«Putins kokk» er Afrikas tyv

KOMMENTAR: Mens kampene raser i Sudan, røver Vladimir Putin og hans håndlanger landet for gull og edle metaller.

Kommentar

Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av Aftenbladets kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

Vladimir Putin har stor innflytelse i Afrika, ikke minst gjennom den private, russiske hæren Wagner-gruppen. Gruppen som er kjent for å utvise hensynsløs atferd under krigen i Ukraina, eies og drives av «Putins kokk», Jevgenij Prigozjin.

Lurer du på hvorfor lederen av en privat armé kalles kokk? Vel, var du blant dem som i sin tid syntes at «Sola video og tepperens» bød på en litt spesiell kombinasjon, kan du notere deg at Prigozjin blant annet driver med krig og catering.

Wagner-gruppen er involvert i uroen som er i ferd med å eskalere til borgerkrig i Sudan, og har blant annet til oppgave å vokte naturressurser som gull- og silisium­forekomster. Prigozjins hær er blitt en betydelig militær aktør som samarbeider med politiske ledere og lokale militser i bytte mot blant annet gruverettigheter.

CNN og Bloomberg avslørte sist sommer at russiske fly fraktet sudansk gull ut av landet, nærmere bestemt til den russiske militærbasen i Latakia i Syria. Putin hadde behov for å styrke økonomien på grunn av de vestlige sanksjonene, og fikk med seg gull verdt anslagsvis 142 milliarder norske kroner.

Jevgenij Prigozjin utbytter i ledtog med Vladimir Putin fattige, afrikanske land. Ikke fordi det er gull alt som glimrer. Russland er også i beit for silisium til elektronikk-produksjon på grunn av de vestlige sanksjonene mot landet.

Slik går det en rød tråd fra krigen i Ukraina til uroen i Sudan.

Vil bygge flåtebase

Vladimir Putin har enda større ambisjoner i Sudan enn å hente ut gull og silisium. Russerne håper å få bygge en militær flåtebase på landets rødehavskyst. Det vil kunne øke den russiske tilstedeværelsen i Det indiske hav og gi en viss kontroll med innseilingen til viktige havnebyer i Saudi-Arabia, Israel, Egypt og Jordan.

Den franske avisa Le Monde har i samarbeid med Organized Crime and Corruption Reporting Project (OCCRP) avslørt at gruveselskapet M-Invest, som eies av Jevgenij Prigozjin, har spyttet flere millioner dollar inn i et selskap som er kontrollert av Sudans etterretningstjeneste.

Til gjengjeld har Wagner-gruppen, via det lokale selskapet Aswar, fått tillatelse til å bruke en militær flyplass ved den sudanske hovedstaden Khartoum, inkludert den militære signalkoden landets luftvåpen bruker. Det er en lisens til ubemerket å fly våpen inn i Sudan, og gull og silisium ut av landet.

Men det er ikke den sudanske hæren som har bedt Wagner-gruppen om hjelp.

Det var i 2017 Wagner fikk innpass i Sudan av daværende president Omar al-Bashir. To år senere ble al-Bashir styrtet i et kupp, men Wagner-gruppen snudde kappen med vinden og beholdt innflytelsen i et land der forsvaret er kjent for å kontrollere både bankvesenet og bygg- og anleggssektoren.

Da enda et militærkupp rammet Sudan i 2021, greide Vladimir Putin, ved hjelp av Jevgenij Prigozjin og hans private hær, å knytte enda tettere bånd mellom Moskva og Khartoum, ifølge Centre for Strategic and International Studies (CSIS) ved Georgetown University i Washington D.C.

De uoversiktlige kampene om makten i landet, som har spredt seg fra hovedstaden Khartoum, brøt ut 15. april mellom regjeringshæren og den tidligere regjeringsvennlige paramilitære gruppen Rapid Support Forces (RSF).

Ingen ideologisk kamp

Det finnes over 300 forskjellige folkegrupper i Sudan. Politisk er landet preget av konflikt mellom det arabiske og muslimske nord og det afrikanske, kristne og animistiskeanimistiskeIdeen om at mennesker, dyr, trær, planter, steder og objekter i naturen har sjel. sør. Men det er ingenting som tyder på at konflikten vi har nå står mellom folkegrupper, religioner eller ideologier.

Konflikten som ser ut til å være en ren maktkamp, står mellom landets to øverste militære ledere, begge medlemmer av militærjuntaen som har styrt landet siden kuppet i 2021: Hærsjef og juntaleder Abdel Fattah al-Burhan og RSFs leder Mohamed Hamdan Dagalo, også kalt Hemedti, som var Burhans nestkommanderende. Begge parter anklages for å stå bak en lang rekke menneskerettsovergrep.

Kampene mellom partene kan utvikle seg til en langvarig borgerkrig. Det kan også være at hæren og RSF får kontroll over forskjellige deler av landet, og at Sudan i praksis opphører å eksistere som en geografisk avgrenset administrativ enhet.

Den søkkrike RSF-lederen, som også har bånd til De forente arabiske emirater, kontrollerer en rekke gullgruver. Den tidligere kamelhandleren skal, ifølge etterretningsopplysninger, ha bedt Wagner-gruppen om assistanse, noe russerne skal ha gitt gjennom Khalifa Haftar, den mektige Wagner-stråmannen i Libya, og infrastrukturen de har bygget opp i Sudans naboland Den sentralafrikanske republikk.

Samtidig er det liten eller ingen grunn til å knytte Vladimir Putin eller Wagner-gruppen ideologisk til den ene eller andre siden av konflikten i Sudan. Russerne har økonomiske og strategiske interesser i landet. I den grad noe kan ligne politikk, overlater de det til andre.

Som så mange andre steder der krigens teater utspiller seg, lurer opportunisten Vladimir Putin i kulissene.