Voldtekt av kvinner er krigens hverdag

Kommentar

Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av Aftenbladets kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

Viktoriya er en 42-årig kvinne fra en av småbyene i Kyiv-regionen som ble invadert av russiske styrker i løpet av krigens første dager. For et år siden – tidlig i mars 2022 – opplevde hun at russiske soldater inntok nabolaget. De skjøt og drepte naboen hennes, før de halte henne med seg sammen med nabokona Nataliia som nettopp hadde sett mannen sin dø.

Så voldtok soldatene de to kvinnene.

Statsadvokatembetet i Kyiv etterforsker denne, og mer enn 150 lignende saker. Spesialetterforsker Iryna Didenko sier til The New York Times at det finnes mange flere saker og er store mørketall.

Voldtekt som våpen

I vår tid deltar kvinner ved fronten i væpnede konflikter på lik linje med menn. Men det store flertallet av kvinner som blir utsatt for seksualisert vold, er sivile. Volden synes å være bevisst og målrettet. Voldtekt brukes som våpen for å bryte ned sivil motstandskraft.

Amnesty International lister opp flere grunner til at voldtekt brukes med overlegg som våpen i konflikter:

• Skremme og drive folk på flukt.
• Destabilisere familier og dermed samfunn.
• Etnisk rensing.
• Belønning for soldatene.
• Et middel til å få informasjon.

Human Rights Watch (HRW) anklager Russland for en rekke krigsforbrytelser mot sivilbefolkningen i Ukraina. Intervjuer med innbyggere og vitner i okkuperte områder tegner ifølge organisasjonen et brutalt bilde. Voldtekt, seksualisert tortur og henrettelser er blant krigsforbrytelsene, ifølge HRW.

Husker du Butsja, den lille byen i Kyiv-regionen der likene av sivile ukrainere lå strødd i gatene, slik at bilene måtte kjøre slalåm mellom dem? Butsja ble til et slaktehus da de russiske soldatene måtte trekke seg tilbake.

Mer enn 400 sivile ble myrdet av de russiske styrkene i den lille byen, men soldatene nøyde seg ikke med det. Ifølge ukrainske helsemyndigheter ble mange av byens kvinner voldtatt. Ni av voldtektene skal ha ført til svangerskap, ifølge Newsweek.

Om lag 25 unge kvinner og barn ble systematisk utsatt for seksualisert tortur og voldtekt i en kjeller i Butsja under den russiske okkupasjonen, ifølge Ljudmyla Denisova, menneskerettighets-ombud i Ukraina. Ofrene var i alderen 14 til 24 år.

Noen av voldtektsofrene har anmeldt forholdet til politiet og fått saken registrert der, men enda flere har søkt hjelp hos helsevesenet og latt det bli med det.

Voldtekt i krigssoner kan være opportunistisk eller systematisk – og forblir nesten alltid en ustraffet forbrytelse, selv om informasjon om overgrepene samles inn av journalister, FN-personell og menneske­rettighets­organisasjoner og lokale myndigheter. Men hvis vi ikke greier å straffeforfølge enkeltsoldater, – vil det være en løsning å gå etter lederne deres?

Toppen av isfjellet

Den internasjonale straffedomstolen (ICC) i Haag er en permanent, internasjonal domstol for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord. Domstolen har myndighet til å straffeforfølge enkeltindivider. Kan vi bruke ICC til å straffe russiske ledere for forbrytelser mot menneskeheten, som strengt tatt er utøvd av soldater?

Antakelig ikke. Domstolen har ingen jurisdiksjon i Russland, som på den måten beskytter sine egne mot å bli internasjonalt straffeforfulgt. ICC har derfor ingen myndighet til å hente noen ut av landet og stille dem for retten. For ordens skyld: Det samme er tilfelle for USA.

Til tross for at flere tilfeller av seksualisert vold begått av russiske soldater i Ukraina er bevist og rapportert av FN, avviser Kreml enhver påstand om overgrep mot sivile. Maria Zakharova, talsperson for det russiske utenriksdepartementet, avviser FNs menneskerettighetskommisjons rapport som en samling rykter.

Ugjerningene fortsetter

I januar dro den tyske utenriksministeren Annalena Baerbock til Haag for å argumentere for å opprette et eget tribunal for å holde russiske ledere ansvarlige for denne typen forbrytelser i Ukraina. Et eget krigstribunal kan basere seg på ukrainsk lovgivning, men heller ikke dette er en løsning som for eksempel kan stille Vladimir Putin for retten, for hvordan skulle det gå til? Skal Kyiv-politiet sende en patrulje til Moskva for å arrestere den russiske presidenten?

Aftenposten har tatt opp denne problemstillingen med jussprofessor Jo Stigen ved Universitetet i Oslo (UiO). – De store fiskene som sitter i Russland, de som trykker på knappene og er i kommandorommene, vil det nesten være umulig å få tak i, sier han.

Men så legger han til at alt kan bli snudd på hodet ved en eventuell regimeendring. – Det var det som måtte til for at man skulle få tribunalet mot Serbias tidligere president Slobodan Milosevic.

Mens det samles bevis for ugjerninger, må spesialetterforsker Iryna Didenko innse at de godt og vel 150 sakene som nå etterforskes, bare utgjør toppen av isfjellet. Hver dag blir enda flere kvinner utsatt for seksuelle overgrep og tortur. Invasjonshæren sørger for at ingen kan føle seg trygge: Det eldste registrerte offeret er ei kvinne på 80 – det yngste ei fire år gammel jente.