Ap og Høyre i regjering sammen?

GJESTEKOMMENTAR: Man kan trygt si at denne stortingsperioden ikke har vært en dans på roser for statsminister Erna Solberg.

Publisert: Publisert:

Erna Solberg og Jonas Gahr Støre, her på nattetid etter lokalvalget høsten 2019, er erklærte, politiske hovedmotstandere. Det hadde vært bedre om de fant sammen. Foto: Vidar Ruud, NTB scanpix

  • Trond Birkedal
    Skribent

Regjeringsdannelse, utvidelse, nok en utvidelse, og så en splittelse, har gitt vann på mølla til dem som snakker om borgerlig kaos. En fattig trøst er at det ikke blir bedre i neste periode.

Jo flere partier en regjering er avhengig av for å få flertall, jo vanskeligere blir det for en statsminister å lose politikken gjennom Stortinget. Når flere partier skal bli enige, er det stort sett økt pengebruk de greier å bli enige om.

Er støy så farlig?

Det at det er mange partier som skal ha en hånd på rattet kan ses på som et sunnhetstegn for demokratiet, det betyr at flere velgergrupper er representert i styringen av landet. Når partier diskuterer seg imellom og internt i det enkelte parti, og disse diskusjonene ofte tas i mediene, får folk innsikt i de ulike avveiningene og konfliktlinjene som finnes når man skal ta hensyn til kryssende interesser. Mediene kaller dette bråk, krangel, støy og kaos og bidrar på den måten til å fremstille disse demokratiske prosessene i et negativt lys. Folk får bekreftet at politikerne bare krangler, og politikerforakten får gode vekstvilkår.

Jeg har tidligere skrevet positivt om prosessen partiet Høyre hadde i forkant av landsmøtet i 2018, hvor de hadde gode offentlige diskusjoner, både i Dagsnytt 18, aviser og andre debattflater om temaer som eggdonasjon og surrogati. Debattene var respektfulle og saklige, og etter vedtakene på landsmøtet stod partiet samlet.

Det er ikke et problem i seg selv at en regjering diskuterer offentlig saker som den skal ta stilling til, eller at det kommer frem hva de enkelte partiene primært mener i en sak, – problemet oppstår når løsningen på disse diskusjonene stort sett alltid innebærer å kjøpe seg enighet. Statsminister Solberg har satt rekord i offentlige utgifter, både i rene penger og som andel av BNP. På den måten har hun feid uenigheter og manglende evne til å samle seg om å prioritere under teppet.

Vanskelig å styre uansett

Uansett hvilken regjering vi ser etter 2021-valget, vil det sannsynligvis være en regjering som er avhengig av minst fire partier for å få flertall, og den vil være avhengig av partier som ikke ønsker å sitte i regjering sammen. Sp har vært nokså tydelige på at de ikke vil sitte i regjering med SV, og Frp kommer neppe til å gå inn i en regjering sammen med KrF og Venstre igjen med det første.

Det er altså duket for nok en periode med mye diskusjoner og samarbeidsproblemer, samt ytterligere bruk av oljepenger for å glatte over uenigheter.

Et råpopulistisk Sp, med selvtillit og en lovnadsliste lengre enn et vondt år, som skal forhandle med et skadeskutt og nesten jevnstort Ap, som forhåpentligvis kjenner på et ansvar for å holde orden på statsfinansene, kan fort bli en realitet etter neste valg. Legg til et SV som står på utsiden og skal ha godt betalt fordi Sp holder dem ute av regjeringskontorene, ispedd et MDG og et Rødt som har sine lister med løfter og forventninger, – da har man en oppskrift på fire nye år med krangling, kriser, økt forbruk og kaos.

Les også

Solberg: Regjeringens petroleumspolitikk står fast

Farvel til EØS, olje og ansvarlighet?

En eventuell rød-grønn mindretallsregjering som må til Stortinget for å hente rød støtte vil få en krevende periode, og det er tvilsomt at en eventuell koalisjonsregjering vil holde perioden ut. Noen av de vanskeligste sakene som de røde og grønne partiene på Stortinget er uenige om, er sentrale spørsmål som EØS-avtalen, Nato, skattenivå, flyktningpolitikk, helseforetak, bensinavgift, rovdyr, bompenger, arveavgift, fremtiden for oljenæringen, 6-timersdag og behovet for omstilling av offentlig sektor.

Som en kuriositet er de også uenige om innføringen av et macheteforbud, hvor Ap og Rødt står sammen om å ville ha forbud mot machete, mens Sp, SV og MDG mener at machete er et ålreit redskap.

Vi kan også risikere å få en regjering hvor det er flertall i regjeringen for å si nei til EØS-avtalen. Det er ikke usannsynlig at vi får en regjering som vedtar en dato for utfasing av oljenæringen, og det kan være vi får et enda høyere offentlig forbruk enn vi har sett hittil. Kombinasjonen av disse tre faktorene vil selvsagt gi katastrofale følger for norsk næringsliv og norske arbeidsplasser.

I den rød-grønne flertallsregjeringen vi hadde fra 2005 til 2013 var Ap det desidert største partiet, og kunne på den måten holde de andre to partiene noenlunde i sjakk – og vi hadde dermed en periode med stabil styring. I den neste rød-grønne regjeringen vil styrkeforholdet mellom Ap og spesielt Sp, men også til en viss grad SV og Rødt, være endret såpass mye at det vil få konsekvenser for store, viktige saker, som dem jeg nevnte i forrige avsnitt.

Ingenting tyder på at åtte år med Høyre og Erna Solberg har vært bra for statsfinansene. Offentlig sektor har est ut, offentlige budsjetter har aldri vært høyere og det offentliges andel av BNP har nådd et rekordnivå. Dessverre ser det ikke ut til at dette vil bedre seg, uansett hvem som kommer til makten om drøye halvannet år, så lenge de er avhengig av støtte fra mange små partier.

Det eneste håpet for å få en fornuftig styring av statens økonomi er en koalisjon mellom Ap og Høyre, hvor de to partiene tar den strenge tonen overfor de mindre partiene.

Dette er imidlertid lite sannsynlig, og det kan se ut som at den stadige fragmenteringen av norsk politikk fortsetter også inn i neste periode.

Publisert:

Les også

  1. «Det er ikke første gang Tybring-Gjedde bruker denne metoden og lar sine følgere drive netthets mot enkeltpersoner»

  2. – Hvor blir det av ideene i politikken?

  3. – Er det ok at dyra mine skit i drikkevatnet ditt?

  1. Politikk
  2. Erna Solberg
  3. Jonas Gahr Støre
  4. Gjestekommentar
  5. Trond Birkedal