Netanyahu er i godt humør

GJESTEKOMMENTAR: Verden og regionen synes mer oppløftende enn på lenge, sett fra Jerusalem.

Mye går statsminister Benjamin Netanyahus vei om dagen. Økonomien er i bedring, forholdet til en rekke land bedres, og ikke minst gleder han seg til å bli kvitt Barack Obama som president i USA.
  • Peter Beck
    Peter Beck
    Journalist, Jerusalem
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

– Forhåpentlig er statsminister Benjamin Netanyahu i godt humør, spøkte lederen for Israels pressekontor forsiktig da han i forrige uke ønsket journalister og Netanyahu velkommen til årets tradisjonelle «skål med statsministeren» ved et Jerusalem-hotell. Bortsett fra at det aldri finner sted noen virkelig skål med statsministeren per se, kom bekreftelsen fra «Bibi» Netanyahu prompte: «Ja, jeg er i godt humør og har all grunn til det!»

Han benyttet spørrerunden med verdenspressen med vanlig oratorisk smidighet til å fastslå at verden og regionen er mer i Israels favør enn kanskje noensinne. Sannsynligvis for ikke å ødelegge den hyggelige før-Hanukka-stemningen (jødisk lysfest), nevnte han ikke det eneste opplagte skjær i horisonten: Hans nemesiser, Obama og Iran.

Etter å ha vist transparenter med stigende økonomiske kurver på de alle fronter i Israel, inklusiv innen bioteknologi, høyteknologi og olje- og gassfunn. Og foruten hans egen innsats for å knekke monopoler som nøkkelen, fikk vi et rosenrødt bilde av den jødiske statens nye posisjon i hans verdensbilde: Utmerket forhold til blant andre Hellas, Kypros, Kina, India, Russland, Vietnam, Sør-Korea – samt «land i regionen».

Afrikanske land flokker tilbake til Jerusalems politiske fold. Europa nådde ikke helt opp på statsministerens skryteliste; selv om forholdet til de fleste tidligere østblokk-land er uproblematisk. Normaliseringen overfor Tyrkia betegnet han som sådan – normalisering og neppe noe mer i første omgang. Det for tiden meget gode forholdet til de muslimske landene Aserbajdsjan (Israel importerer 40 prosent av sin olje derfra) og Kazakhstan legges det stor vekt på i Jerusalem.  Klokelig forsiktig nevnte han ikke sin største kilde til glede: Den nye administrasjonen i Washington.

Hvorvidt Israels «røde linjer» i Syria kontra Hizbollah og Iran blir respektert av russerne i det lange løp, bekymrer nok en smule i Israels regjeringskontorer.

Ustabil region

Netanyahus politiske teft gjorde nok at han ikke kom synderlig inn på den diplomatiske situasjonen for Israel vis-à-vis regionens arabiske land. Situasjonen i Syria er så kaotisk at Israel holder alle muligheter og risikoer åpne. På den ene siden har man nok ikke så mye imot at Syria «kantoniseres», men israelerne foretrekker Assads regjeringshær fremfor islamistene som det minste onde langs sin nordgrense på Golanhøyden. Hvorvidt Israels «røde linjer» i Syria kontra Hizbollah og Iran blir respektert av russerne i det lange løp, bekymrer nok en smule i Israels regjeringskontorer.

Over 600.000 registrerte og like mange uregistrerte syriske flyktninger i Jordan er en stor økonomisk og sikkerhetsmessig belastning for kongedømmet. Det siste terrorangrepet, minst det tredje i rekken, denne gang mot turist-attraksjonen Karak-festningen, understreker at heller ikke den tidligere «oasen» i den arabiske oppstanden synes å gå fri lenger. Selv om kong Abdullah IIs regime neppe står i fare foreløpig. Israel er på vakt og øker det sikkerhetsmessige samarbeidet med Jordan. Egypts president Abdel Fattah al-Sisis innsparingspolitikk for å tilfredsstille internasjonale långivere kan utløse alvorlig sosial uro og true det økende samarbeidet med Israel på det politiske og militære plan.

