Alt blir bra!
KOMMENTAR: Endelig er dagen her. Skal du klemme, håndhilse eller danse på bordet? Kommer verden til å bli som før?
- Hilde ØvrebekkKommentator


12. mars i fjor ble hele verden snudd på hodet da landet stengte ned. Det ble hamstret mel, gjær, dopapir og alkohol. Folk var klare for å stenge seg inne. Det var litt som en science fiction-film, og litt koselig på samme tid.
Brødbaking, puslespill, konserter på TV, fotball fra Færøyene og hjemmeskole med turer ut for å ta bilder av natur og ender. Kuriøst og litt skummelt.
Men så slo alvoret inn. Hvor lenge skulle vi bli i disse hulene fylt med hjemmekontor og dager som virket som de var tatt rett ut av filmen «Groundhog day», der Bill Murray opplever den samme dagen om og om igjen? Hvor lenge skulle det bli til man skulle våkne til en dag som føltes ny?
Plutselig ble puslespillet på 5000 brikker helt uoverkommelig. Og konsertene på TV bare var en påminnelse om at man satt der helt eller nesten alene. Sangene fra balkongene i Italia stilnet.
Det var ikke koselig lenger.
Ventetid for barn og unge oppe i 70 dager. Rekordmange ble innlagt i juli og august
562 dager
562 dager og 208 koronapressekonferanser senere åpner landet igjen. Statsminister Erna Solberg sa at dette er noe som kommer til å prege oss resten av livet. Og det har hun nok helt rett i.
Mange har hatt korona, og sliter med ettervirkninger av sykdommen. Og mange har fått psykiske plager de ikke hadde tidligere.
En studie Universitetet i Oslo gjorde i mai i fjor viste at angst- og depresjonssymptomer hos voksne var nærmere tredoblet under koronatiltakene. Samtidig mottok Kirkens SOS dobbelt så mange samtaler som omhandlet selvmord enn før tiltakene.
Rapportene om konsekvensene koronapandemien har hatt på folks psykiske helse har kommet på løpende bånd.
Asle Hoffart, seniorforsker ved forskningsinstituttet Modum Bad og professor i psykologi, har ledet et arbeid der de har målt hvordan restriksjonene har slått ut på folk.
På NRK nyhetsmorgen fredag sa han at det de har registrert er at det har vært en veldig høy grad av symptomer både på depresjon, angst og ensomhet. De fant at de som hadde et lavt nivå av depresjon før pandemien og som utviklet et høyt nivå under de tre første månedene av nedstengningen, har opprettholdt dette nivået hele pandemiperioden.
«Det ser ut som om det er noe som skjedde i de tre første månedene», sa Hoffart.
Stadig flere unge sliter psykisk, ordføreren lover tiltak
Verden som før?
Studenter har sittet alene på hyblene sine, undervisning har skjedd digitalt på både videregående skoler og ungdomsskoler, helt eller delvis. Mange unge sliter psykisk, og det er urovekkende. Mange av de voksne har vært på hjemmekontor, helt eller delvis, i halvannet år.
Det gjør noe med et samfunn, og det gjør noe med menneskene i det samfunnet. Når vi nå skal åpne opp, hvor lenge tar det før verden er som før. Kommer den noen gang til å bli det?
Kommer vi til å håndhilse igjen? Kommer vi til å klemme mennesker vi egentlig ikke står så nær? Kommer vi til å stimle oss sammen på en konsert eller i en bar?
Jeg håper det. Jeg håper QR-kodene forsvinner, og at vi kan gå til baren og kjøpe noe å drikke. Og samtidig komme i snakk med noen man ikke kjenner eller som man kjenner litt fra gammelt før. Uten å bli fortalt at det ikke er lov.
Jeg håper at ungdom kan ha fester der ikke politiet dukker opp fordi de er for mange til stede. Og at barn igjen kan få oppleve å være på cup eller stevner med tusenvis av andre barn.
Jeg håper folk kommer seg på jobb igjen og møter kollegaer og drøser ved kaffemaskinen og utveksler ideer. Det er fint at pandemien har vist at vi kan ha et litt mer fleksibelt arbeidsliv, men bedriftene må ikke bruke dette til å tvinge folk til å være på hjemmekontor for at de skal spare penger. De gode ideene kommer ikke av at alle sitter hjemme alene.
For folk trenger folk. Både i privat sammenheng og på jobb.
Helsesjefen ønsker klarere råd om forkjølelse
Alt blir bra!
Det blir mange utfordringer også framover når vi skal reparere skadene fra pandemien, både på psykisk helse, økonomisk, på arbeidsliv, i utdanning og på fysiske ettervirkninger etter covid.
Men nå skal vi først glede oss over gjenåpningen.
Hva skal du gjøre først? Har du bestilt billetter til alle konsertene framover, eller skal du ut og danse? «Husker du movesa?» spurte Erna Solberg Bent Høie på pressekonferansen. Det tror jeg nok de fleste, som Høie, gjør.
Assisterende helsedirektør Espen Nakstad sa at dette ikke er slutten på pandemien selv om vi åpner her i Norge, og det er selvfølgelig sant. Men for mange vil det likevel føles som en helt ny dag har begynt.
Bent Høie foldet sammen tommestokken og meteren. Puslespillet er kastet for lenge siden, men jeg skal kaste noen munnbind. Og gi noen en klem.
Alt blir bra!
Les også
Kommentator Hilde Øvrebekk
- KOMMENTAR
«For å få slagkraft nasjonalt, må vi sørge for at Norges tredje største kommune ligger i Rogaland»
- KOMMENTAR
Det må et mirakel til
- KOMMENTAR
Politikerne glemte å lytte til folk og se konsekvensene. Det kan skje igjen
- KOMMENTAR
«Verken klima, økonomi eller avbøtende tiltak er holdbare argumenter i Fosen-saken»
- KOMMENTAR
En konsekvensutredning av kjernekraft i Norge er på sin plass. Ikke en gang i framtiden, men nå
- KOMMENTAR
Av og til virker det som regjeringen ikke lytter til noen som helst