Ap drepte rusreformen

KOMMENTAR: Å si nei til avkriminalisering er ren gambling med de svakeste i samfunnet. Å ikke lytte til forskning, er ikke Arbeiderpartiet verdig.

Jonas Gahr Støre vil beholde straff for narkotikabruk for de unge. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

  • Hilde Øvrebekk
    Hilde Øvrebekk
    Kommentator
Publisert: Publisert:

«Narkotika er forbudt, og da må det ha en konsekvens,» sa Ap-leder Jonas Gahr Støre fredag formiddag, da han fortalte landsmøtet at han ikke ville avkriminalisere besittelse og bruk av narkotika.

Senere på dagen stemte flertallet på landsmøtet med Støre og mot avkriminalisering.

Blant dem som var uenig med Støre, var Oslos byrådsleder Raymond Johansen. Mindretallsforslaget, som ble presentert av bergensordfører Marte Mjøs, gikk inn for at forbudet mot narkotika opprettholdes, men at reaksjonen for bruk og besittelse av små brukerdoser blir en plikt til å møte for en kommunal rådgivende enhet med forankring i helse- og omsorgstjenestene».

Skille mellom folk

Nå ønsker Ap’s flertall å heller å skille mellom de tungt rusavhengige og de andre, de som ikke er rusavhengige nok.

Skal de få til det, må de først utrede om det er juridisk mulig å avkriminalisere narkotika bare for folk med rusproblemer. Venstre-leder Guri Melby har sagt at et skille mellom de som skal straffes og de som ikke skal straffes i praksis er umulig å lage.

Og i en kronikk i Aftenposten skrev seks Politihøgskole-ansatte, inkludert tre professorer, at «en slik strafferettslig differensiering ikke er forenlig med likhetsprinsippet i Grunnloven».

Men her har flertallet i Ap’s programkomité lent seg tungt på uttalelsene til tidligere riksadvokat Tor-Aksel Busch. Han sa til Klassekampen at det er «flere misforståelser ute og går om den juridiske vurderingen av avkriminaliseringsstriden».

Busch uttalte at han mener differensiert lovgivning på dette området ikke er i strid med handlingsrommet Stortinget har som lovgiver. Og brukte fritak for straffansvar for de under 15 år og utilregnelighet som eksempler. Busch mener dette viser at det er fullt mulig å frita rusavhengige for straffansvar for bruk og besittelse.

Definisjon av en rusavhengig

Men hvordan definerer man rusavhengighet? De som kjenner til arbeid med rusavhengige vil fortelle at det å bli rusavhengig ikke er noe som skjer over natten, og ikke noe som kan tallfestes eller defineres med faste kriterier.

Ofte er ungdom som blir rusavhengige personer med underliggende psykiske problemer eller de har vært utsatt for ting som gjør at rusen er en flukt fra virkeligheten. Trenger ikke disse også hjelp? Og skal man straffes litt som ny rusmisbruker, men ikke hvis samme person etter hvert blir nok avhengig?

I sin tale til landsmøtet fredag sa Ap-leder Jonas Gahr Støre at han har «to solidariteter»: De rusavhengige, som ikke får den hjelpen de trenger, og de unge, som vi ikke vil skal komme i nærheten av narkotika.

Han mente at det regjeringen har lagt fram bare er en endring av to lovparagrafer, og at det ikke er en rusreform. Han trakk fram Ap’s kamp for en rusreform, og at det var på hans vakt som helseminister denne debatten startet.

I 2017, før forrige stortingsvalg, oppfordret nestleder i Ap Hadia Tajik regjeringen til å starte arbeidet med en ny ruspolitikk så fort som mulig.

Hun mente at en ruskommisjon måtte bestå av et bredt utvalg fagpersoner, brukerrepresentanter og pårørende, slik at bredden på rusfeltet kunne bli ivaretatt i forslagene. Da ville ikke Høyre sette i gang med dette arbeidet rett før valget.

Snudd

Helse -og omsorgsminister Bent Høie har selv sagt at han har snudd i i synet på straff som virkemiddel i ruspolitikken, etter å ha lyttet til brukerorganisasjoner og forskning.

«Bent Høie har snudd, og det er en ærlig sak», sa Støre. Ja, det er en ærlig sak å snu. Men er det nå ikke Støre selv som har snudd, den andre veien?

Da helse- og omsorgskomiteen behandlet statsbudsjettet høsten 2017 ønsket medlemmene fra Ap, Høyre, SV og Venstre å overføre ansvaret av samfunnets oppfølging av bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk fra justissektoren til helsetjenesten. Ap og Høyre ville i tillegg endre myndighetenes reaksjoner mot personer som tas for bruk og besittelse av narkotika fra straff til hjelp, behandling og oppfølging. Altså en avkriminalisering.

Så, ja. Det er Støre og Ap som har snudd.

« ... og jeg er for straff, også for unge i livskriser, men jeg tør ikke si det», skrev Johan H. Andresen, eier av Ferd-konsernet på Twitter om Støres tale. Andresen og Ferd har jobbet for folk som faller utenfor samfunnet, og nå rusreformen.

Han er ikke den eneste som reagerte kraftig etter Støres tale.

Straff

Anniken Huitfeld, som la fram innstillingen fra flertallet i programkomiteen sa at det de la fram nå er en avkriminalisering begrenset til tungt rusavhengige.

«Det er et viktig signal at bruk og besittelse fortsatt skal være straffbart. Vi må også beholde den preventive virkningen en trussel om straff er», sa hun.

Men det finnes ikke nyere forskning som viser at straff fungerer mot rus.

Utvalget som utredet rusreformen slo også fast at straff og trusselen om straff ikke forebygger bruk av narkotika. Det hindrer derimot mennesker som strever med rusproblemer i å søke hjelp, og har en rekke negative konsekvenser.

Dagen reformen døde

Med Ap’s nei til avkriminalisering er sannsynligvis regjeringens rusreform lagt død.

For etter talen til landsmøtet, ble Støre hyllet av påtroppende Frp-leder Sylvi Listhaug. Og i kulissene sto Sp’s helsepolitiske talsperson Kjersti Toppe, som var klar på at de ønsker å gå sammen med Ap og Frp om å stanse regjeringens forslag om generell avkriminalisering når det skal behandles på Stortinget til sommeren.

Ap snakker om at dette valget handler om at det er de «vanlige folks tur». Men skal man tolke signalene her, er ikke de svakeste og mest sårbare inkludert i dette. Dette kan fort straffe seg i høstens valg.

Er det virkelig her Ap ønsker å være?

Publisert:

Kommentator Hilde Øvrebekk

  1. På tide å flytte Equinor fra oljedepartementet

  2. Nei, dialekter er ikke djevelens verk

  3. Ikke spre «fake news» og konspirasjons­teorier! Alle har et ansvar for å beholde presse­frihet, ytrings­frihet og demo­krati

  4. «Det går jo selvfølgelig fremdeles an å håpe på et mirakel»

  5. Ikke Arbeiderpartiet verdig

  6. Ap-leder Jonas Gahr Støre mener at partiet nå er et samlet lag. Men indre stridig­heter om viktige saker tyder på noe helt annet

  1. Kommentator Hilde Øvrebekk
  2. Narkotika
  3. Jonas Gahr Støre
  4. Tor-Aksel Busch
  5. Johan H. Andresen