«Har Netanyahu vunnet lotteriet?» spør en kommentator retorisk i Jerusalem Post.

Sunnier og USA

Intet mindre enn et regionalt gjennombrudd er Israels gryende «forståelse» og samarbeid, i alle fall diskret, med flere andre sunni-arabiske land i regionen, Golf-statene, Kuwait og Saudi-Arabia. Irans atom-ambisjoner og økende maktbrynje, blant annet rykter om at mullaene vil etablere krigsflåte-havner i Jemen og Libanon, får disse landene til å svelge israelske kameler.

«Har Netanyahu vunnet lotteriet?» spør en kommentator retorisk i Jerusalem Post. På sin Facebook-side la Netanyahu ut en video fra Trump foran det israelske valget i 2013, hvor Trump beskriver Netanyahu som en «stor statsminister» og en «vinner». Han la imidlertid ikke ut et samtidig intervju i Jerusalem Post med Trump, hvor denne uttalte at han skulle ønske Netanyahu stilte til valg i USA. «Jeg tror han ville blitt en stor president i USA», ble den kommende amerikanske presidenten sitert på.

Jerusalem frykter at president Barack Obama som «avskjedspek» vil la være å legge ned veto mot et vedtak i FNs sikkerhetsråd hvor det legges internasjonale føringer for en fredsavtale med palestinerne.

Frykten for Obama

Netanyahu har aldri hatt en republikansk president i Washington i de årene han har vært statsminister, og han uttalte tidligere at han «skulle så gjerne oppleve, om så bare for en dag, hvordan det ville føles å ha en president «who has my back» (støtter meg)».

Jerusalem fryktet på forhånd at president Barack Obama, som ikke kan sies å ha dekket Netanyahus rygg, som «avskjedspek» ville la være å legge ned veto mot et vedtak i FNs sikkerhetsråd hvor det legges internasjonale føringer for en fredsavtale med palestinerne. Fredag gjorde USA nettopp det Israel fryktet. USAs avsto fra å gi sin stemme i Sikkerhetsrådet og la ikke ned veto mot kravet om at Israel må stoppe utvidelsen jødiske bosetninger på den palestinske Vestbredden.

Juletreet er tent utenfor Fødselskirken i Betlehem, men byen sliter med arbeidsledighet og fraflytting.

Idet dette ble skrevet, forberedte Betlehem seg til julehelgen. Det store juletreet på Krybbeplassen var allerede tent. Prosesjon av patriarker, katolsk midnattsmesse og et kristent marked, opptrinn og utstillinger som markerer julehelgens åndelige innhold, var planlagt. Men selv om Betlehem, under full palestinsk kontroll, bare er 20 minutters biltur fra Jerusalem sentrum, var det ellers ingen oppløftet stemning der. Arbeidsløsheten er på 30 prosent, og tusener, de fleste kristne, har forlatt byen og emigrert.

Den grå muren som skiller de to byene er imidlertid symbolet på en konflikt som julefreden har liten innvirkning på.

Les også

  1. USAs nye Israel-ambassadør tilhører ytterste høyrefløy

  2. 40 familier kan sette Israels forhold til USA på spill

Publisert:
  1. Barack Obama
  2. Israel
  3. Donald Trump
  4. Benjamin Netanyahu
  5. Midtøsten

Mest lest akkurat nå

  1. Bryne-talent blir trolig klar for Viking innen kort tid

  2. – Etter å ha kranglet, fikk jeg med meg én test

  3. Hva tåler sykehusene før Norge må stenges ned? Det er ikke korona som er den største utfordringen

  4. Web-kameraet på Hanafjellet er på plass: Se utsikten over Sandnes i vinterdrakt

  5. Gjert Ingebrigtsen mener folk gjør én klassisk feil når de trener

  6. Hun fortsetter som styreleder i Norsk Olje og Gass