Da folk skrev brev og lyttet til radio

KOMMENTAR: Postverket og Rikskringkastingen. De var institusjonene som bandt Norge sammen, bidrog til dannelsen og gjorde verden litt mindre i tiårene etter andre verdenskrig.

Publisert: Publisert:

Ventingen på postbudet var ett av dagens største spenningsmomenter. Her er en budgjeng på vei ut i Stavangers boliggater, ca. 1950. Foto: STAVANGER AFTENBLAD

  • Lars Helle
    Sjefredaktør
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Mange har esker med etterlatenskaper fra tidligere generasjoner på loft eller i kjellerboder. Å begynne å gå gjennom tingene er noe vi ofte kvier oss for. Det meste av det vi finner er av ren affeksjonsverdi. Andre ting kan derimot være interessante tidsbilder, noe som avdekker nye ting om slektshistorien eller forteller om samfunnet brevskriverne levde i.

Jeg har esker med brev. Bunke på bunke med brev. Brev fra sønn til mor, far til sønn, brev mellom søsken, tanter, onkler og kusiner. Geburtsdagshilsener fra mormor, formaninger fra foreldre, bønn om mer penger fra studenter og kjærlighetsbrev.

Brevene er fra en tid da posten ble delt ut hver dag, brevene normalt kom fram dagen etter at de ble sendt og alle alltid hadde frimerker og konvolutter tilgjengelig. Det var i en tid folk fortsatt samlet på frimerker, enten til seg selv eller til Tubfrim, Tuberkoloseforeningens Frimerkeforretning.

Telegram

Folk brukte mye tid på å skrive brev. Å ringe «rikstelefon» var dyrt, omstendelig og ekstravagant, noe som bare skjedde ved store høytider og ved dødsfall. Til fest ble det sendt telegramstopp. Noe jeg også har noen bunker av mellom breveneSTOPP. Saksopplysning: Ordet STOPP ble brukt for å markere slutten på en setning i de klassiske telegrammene.

Det hørte til hverdagens plikter å skrive brev. Statusrapportene noen fortsatt holder fast ved i julebrevene, kom oftere og mer detaljert. De ble dessuten ikke kopiert eller masseprodusert, selv om jeg fant et eksempel på bruk av blåpapir da en far ikke hadde tid til å sende ett brev til hvert barn. Saksopplysning: Blåpapir anvendes for å lage gjennomslagskopier på skrivemaskiner eller når det ble skrevet for hånd. Kopien oppstår samtidig med at originalen skrives.

Postverket (nå: Posten) holdt familier sammen. Postverket holdt bånd mellom venner sterke og intakte. Hvordan julen skulle feires ble avklart gjennom ukers brevutveksling, langt fra dagens snap-er og tekstmeldinger.

Plommehøsten

Sirlig hådnskrift, ikke alltid like lettleselig, preget brevene, mens noen hadde tilgang til skrivemaskin. Det var lange referater om alt fra plommehøsten i hagen til hvem som var ansatt i en viktig, offentlig stilling. De handlet selvsagt om været, om hvem som hadde forlovet seg siden sist, men inneholdt også nyheter om de siste vedtakene i kommunestyret eller skolestyret. Og enda mer om været og de evig forferdelige høststormene på disse kanter.

Rød postkasser stod på de fleste gatehjørner. Her på tidligere Ekofisk fiskehandel i Stavanger. Foto: Asle Haukland

Når folk var på reise, ble norskekysten skildret bedre og mer detaljert enn noen av dagens reisereportasjer klarer å formidle.

Jeg vet ikke hvor mange solnedganger, bare tær og glass med kulørt drikke jeg har fått på telefonen i sommer, men det er mer lukt smak og farge i skildringene fra 1940- og 50-tallet enn i mange av dagens instagrambilder.

Drikk tran

I brevene er det både omsorg, tips og påbud. «Vær forsiktig med røykingen», «bruk knestrømper i kulda», «drikk tran!». Det er ekte kjerringråd om hvordan lommetørklær bør vaskes og det er oppskrift på fruktkake.

Skrivefeil fantes den gangen også, samnorsken var på høyden og brevene var ofte mer preget av effektivitet og oppramsing enn litterær stil. Ikke alle setningene hadde subjekt og predikat, men de var fyldigere enn dagens tekstmeldingsspråk og det forekom selvsagt ikke dialekt.

Ungdommen var heller ikke prektigere for 60–70 år siden enn i dag. Da studievenner, eller rettere sagt svirebrødre, skrev til hverandre, fikk vi innblikk i studentfester og nyttårspartyer som sikkert ville hevdet seg i dag også. Kjærlighetsrykter florerte, forelesere ble baktalt, en var muligens «homosexuell», og det ble skrevet både nedsettende og rosende om omgangsvenner.

Buss- og togpriser, mangelvarer og hvilke lønninger som kunne oppnås i sommervikariater, var også vanlige tema. Ikke et eneste smilefjes, tommel opp eller annet bildetegn var å se. Ordene gjorde arbeidet.

Håndstrikkede vedlegg

Vedlegg var forresten ikke noen morsomme filmsnutter som kom til oss med eposten. Jeg kan lese meg til at mange av datidens brev hadde vedlegg. Det ble lagt ved aviser hjemmefra, strikkede ullsokker fra tante Johanna og noen ganger, ja da, nyvaskede og nystrøkne skjorter fra mor. Det ble sendt sigaretter og sjokolade, kaker og til og med piperensere (mulig de var noen særinger, de gamle slektningene mine).

Folk samlet på frimerker, eller sendte dem til Tubfrim.

Brevene var en helt avgjørende brikke i kommunikasjonen, de var med på å gjenreise Norge og de kunne sendes fra røde postkasser som stod på omtrent hvert gatehjørne.

Det var i brevs form vi fikk vite hva hele Norge snakket om. Og slik fortsatte det inn på både 1960-, 70- og 80-tallet, da vi fikk tekst-TV, data og P2. Verdensproblemer og nasjonal politikk var en gjenganger. Dagsordenen ble gjerne satt av Rikskringkastingen, det som i dag kalles NRK P1.

Norges eneste radiokanal var nemlig det andre felles holdepunktet for folk. Alle hørte på nyhetene, Ønskediktet og ikke minst den enormt populære Ønskekonserten på mandagskveldene. En undersøkelse fra 1959 viste av 79 prosent jevnlig hørte på Ønskekonserten, der lytterne kunne ønske seg plater og bare et fåtall nådde gjennom med ønskene sine.

Spenningen om noen kjente hadde kommet gjennom nåløyet, var et viktig tema i korrespondansen på 1950- og 60-tallet. En spenning bare den daglige ventingen på postbudet kunne måle seg med. En spenning som ikke fins lenger.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Barnehagebarn og ferjemannskap smittet

  2. Forsvaret vil ikke ha innsyn fra nabolaget

  3. – Det er fantastisk å se rikinger gå i oppløsning

  4. Scoret igjen: Dette har ingen gjort før Haaland i Champions League

  5. 95-åringene Harry og Klara Marie kan bli tvunget til å flytte: – Forferdelig

  6. Har ristet av seg koronasjokket – inntektene i bomringen er på sitt høyeste nivå siden januar

  1. Frimerker
  2. Kjærlighetsbrev
  3. Telegram
  4. Posten
  5. 60-tallet