Lettelse, sjokk og raseri

KOMMENTAR: Ny DNA-teknologi kan ha løst Birgitte-saken. I så fall vil det være en lettelse. Men veien fram dit har vært brolagt med mange feil og mange vonde opplevelser.

Her ble Birgitte Tengs funnet 6. mai 1995.
  • Harald Birkevold
    Harald Birkevold
    Kommentator
Publisert: Publisert:

26 år etter at Birgitte Tengs ble drept, er en mann i 50-årene nå siktet for drapet. Samme mann mistenkes for å ha drept Tina Jørgensen fem år seinere. Dette er intet mindre enn en sensasjonell utvikling. De to uløste drapene har vært et mareritt for de pårørende, en lang motbakke for politi og påtalemyndighet og en kilde til vedvarende oppmerksomhet, ryktespredning og sensasjonshunger hos den jevne mann og kvinne.

Politiinspektør Lars Ole Berge, som leder etterforskningen i Birgitte-saken, viste ikke mange følelser og holdt kortene tett til brystet da han to timer før den siktede mannen i 50-årene skulle framstilles for varetektsfengsling orienterte pressen om utviklingen.

Fetterens mareritt

Likevel må dette utløse en blanding av lettelse og fortvilelse hos politiet. Har de nå rett mann, kan et langt og frustrerende kapittel lukkes. Men også frustrasjon: For den siktede har vært en del av etterforskningsmaterialet i Birgitte-saken i mange år.

For Birgitte Tengs’ fetter, som ble frikjent i lagmannsretten i 1998 i drapssaken som ble reist mot ham, men likevel dømt til å betale erstatning til hennes foreldre, er denne dramatiske utviklingen selvsagt også en ytterligere bekreftelse på at etterforskningen og tiltalen mot ham var sterkt kritikkverdig og at erstatningsdommen var et slag i ansiktet.

Nekter for alt

Årsaken til at politiet valgte å pågripe mannen akkurat denne uka, ligger i samarbeidet de har hatt med rettsmedisinsk institutt i Innsbruck, Østerrike. Det er dette instituttet som har analysert DNA-sporene fra drapet, og som nå har konkludert med at det ikke er mer å hente ut fra disse sporene. De har gjort det de kan. Dermed trengte ikke politiet vente lenger på nyheter fra Innsbruck.

Politiet - og tingretten som sa ja til ransakelse og pågripelse - mener altså at de nye DNA-opplysningene gir skjellig grunn til å mistenke mannen for drapet på Birgitte Tengs.

Mannen er altså også mistenkt, men ikke siktet, for drapet på Tina Jørgensen, som ble funnet drept i en kum ved Bore kirke i Klepp 24. september 2000. Mye teknisk materiale fra Tina-saken er destruert av politiet. Tenk om det materialet også hadde kunnet bli analysert på ny nå?

Mannen nekter selv for å ha noe med verken Birgitte- eller Tina-saken.

Kjent i lang tid

I journalist Erlend Frafjords bok om drapet på Tina er mannen som nå er siktet, omtalt over flere sider. Det går fram at han har hatt en lang historie med avvikende seksuell adferd og angrep mot kvinner. Han er straffedømt og har vært innlagt på psykiatrisk sykehus.

I journalist Bjørn Olav Jahrs bok om Birgitte-saken er mannen også mye omtalt.

Det er med andre ord ikke en fullstendig ukjent person som nå er siktet. Tvert imot. Men politiet har hatt en veldig vanskelig jobb. Det har manglet sikre tekniske bevis, det har manglet vitner, og mannen nekter selv enhver befatning med sakene. DNA-gjennombruddet har endret dette.

Det er kjent fra før at mannen befant seg på Karmøy/Haugalandet i tidsrommet da Birgitte ble drept i 1995, og at han oppholdt seg i Stavanger da Tina ble drept fem år seinere. Han har blitt avhørt som vitne i begge sakene.

Cold Case

Grunnen til at mannen ikke også er siktet for drapet på Tina Jørgensen, er helt sikkert knyttet til mangel på tekniske bevis. Det kan hende at politiet håper at mannen etter hvert skal tilstå Birgitte-drapet dersom han konfronteres med overveldende DNA-bevis. Og at dette kan gjøre det lettere å få ham i tale også når det gjelder Tina-saken. Men politiet er selvsagt også på jakt etter andre bevis.

Tiden som går er en faktor som jobber mot politiet. Det som har skjedd nå, er et resultat av at det for fire år siden, i 2017, ble besluttet å gjenoppta etterforskningen etter innspill fra den såkalte «Cold Case-gruppen» i Kripos. Uten dette initiativet, og de ressursene som dermed ble satt av, ville et slikt gjennombrudd være vanskelig å se for seg.

En siktelse er ikke det samme som en fellende dom. Vi vet av bitter erfaring at andre personer på ulike tidspunkter har vært knyttet til de to sakene. Politiet har tatt feil før. Likevel er det så klart sterke følelser som settes i sving.

Triumf og tragedie

For de pårørende i de to sakene vekkes igjen håpet om å endelig kunne få svar. For dem som tidligere har vært i politiets søkelys og siden har måttet leve med rykter og teorier, stiger håpet om å kunne renvaskes en gang for alle. For dem som har engasjert seg i saken, kanskje særlig for advokater som Arvid Sjødin, må utviklingen framkalle en blanding av triumf og sterk frustrasjon over at det har tatt så mange år å komme hit.

Skulle denne etterforskningen lede fram til en fellende og rettskraftig dom, vil det selvsagt være en enorm lettelse for svært mange. Og en stor fjær i hatten for gruppen i Kripos som har ansvaret for «Kalde saker».

Men de mange vendingene disse sakene har tatt, viser også hvor formidabel, nesten umulig, oppgaven kan være for politiet i de sakene hvor det er mangel på holdbare tekniske bevis og solide vitner. Slik saken framstår i dag, hviler nå løsningen på de teknologiske framskrittene som er gjort i et laboratorium i Østerrike.

Publisert:

Tina Jørgensen- og Birgitte Tengs-saken

  1. Politiet mangler frem­deles til­gang til spor på nettet

  2. Politiet har også fått treff på siktedes morslinje

  3. Siktede i Birgitte-saken ble spurt om hvor han var da Tina Jørgensen ble drept

  4. Politiet bekrefter i brev at fetteren er ute av saken

  5. Politiet: – Siktede har opp­gitt uriktige epost-passord

  6. Birgitte-siktede må fortsatt sitte fengslet: – Han er naturlig nok skuffet

  1. Tina Jørgensen- og Birgitte Tengs-saken
  2. Kommentator Harald Birkevold
  3. Tina Jørgensen
  4. Birgitte-saken
  5. Drap