Sommertid, hei hei!

GJESTEKOMMENTAR: Vil permanent sommertid være den beste løsningen for oss nordboere?

«Plutselig blir det mye lysere og vårstemningen får en boost,» skriver Jørg Arne Jørgensen.
  • Jørg Arne Jørgensen
    Jørg Arne Jørgensen
    Lektor og religionshistoriker
Publisert: Publisert:

I natt er det på an igjen og klokka stilles fram. Personlig liker jeg det, plutselig blir det mye lysere og vårstemningen får en boost. Og når klokka stilles tilbake om et halvt år gir de brått mørkere kveldene et signal om at høsten og innetiden er her.

Sommertid er en hundre år gammel ordning for å få utnyttet dagslyset i sommerhalvåret. Selvsagt blir det ikke mer lys rent faktisk, men ved å stille klokken flytter vi en time dagslys fra morgen til ettermiddag, for bedre å utnytte solen når de fleste er våkne og har fritid. I dag er det cirka 70 land som praktiserer dette. Bortsett fra i perioden 1965-80, har Norge hatt det hvert år etter krigen, i likhet med de aller fleste land i Europa og delstater i USA.

Men det er ulemper med det. Det brå skiftet i døgnrytme er ikke sunt, man ser blant annet økt risiko for hjerteinfarkt, flere ulykker og synkende effektivitet på jobb tiden etter skiftet. For ikke å snakke om ulempene for småbarnsforeldre og de som steller dyr. Og i en globalisert, sammenkoblet verden er stadige tidsskifter noe herk.

Det er altså gode grunner til at Europakommisjonen i 2018 foreslo å avvikle ordningen i EU-landene, og fikk støtte i EU-parlamentet. Selv om prosessen er stanset opp, mye på grunn av korona, må vi forberede oss på at dette kommer opp igjen. Og Norge vil neppe fastholde en ordning som resten av Europa går bort fra.

Sommer- eller vintertid?

Så alt tyder på at det blir slutt på å stille klokka. Da gjenstår spørsmålet: skal vi gå for sommertid eller vintertid hele året? Det er opp til de enkelte EU-landene å avgjøre, og foreløpig virker meningene delte.

La oss se litt på alternativene.

Hvis vi går for vintertid hele året vil sommerhalvåret bli annerledes enn vi er vant til: mindre lys og varme om ettermiddagen, mer om morgenen. Det blir mindre igjen av dagen når man kommer hjem fra jobb. Og trenger vi egentlig enda lysere morgener i sommerhalvåret? I Oslo står solen opp kl. 4 midtsommers, hva skal vi med soloppgang kl. 3 på natta? Og i stedet miste en time sol og varme om kvelden?

Går vi for permanent sommertid, blir vinterhalvåret annerledes: Lysere ettermiddager, mørkere morgener. Det er heller ikke ideelt. Det kan bli tunge morgener når det tar enda lengre tid før det lysner, noe søvnforskere vil skrive under på. Og selv om det fins godt arbeidslys, blir det en ulempe for yrker hvor man jobber ute. Til gjengjeld får vi mer sol på ettermiddagen vinterhalvåret. Kanskje det er det som skal til for å komme seg ut på den turen du vet du har godt av, i stedet for å sløve i sofaen. Og idretts- og friluftslivsmennesker vil sette pris på en forlenget utesesong i vinterhalvåret.

Sollys betyr mye i nord

På sørlige breddegrader er ideen om å «utnytte sollyset» om sommeren ganske meningsløs, den sterke solen er snarere plagsom. Men jo lenger bort fra ekvator vi kommer, desto mer mening gir det, spesielt for oss som bor eksepsjonelt langt mot nord (mindre enn én prosent av verdens befolkning bor på så nordlige breddegrader som oss). Det mange behøver etter et mørkt og kaldt vinterhalvår, er de lange vår- og sommerkvelder, i solvegger og hager, på strender og ved badevann, i skog og mark.

Men som vi vet, kommer det fort et kjølig drag i lufta, kanskje forsvinner solen bak naboens hus eller et fjell, så må man trekke innomhus. Går man for vintertid hele året vil dette skje én time tidligere enn vi er vant til. Hver eneste ettermiddag, uansett hvor vi bor, vil vi miste én time sol og varme i den tiden vi bruker den aller mest. Gang opp med antall dager, og det blir mye verdifull soltid vi mister hvert år. Det vil nok merkes. Blant alle uviktige saker er denne nokså viktig. Vi bor tross alt i et land hvor det sentrale arkitektoniske prinsipp synes å være mest mulig ettermiddagssol i hagen, og uforsonlige feider utløses hvis naboens tre skygger.

Alt i alt

Sommertidsordningen gir god mening her mot nord. Men hvis vi skal kutte den ut, kan vi ikke få i både pose og sekk. Vi må velge. Og det ser ut til at de fleste vil prioritere de lyse kvelder i sommerhalvåret og heller leve med mørkere vintermorgener. En nettundersøkelse ledet av Universitetet i Bergen for et par år siden viste at hele 62 prosent ønsker permanent sommertid.

Men andre tenker ulikt, og når dette skal avgjøres vil nok mange mene mye og sterkt. A-mennesker mot B-mennesker. Soltilbedere på de tusen altaner mot stuegriser som først og fremst ser kveldssolen som et irritasjonsmoment. At landet vårt strekker seg over nesten to tidssoner fra vest til øst, kompliserer saken ytterligere. En løsning som er bra for vestlendinger, er ikke nødvendigvis ønskelig for finnmarkinger. Vi bør også se på hva andre land velger, ikke minst våre naboland. Og sist, men ikke minst må vi finregne på hva som er gunstigst for energiforbruket. For i disse elektrifiseringstider teller hver eneste TWh.

Les også

  1. «Står det virkelig så dårlig til med den norske klima­poli­tikken?»

  2. – Retorikken for «felles­skolen» kan være mer ekskluderende enn fri­skolene

  3. Den vanskelege religionskritikken

Publisert:
  1. Sommertid
  2. EU
  3. Energiforbruk
  4. Jørg Arne Jørgensen
  5. Gjestekommentar

Mest lest akkurat nå

  1. Mette må beskytte seg mot vind, og dusjing er som piske­slag: – Smerter styrer livet mitt

  2. Oilers måtte gi tapt mot Frisk Asker

  3. Tegnehanne har flyttet hjem til Rogaland: – Det er Stavanger som føles som hjemme nå

  4. Høyblokka i Bekkefaret kan bli eldreblokk

  5. Et flertall vil fortsette med å holde avstand og begrense håndhilsing

  6. Heteste kandidat til å bli sjefredaktør i Aftenbladet