Trump blir gjenvalgt i 2020

GJESTEKOMMENTAR: I valgkampen er det en stor fordel å være sittende president.

Publisert:
Gunnar Grendstad
Statsviter, professor ved Universitetet i Bergen

Valgresultatet prosentuerer stemmene til ’innepartiet’ (sittende presidents parti) over summen av stemmer for både den demokratiske og den republikanske presidentkandidaten. (Kilder: uselections.org og bea.gov) Foto: UiB/Gunnar Grendstad

Det første spørsmålet er om president Donald Trump overlever riksrettsprosessen i Kongressen. Så lenge republikanerne fortsatt har solid flertall i Senatet og velgerne ikke har vendt Trump ryggen, er svaret ja. Det andre spørsmålet er om Trump vinner gjenvalg som president 3. november neste år. Dersom vi studerer presidentvalgene etter krigen, er svaret ja.

Forskning viser at et presidentvalg kan predikeres ved hjelp av valgreglene og velgernes mening om hvor godt det går i landet.

Utgangspunktet er at presidentvalg er en folkeavstemning om hvor godt velgerne har det. I gode tider vil velgerne belønne politikerne ved makten. I dårlige tider vil velgerne straffe dem. Økonomisk vekst er generelt god indikator på folks tilfredshet.

Den viktigste valgregelen er nedskrevet i Grunnloven. Regelen sier at en og samme person bare kan velges to ganger. Etter at en person er valgt til president én gang, kan han bare gjenvelges som president én gang. Etter to perioder og til sammen åtte år i Det hvite hus blir embetet ledig for en ny president.

Den uformelle åtteårsregelen

Siden valget av Dwight D. Eisenhower til president i 1952 har hovedregelen vært at når en president først er valgt, blir han også gjenvalgt. Det ene av to unntak var demokraten Jimmy Carter, som etter å ha blitt valgt til president i 1976, tapte valget for republikaneren Ronald Reagan i 1980. Det andre unntaket var da republikaneren George Bush (den eldre) avløste Reagan i 1988, men tapte gjenvalgt fire år etter for demokraten Bill Clinton.

Siden 1948 har vi derfor et tydelig historisk mønster: Når en president og hans parti overtar Det hvite hus i et første valg, er sjansen veldig stor for at presidenten og partiet også vinner gjenvalg for fire nye år. Men så er det slutt.

To forhold kan forklare hvorfor et parti holder Det hvite hus lenger enn fire år, men ikke mer enn åtte år. For det første, en president som går til første gjenvalg, har selveste presidentembetet som fordel. Denne embetseffekten gjør ham til landets mektigste politiker og en formidabel kandidat. For det andre, etter åtte år som president kommer regjeringsslitasjen på både person og parti. Utfordrerpartiet vet at embetet er ledig og kan mobilisere velgerne med ny politikk. Budskapet hamres inn om at «nå er det sannelig på tide med noe nytt».

Trump får en tjuvstart

I figuren er de 18 presidentvalgene siden 1948 fordelt på to bokser. Oppdelingen demonstrerer embetseffekten etter fire år sammenliknet med oppslutningen etter åtte eller flere år. De åtte årstallene i den venstre boksen viser valgresultatene de åtte gangene et parti og dets president har gått til det første gjenvalget. Det gjennomsnittlige resultatet for disse valgene er 55 prosent av topartistemmene. De ti årstallene i den høyre boksen viser valgresultatene de ti gangene et parti har sittet ved makten i åtte (eller tolv) år. Det gjennomsnittlige resultatet for disse ti valgene er 49 prosent. Det betyr at embetseffekten har betydning. Den gir Trump en «tjuvstart» til valget år på hele seks prosentpoeng.

Begge de to boksene i figuren viser også sammenhengen mellom økonomisk vekst (den horisontale aksen) og prosent av topartistemmene som går til innepartiet som kontrollerer Det hvite hus (den vertikale aksen). For begge boksene er den stigende linjen positiv: Dess bedre den økonomiske situasjonen er, dess mer fornøyd er velgerne, og dess oftere stemmer de på presidenten og hans parti. Generelt forteller analysen at når den økonomiske veksten øker med ett prosentpoeng, så øker oppslutningen om presidenten og hans parti med 0,75 prosentpoeng. Økonomi har betydning.

Djevelen i detaljene

Presidentvalget i 2020 for Trump og republikanernes vil plasseres i den venstre boksen i figuren. Historien forteller at Trump ligger godt an til å bli gjenvalgt som president. Men djevelen lurer i detaljene.

Trump er opptatt av den amerikanske økonomien. Dess bedre økonomi, dess flere valgløfter kan innfris. Figuren forteller også at dess bedre økonomi, dess større er sjansen for å vinne gjenvalget. Et eksempel til advarsel er Jimmy Carter, som i 1980 opplevde en økonomisk nedgang på åtte prosent. Da kunne selv ikke embetseffekten redde ham.

Se også på de like gjenvalgsresultatene for George W. Bush i 2004 og Barack Obama i 2012. Begge presidentene opplevde lav økonomisk vekst på om lag to prosent. Og ingen av dem vant gjenvalget med særlig god margin. Resultatene for Bush og Obama kan også være et tegn på at betydning av embetet og økonomi er svekket som forklaringer på presidentvalg.

Et annet viktig moment som vi i mindre grad kan ta for gitt, er at et flertall av topartistemmer automatisk kan konverteres til et flertall av valgmennene. I nesten alle stater får kandidaten med flest stemmer alle valgmennene. Summen av valgmennene i hele landet kan avvike fra summen av alle stemmene. Og det er valgmennene som i siste omgang utpeker presidenten i USA. Husk at Trump vant presidentvalget i 2016 uten å få et flertall av stemmene. De to forrige gangene dette skjedde var i 1960 og i 2000. Men ingen av disse tre valgene gjaldt gjenvalg av en president, slik som situasjonen er for Trump neste år.

Les også

Audhild Skoglund: «Nå ser det ille ut for Donald Trump, spesielt om en sammenligner med Nixon og Watergate»

Les også

Gunnar Grendstad: «Om misnøyen blant velgerne øker, må president Donald Trump gå»

Les også

Arild Inge Olsson: «En perfekt sak for riksrett»

Les også

Fareed Zakaria: «Derfor støtter jeg nå riksrett»


Publisert: