personer, organisasjoner eller andre som blir berørt av saken. Når man så har lest og hentet inn den informasjonen man trenger, møter man sine partikollegaer for å diskutere saken og finne ut hva partiet skal mene. Deretter har man kanskje kontakt med de andre partiene for å se om man kan komme frem til en enighet eller å få flertall for sitt syn. Til sist møter man på det formelle møtet i utvalget, fremmer forslag, argumenterer og diskuterer med de andre politikerne.

I tillegg kommer tilsvarende prosess før møter i kommunestyret. Da skal man lese sakspapirer som kommer fra andre utvalg enn det man selv sitter i. I tillegg bruker man litt tid på kontakt med innbyggerne, enten ved å svare på e-poster, telefoner eller delta i diskusjoner i sosiale medier.

Syting og klaging på dem
som faktisk stiller til valg,
er direkte frekt – når man selv
ikke gidder å prioritere det.

Hva tjener de?

Dersom man er medlem av et hovedutvalg, vil man i Stavanger kommune få rundt 40.000 kroner per år om man deltar på alle møtene. I tillegg har man 2820 kroner per møte i kommunestyret. I år er det planlagt ni møter i kommunestyret.

Det vil si at om man deltar på alle møter i hovedutvalget, og alle møter i kommunestyret, tjener man rundt 65.000 kroner i året før skatt, cirka 40.000 etter skatt. Dette skal dekke alt arbeidet man gjør som folkevalgt, inkludert befaringer, sakspapirer, undersøkelser, henvendelser fra innbyggerne, interne møter og de formelle møtene.

Slutt å syte!

Poenget med all denne informasjonen er å vise at politikerne ikke er en ensartet gruppe. Det er stor forskjell på om jobben er å lese sakspapirer og gå på møter, eller om det er noe man gjør i tillegg til en ordinær jobb.

Det nærmer seg valg, og alle partiene er i gang med å sette opp lister med kandidater til kommunestyrene som skal velges neste år. Når folk klager til meg om hvor ubrukelige politikerne er, og at politikerne ikke forstår noe, pleier jeg å avslutte diskusjonen ved å be dem stille til valg selv, dersom de mener de kan gjøre en bedre jobb. Da blir det fort stille, og det mumles frem unnskyldninger om manglende tid og kapasitet.

Jeg mener oppriktig at syting og klaging på dem som faktisk reiser seg opp av sofaen, melder seg inn i et parti og stiller til valg, er direkte frekt – når man selv ikke gidder å prioritere det. Da har man egentlig bare med å være takknemlig for at noen faktisk påtar seg disse oppgavene. Så får man heller være uenig i politikken de fører.

Kommentarfeltene i avisenes nettartikler renner over av stygge karakteristikker av politikere, som oftest skrevet av folk som aldri selv har løftet en finger for å gjøre samfunnet bedre.

De fleste politikerne er helt vanlige folk, med vanlige jobber, barn som skal på ballett og bortekamp mot Staal på Jørpeland, og som har de samme bekymringene som alle andre. Forskjellen er at de faktisk gjør en innsats for å bedre lokalsamfunnet sitt. De er ryggraden i demokratiet vårt, og jeg digger dem alle sammen.

Dersom du heller vil bli folkevalgt selv, er det ikke for sent. Alle partiene blir glade for å få nye medlemmer som vil gjøre en innsats. Ta kontakt med partiet som passer for deg, og meld deg til tjeneste!

  • Les også: «Politikerne graver sin egen grav med sin egen bruk av penger»

Publisert:
  1. Gjestekommentar
  2. Trond Birkedal
  3. Lokalpolitikk
  4. Demokrati

Mest lest akkurat nå

  1. E39: Køer etter påkjørsel bakfra på Vikeså

  2. Barna lå og sov da det begynte å brenne: – Vi har vært svinheldige

  3. Nå er det slutt for «oljemesså»

  4. Jonas Gahr Støre mener at folk flest ikke forstår strømkrisa. Han har litt rett i det

  5. Utslitte turister får hjelp ned fra fjellet

  6. Fem boliger i rekkehus totalskadd