Putin tømmer kontoen for å betale for krigen i Ukraina

KOMMENTAR: Da Putin angrep Ukraina 24. februar i fjor, så Kreml for seg en kortvarig militær intervensjon.

Hvis Vladimir Putin vil ha en ny Iphone, må han bla opp nesten tre ganger så mye for den i Moskva som du og jeg må gjøre i Stavanger.
Publisert: Publisert:
iconKommentar
Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av Aftenbladets kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

Kanskje kunne «den spesielle militære operasjonen» ta ei uke, muligens to. Uansett ville den russiske hæren greie seg med utstyr som ellers hadde stått på lager, og soldater som allerede var innrullert. Kostnadene ville bli minimale.

I dag, nesten et år senere, vet at vi anslagene slo feil. Ikke bare har russerne mistet 100.000 soldater, etter amerikanske estimater, eller 180.000 etter norske anslag, de har også begynt på en økonomisk nedtur som kan vare i mange år, selv om utviklingen går saktere enn mange vestlige analytikere forutså under krigens første uker.

De vestlige sanksjonene mot Russland bidro i første omgang til å sende de russiske lånerentene i været. Bare dager etter invasjonen var rentene oppe på 20-tallet. Den russiske sentralbanken har siden greid å presse rentene ned til mellom 7,5 og 11 prosent, men inflasjonen er nesten ute av kontroll, ikke minst er prisgaloppen høy når det gjelder importerte varer.

«Oljefondet» krymper

Da Vesten frøs russiske kapitalreserver i internasjonale banker, svarte den russiske sentralbanken med å kjøpe opp rubler og samtidig insistere på at rubelen skulle være betalingsmiddel for eksport, for eksempel olje og gass. Dersom krigen hadde blitt kortvarig, ville dette vært et godt grep, men nå kan Putin bli nødt til å trykke opp mer penger, noe han hittil har unngått. Hans løsning har vært å tappe det statlige «oljefondet» for å finansiere krigen.

Det russiske fondet krympet, ifølge Reuters, til 1465 milliarder kroner 1. januar, ned 375 milliarder kroner på én måned, fordi regjeringen tok ut kontanter for å dekke budsjettunderskuddet. Til sammenligning er det norske oljefondet rundt 13.000 milliarder kroner.

Sanksjonene gjør i tillegg at import fra Vesten må gå via en tredjepart, som for eksempel Sør-Afrika eller Kina. Siden Russland mangler hard, utenlandsk valuta, må russiske innkjøpere bla opp overpris for alt de handler på denne måten.

Markedssituasjonen gjør i tillegg at etterspørselen etter spesielt vestlige luksusvarer er blitt mye høyere enn tilbudet. Derfor koster en ny Iphone 13 nå 175.000 rubler i Moskva – hele 25.000 kroner – mens den samme telefonen går for 9000 kroner i Stavanger.

Hjerneflukt

I løpet av året som gikk, rømte mellom 500.000 og 1 million russere fedrelandet. Svært mange av dem yngre, velutdannede spesialister innen kritiske næringer som IT og finans. De er dyre å erstatte, og sammen med et generelt høyere prisnivå bidrar denne hjerneflukten til å presse lønningene opp, noe som gjør varer og tjenester enda dyrere.

Fordi krigen er blitt langvarig, har de militære lagrene begynt å tømmes. Den russiske industrien er derfor blitt nødt til å produsere varer hæren har behov for, for eksempel militære kjøretøyer. Dette har – sammen med sanksjonene – gjort at den sivile bilproduksjonen i Russland nå er 60 prosent lavere enn før krigen. Det har ført til at biler og bildeler er blitt et knapphetsgode, og at også denne sektoren sliter med mye høyere etterspørsel enn tilbud.

Russerne må betale mer skatt
for å finansiere krigen.

Låner av framtiden

I likhet med den norske økonomien, er den russiske i stor grad basert på eksport av olje og gass. Da eksporten til Vesten stoppet opp, måtte russerne vende blikket østover, mot mindre kapitalsterke markeder. For øyeblikket medfører det at de russiske statsinntektene er lavere enn tidligere forventet. Budsjettet for 2023 forutsetter en oljepris (ural crude) på 70 dollar fatet. I månedsskiftet januar/februar ligger prisen på 58 dollar fatet. Analytikere spår at prisen på russisk olje kan synke til 45 dollar fatet i løpet av året.

Russlands bruttonasjonalprodukt (BNP) lå an til en vekst på 4,5 prosent for 2022, før invasjonen. På grunn av krigskostnadene og de vestlige sanksjonene, endte russisk BNP opp med i stedet å synke 2 prosent. For 2023 er det ventet en ytterligere nedgang på mellom 4 og 6 prosent. Bryter vi bruttonasjonalproduktet ned på antall innbyggere, blir russernes BNP per innbygger 9713 dollar. Tilsvarende tall for Norge er 89.000 dollar.

Når Kreml låner penger av framtiden ved å tappe «oljefondet», vedder det russiske lederskapet på at olje- og gassinntektene skal opp på et så høyt nivå igjen, at det på et senere tidspunkt vil være mulig å erstatte tapet. Hvis ikke, må russerne ta til takke med dårligere ytelser fra det offentlige, som for eksempel kan bety at veier blir dårligere vedlikeholdt, at skoletilbudet reduseres og at det kommer innskrenkinger i helsevesenet. Alternativet er at russerne må betale mer skatt for å finansiere krigen.

Utfallet er uansett at den russiske presidentens ulovlige og meningsløse krig koster, og at den kan komme til å koste mer enn den smaker. Da spørs det om den russiske middelklassen godtar å ta regningen, eller om geværløpene til slutt rettes mot den politiske ledelsen i Kreml.


Publisert: