«Vi må slutte å snakke om brexit»

KOMMENTAR: Brexit har fått store deler av den britiske befolkningen til skru av nyhetene fullstendig. Håpet nå er at noen av dem vil skru på igjen.

Publisert: Publisert:

Siden folkeavstemningen i 2016 har det stort sett handlet om debatten mellom britiske politikere om hvordan de skulle forlate EU, om de skulle forlate EU og hvilken avtale som er mulig. Foto: Phil Noble, Reuters/NTB

  1. Leserne mener

– Jeg har forbudt min familie fra å snakke om brexit. Vi er alle enige om at det er helt vilt at dette skjer, men jeg orket rett og slett ikke å snakke mer om det.

Dette sa en britisk venninne til meg i begynnelsen av januar, da jeg var på besøk i London. Og hun er ikke den eneste.

Britene er rett og slett leie av å høre om skilsmissen fra EU.

Les også

Podkast: - Brexit er som å skille seg, for så å gifte seg med samme dame

Egen kanal

Allerede i oktober tok TV-kanalen Sky News konsekvensene av dette og startet en nyhetskanal dedikert til nyheter som ikke hadde noe med brexit å gjøre.

Sky News-sjefen, John Ryley, sa at denne nye kanalen «gir folk en mulighet til å ta en pause fra brexit, legge på et filter på overskriftene og høre om ting som skjer andre steder enn Westminster og Brussel».

For siden folkeavstemningen i 2016 har det stort sett handlet om debatten mellom britiske politikere om hvordan de skulle forlate EU, om de skulle forlate EU og hvilken avtale som er mulig.

En studie fra Reuters Institute for the Study of Journalism viste at hele 35 prosent av den britiske befolkningen aktivt valgte ikke å følge med på nyhetene. Antallet var økende. Hovedgrunnen til dette var at de var oppgitt over, sinte på eller triste på grunn av brexit.

58 prosent, mer enn halvparten, sa at det å følge med på nyhetene hadde en negativ effekt på humøret. 40 prosent følte seg maktesløse.

Les også

Nå blir brexit virkelig

Stole på mediene

Store omveltninger, som brexit eller de gule vestene i Frankrike, har lagt press på medienes evne til å være objektive, og dette kan påvirke om folk stoler på mediene, heter det i rapporten.

Det går vanligvis en skillelinje mellom dem som støtter venstresiden i politikken, og som stoler på mediene, og høyresidens tilhengere, som ikke stoler på mediene. Men i Storbritannia har brexit ført til mistillit til mediene på begge sider av det politiske landskapet.

Men de som var for og imot brexit oppga forskjellige grunner.

Spørreundersøkelsen fra Reuters Institute for the Study of Journalism viste at de som stemte for å bli i EU, ikke ville følge med på nyhetene fordi de bare ble deprimert. De som ønsket seg ut, svarte at de ikke fulgte med på nyhetene fordi de ikke trodde at de kunne stole på dem.

Les også

Brexit for Johnson – exit for Corbyn

Les også

Kan ei avis avgjere eit politisk val?

Makt til sosiale medier

Det som skjer når folk ikke følger med på nyhetene og ikke får med seg det som skjer i verden, er at sosiale medier får mer makt. Det var nettopp det som skjedde før brexit-avstemningen i Storbritannia, og før presidentvalget i USA i 2016.

I etterkant kom det fram at i både USA og Storbritannia hadde analysefirmaet Cambridge Analytica utnyttet data fra Facebook til å manipulere velgerne. Millioner av mennesker hadde, ut fra data fra det sosiale nettverket, blitt plukket ut for målrettede, politiske beskjeder og desinformasjon. Uten at de hadde gitt tillatelse til det.

Cambridge Analytica prøvde først å nekte, men saken gikk sin rundgang både i Parlamentet i London og Senatet i USA. I Washington måtte Facebook-grunnlegger Mark Zuckerberg svare for seg, og Facebook fikk til slutt en bot fra britiske myndigheter på 500.000 pund.

I tillegg viste det seg i etterkant at kampanjer der for eksempel påstandene i sosiale medier om at 350 millioner pund Storbritannia sendte til EU, heller kunne gått til den nasjonale helsetjenesten NHS, var løgn. Også en rekke andre falske nyheter spredte seg i sosiale medier, og fortsetter å spre seg.

Les også

Skilsmissen et skritt nærmere etter brexit-vedtak i Underhuset

Les også

Ny brexituro sender pundet nedover

Bedre nå?

I Storbritannia kan ting bedre seg nå, ifølge en rekke kommentatorer.

Om ikke alle var enige om utfallet, så satte i alle fall de konservatives brakvalg 12. desember en stopper for det som virket som en uendelig lang diskusjon om brexit ville skje eller ikke.

Neste fredag skal Storbritannia ut av EU. Det blir en overgangsperiode på 11 måneder. Deretter skal en endelig avtale med EU etter planen være på plass. Det blir vanskelig. Umulig, sier noen.

Men denne nye situasjonen gir både britiske medier og britiske politikere en mulighet til å komme tilbake til en slags normal situasjon. Der journalistikk og politikk handler om andre ting enn brexit.

Forhandlingsprosessen vil selvfølgelig bli dekket av mediene, men det er ventet at statsminister Boris Johnson og hans rådgiver Dominic Cummings vil holde kortene sine tett til brystet og ikke lekke for mye til mediene. Brexit-departementet vil stenge sine dører.

Når brexit nå endelig skal skje, kan nyhetene i Storbritannia igjen begynne å handle om noe annet enn skilsmissen fra EU. Og tro det eller ei, det er andre ting enn brexit som skjer i Storbritannia.

For eksempel kommer snart andre del av utredningen om brannen i boligblokken Grenfell Towers og utredningen etter terrorangrepet i Manchester, og i Skottland begynner rettssaken mot tidligere førsteminister Alex Salmond, som står tiltalt for 14 tilfeller av seksuelt overgrep.

Les også

Jubelvalg for Boris Johnson

Skru på nyhetene

De siste årene har salget av papiraviser falt dramatisk, spesielt for tabloidavisene og lokal- og regionsavisene. Tall fra Press Gazette i fjor viste at 245 lokalaviser har blitt nedlagt de siste 13 årene.

Dette er både en effekt av den økte bruken av sosiale medier, men også som følge av at saker som brexit har fått mange til å «skru av» nyhetene fullstendig.

En del mennesker i Storbritannia har nok slått av nyhetene for godt som følge av brexit, og det gir grobunn for et svakere demokrati og mer misnøye blant folk.

For det britiske folk er egentlig et folk der nyheter, og spesielt løssalgsaviser, tradisjonelt har stått sterkt. Håpet er at en del av dem som trakk seg bort fra nyheter i brexit-strømmen, nå kan begynne å interessere seg igjen.

Publisert: