Må ta til takke med «skolegård» på taket – på en firedel av normen for uteareal barn

GJESTEKOMMENTAR: For høna er det enkelt. Det skal være minst 850 kvadratcentimeter areal per dyr, og ikke flere enn 5,5 dyr per kubikkmeter romvolum. For skoleelever i østre bydel er det verre.

For skoleungene i østre bydel er 12 kvadratmeter uteareal per elev tilstrekkelig, mener Stavanger kommune. Foto: Studio hoh og Bark arkitekter/Stavanger kommune

  • Kristin Hoffmann
    Kristin Hoffmann
    Journalist og forfatter, Stavanger
Publisert: Publisert:

«Det vil ikke være mulig å realisere et slikt prosjekt uten å legge uteområdet på taket, sa Leidulf Skjørestad, direktør for bymiljø og utbygging, om den nye skolen som er planlagt i utløpet av Storhaugtunnelen i krysset Haugesundsgata/Breivikveien i Stavanger. I et av de tettest utbyggede boligområdene i Stavanger er det lagt opp til at hver elev skal ha et uteoppholdsareal i skolegården på størrelse med en parkeringsplass.

Fylkesmannen mener, ifølge Aftenbladet, at det blir for trangt. Fylkesmannen påpeker også at skolegården vil bli for støyutsatt og eksponert for luftforurensning og vind, og den vil ikke være tilfredsstillende i kvalitet og funksjon.

Ikke overraskende

For burhøns gjelder klare krav. Det er ikke tilfellet for ungers plass i skolegården, hvor anbefalinger og retningslinjer skal ivareta de gode skole- og læringsmiljøene. Mens den nasjonale normen sier 50 kvadratmeter uteareal per elev, blir arealet for hver av de 630 elevene ved nye Lervig skole 12 kvadratmeter, bare 24 prosent av normen.

Den knepne tumleplassen bør ikke overraske noen som har forstått hvor mye som skal inn på det som står igjen av kvartalet. I tillegg til Lervig sykehjem kommer skole, barnehage, flerbrukshall, dagligvarebutikk, kontorlokaler og bydelsfunksjoner. På toppen følger den tilstøtende brannstasjonen, med i snitt 18–19 utrykninger per uke, og som beboerne i området i årevis har kjempet imot.

At stedet er hipt og urbant, gjør ikke de negative konsekvensene av plassmangel i skolegården mer positive.

Tilstrekkelig i øst

«Jeg tenker at det er tilstrekkelig for en urban skole i en by som Stavanger der det er knapphet på areal», sa prosjektleder Elin Vagle til Aftenbladet om de 12 kvadratmeterne skoleungene i østre bydel trenger i albuerom. Hun viste videre til at det flere plasser i Oslo er bygget skolegård på taket, og at det er naturlig å gjøre det samme i en urban bydel som Storhaug i Stavanger øst.

At det er trangt på enkelte skoler i landets hovedstad, har Vagle helt rett i at det er. Tall som Dagsavisen innhentet i mai i år, viser at barn i Oslo blir avspist med utearealer som er langt mindre enn hvor den nyeste forskningen mener at smertegrensen går. For eksempel planlegges nye Bjørvika skole med 8 kvadratmeter uteareal per elev, og til dette skal taket bli tatt i bruk. I de ni seineste prosjektene for barne- og ungdomsskoler viser gjennomgangen i Dagsavisen at det i snitt er satt av 13,3 kvadratmeter uteareal per elev.

At steder er hippe og urbane, slik mange nye og tettbygde boligområdet gjerne er, gjør sannsynligvis ikke de negative konsekvensene av plassmangel i skolegården mer positive.

Stor helsetrussel

«At skoleunger pakkes sammen i nye skolegårder som er mye mindre enn anbefalt, er en like stor helsetrussel mot barn som dårlig inneklima i sin tid var», uttalte professor Kine Halvorsen Thorén ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU, da Dagsavisen omtalte den siste rapporten med anbefalinger om uteområder i norske skoler og barnehager, laget av NMBU på oppdrag for Helsedirektoratet.

«Hvis du ikke får plass til dobbeltsenga på soverommet, er soverommet for trangt. Sånn er det med utearealene til barn også. Det må settes av nok plass til det barna ønsker og trenger», understreket Halvorsen Thorén, hovedforfatteren bak rapporten. I denne anbefales det å sette av 30 kvadratmeter med utearealer per elev når det skal bygges nytt i grunnskolen.

Påfallende ulikhet

Det er heller ikke første gang forskere varsler om farene ved plassmangel på skolers oppholdsareal. I 2004 ble trange skolegårder i Oslo pekt på som et alvorlig problem. I rapporten Skolegården – jungel eller luftegård slo forsker Lene Schmidt i Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) fast at trange uteareal gjør elevene passive og ødelegger det sosiale miljøet på skolen. «[…] barn og unge mobber, erter og dytter fordi de kjeder seg», utdypet Schmidt til Aftenposten, og advarte blant annet mot frustrasjon, passivitet og mobbing. Rapporten pekte også på store forskjeller, fra Oslo-skoler med 80 kvadratmeter uteareal per elev til skoler med 10 kvadratmeter per elev, og at disse ulikhetene var påfallende i enhetsskolen som skal gi like muligheter.

Ingen bombe

Unger og foreldre på Storhaug har ventet lenge. Mye vann har rent i bekken siden bydelen trengte ny skole. Elever og lærere ved bydelens to skoler har i årevis hatt en trangbodd hverdag, og blant annet tatt i bruk midlertidige klasserom på Midjord for å få det til. Ingen ønsker at prosessen skal hales enda lenger ut i tid. Det er lett å forstå at en tar til takke med taket og ny tranghet i en annen forstand. Det er likevel vanskelig å begripe at kommunen, i et gigantisk transformasjonsområde, hvor hundrevis av nye boliger for barnefamilier har kommet til, ikke har skaffet seg tomt til skolegård på bakken, med et streif av naturlig vegetasjon, og uten at det står og faller på taket for at det skal gå i hop.

Derfor er det heller ingen bombe at Fylkesmannen krever nye planer med anstendig plass til hver elev.

For østre del av Storhaug er det flere spørsmål å vende tilbake til. Ett av dem er hvordan byutviklingspolitikerne i sin tid så for seg barn og unges behov, og i hvilken rekkefølge de mente et lokalsamfunn bør bygges i. I dag er situasjonen at naturen må erstattes med gummimatter, plank og plast. Ifølge forskningen skjer det på bekostning av ungenes fysiske og psykososiale helse. Når lokalpolitikerne ikke legger til rette for det, må andre se byutviklingen fra barna og skoleungenes side. Og hvem spurte forresten dem?

Les også

  1. Ny Stavanger-skole får skolegård på taket. Det vekker reaksjoner

Publisert:
  1. Stavanger kommune
  2. Kristin Hoffmann
  3. Gjestekommentar
  4. Barn
  5. Utbygging

Mest lest akkurat nå

  1. SISTE: Bjarne Berntsen har fått sparken i Viking

  2. Sundal: - Tror ikke på normal julefeiring

  3. 170.000 bileiere må bytte bombrikke

  4. Mistet lappen for dugg på frontruten

  5. «Mamma, du trenger ikke å ha med mobilen», sa barna. Da skjønte Randi Flesjø (38) alvoret

  6. – Denne plasseringen er en skam