Reparasjonene som gjør mer skade enn gagn

GJESTEKOMMENTAR: Hva har latinernes angrep på Rom, appen Smittestopp og Holberg-statuen til felles?

Publisert: Publisert:

Dersom minnesmerker skulle fjernes i antirasismens navn, burde bysten av Johan Herman Wessel ved siden av Stortinget være en bedre kandidat enn statuen av Ludvig Holberg utenfor Nationaltheatret. Foto: Wikimedia Commons

  • Kristian Kise Haugland
    Filosof og pedagog
iconDenne artikkelen er 122 dager gammel

Informasjonen i artikkelen kan være utdatert. Gå til vårt direktestudio for siste nytt om korona-utbruddet.

-> Gå til direktestudio
  • «Når et problem har oppstått, enten innenfor en stat eller utenfor den, er det tryggere å utsette å håndtere det enn å angripe det»
    (Niccolò Machiavelli i «Discorsi – En drøftelse av Titus Livius’ ti første bøker»).

Da det latinske forbundet rundt 500 år før Kristus slo seg sammen med samnittene for å kvele Roms fremvekst, resulterte dette, ifølge Machiavelli, med at republikken på svært effektivt vis reorganiserte statsmakten under sin første diktator for å møte trusselen. Resten er, som man gjerne sier, historie.

Machiavelli er en person som ettertiden ofte har tolket noe selektivt og utenfor sin opprinnelige sammenheng. Min egen samvittighet pålegger meg derfor å nyansere: Machiavelli mente slett ikke at alle problemer som oppsto, burde ignoreres til de gikk over av seg selv. Når Machiavelli snakker om å la problemer ligge, snarere enn å angripe dem, handler det om den typen problemer som har fått vokse seg store nok til at de skaper utbredt frykt. Han sier heller ikke at slike problemer ikke bør håndteres, men at man gjerne kommer mye lenger med mer tålmodige, langsiktige og forsiktige strategier.

Dopapir og personvernet som gikk i dass

Når en trussel har vokst seg så stor at frykt og sinne begynner å bre seg i befolkningen, er det lett å bli overivrig og ty til drastiske tiltak. Både på det personlige plan, slik vi så under dopapirkrisen i mars, men også på systemnivå. Det er derfor fullt ut forståelig at regjeringen i Norge i starten ble for ivrig etter å slå ned koronaviruset. Folkehelseinstituttet måtte ved flere tilfeller advare om at regjeringens tiltak risikerte å koste mer for liv, helse og samfunn enn selve epidemien.

Takket være god rådgivning og et godt arbeid med å oppdatere og justere kunnskapsgrunnlagene rundt hvilke tiltak som er kostnadseffektive og tilstrekkelige, er vi i dag heldigvis på vei mot et samfunn som er langt mer åpent enn det var i starten av april. Selv om vi fortsatt har smitte i befolkningen.

Folkehelseinstituttet, på sin side, ble selv så ivrig etter å drive smittesporing, at det på et tidspunkt la personvernet på hyllen og risikerte å åpne døren for alvorlige brudd på menneskerettighetene. De ble i sin tur heldigvis stanset av Datatilsynet, men ikke før Amnesty International hadde plassert Norge øverst på verstinglisten sammen med nær totalitære regimer som Kuwait og Bahrain.

Les også

Jørg Arne Jørgensen: «Er hyttebygging en større trussel mot natur og landskap enn vindkraft?»

Å rette baker for smed

Overilte er nok også enkelte av reaksjonene som kom i kjølvannet av Minneapolis-politiets drap på George Floyd. Her hjemme har dette avstedkommet en ivrig debatt rundt blant annet Holberg-statuen i Oslo. Nær 5000 personer har underskrevet et opprop om å få denne fjernet. Hele oppropet ser ut til å ha sprunget ut av en feilaktig påstand om at Holberg aktivt deltok i slavehandel, mens han ifølge en av våre fremste Holberg-kjennere, Jørgen Sejersted ved Universitetet i Bergen, snarere var svært kritisk til rasetenkning.

Da sto det nok dårligere til med Johan Herman Wessel, som få år etter Holbergs død var med på å starte Det Norske Selskab. Skal man tro professor Torgeir Skorgen, forfatter av «Rasenes oppfinnelse», er det mer naturlig å starte historien om den norske rasismen her.

Hvis formålet med å rive ned Holberg-statuen er å ta et oppgjør med norsk rasisme, tenker jeg det er viktig å påpeke at en slik handling neppe vil ha noen som helst påvirkning på hvor ofte norsk politi utsetter minoritetsungdom for sine stopp-og-sjekk-metoder. Skal man tro studien «We are Seen as a Threat»: Police Stops of Young Ethnic Minorities in the Nordic Countries», skjer dette i vesentlig grad oftere med minoritetsungdom enn det skjer med andre. Det er neppe Holberg-statuens feil.

Av symbolhandlinger som kanskje ikke helt virker etter hensikten, vil det i det minste være langt mer synlig om det er den massive statuen av Holberg foran Nationaltheatret som rives, og ikke den mindre og mer unnselige bysten av Wessel foran Stortinget. Til denne saken passer det da også godt å bruke Wessels egne ord: «For smed at rette Bager.»

Les også

Kristian Kise Haugland: «Nei, du kan ikke komme etterpå og si at det var det du visste»

Bremseklosser kan være gode å ha

«Byråkrati» blir ofte brukt som et skjellsord. Kanskje særlig i krisetider, når man gjerne skulle ønske at noen handlet raskt, enhetlig og effektivt for å rydde unna potensielt farlige problemer. Med tanke på alle omveltningene som har skjedd og fortsatt skjer nå i år 2020, tenker jeg på min side at det jammen er bra at vi har sindige og kunnskapsrike rådgivere som kan bremse ned eller stoppe de verste politiske feilstegene før de skjer. Når det gjelder Smittestopp-appen, er jeg i tillegg glad for at vi har papirtigre som også passer på hverandre og holder hverandre litt i sjakk, slik Datatilsynet på kameratslig vis har stukket kjepper i teknologihjulene til Folkehelseinstituttet.

De landene i verden som nå har en politisk ledelse som aktivt går imot sine egne rådgivere for å tjene sin egen agenda, slik som i USA og Brasil, ser det ut til at går en svært usikker fremtid i møte. Og i Rom er de nok fortsatt glade i dag for at de kvittet seg med sin siste diktator.

Publisert:

Korona-viruset

  1. Rundt 100 elever er satt i karantene

  2. Sykehuset er bekymret for tilgangen til testutstyr

  3. Pasienter med mistanke om smitte kan bli liggende i korridor

  4. Prioriterer utvalgte grupper - andre må vente til 1. desember

  5. Melby vil ha endringer i fra­værs­reglene på videre­gående skole ut skole­året

  6. Åpent for søknader i tredje krisepakke til idretten

  1. Korona-viruset
  2. Kristian Kise Haugland
  3. Gjestekommentar
  4. Folkehelseinstituttet
  5. Smittestopp