Kreolspråket bislama fikser det tetteste språk­mangfoldet i verden

GJESTEKOMMENTAR: Nå er det nok om strøm­krise, klima­krise, krig, dyr­tid og generell elendig­het. Denne gang skriver jeg om noe gøy: kreol­språket bislama.

Sandvolley­spillerne Miller Elwin og Linline Matavatu (bakerst) fra Vanuatu og Lauren Mcleod, deres australske trener, ble inn­kvartert hos Gunn­hild Abels­nes (t.v.) og Jørg Arne Jørgensen da de besøkte Stav­anger i 2011.
  • Jørg Arne Jørgensen
    Jørg Arne Jørgensen
    Universitetslektor og religionshistoriker
Publisert: Publisert:
iconKommentar
Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av Aftenbladets kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

Kreolspråk er betegnelsen på enkle blandingsspråk som oppstår når folk fra ulike språkgrupper møtes og er nødt til å kommunisere. Mitt møte med et slikt språk var via min gode venn og sosialantropolog Thorgeir Kolshus ved OsloMet, som er ekspert på øystaten Vanuatu i Stillehavet.

For noen år siden gjorde Vanuatus kvinnelige sand­volley­lag det skarpt, men for å kunne kvalifisere seg til OL trengte de internasjonal spilleerfaring. For å gjøre en lang historie kort, Thorgeir ordnet det slik at laget fikk innkvartering hjemme hos oss på Storhaug. Til gjengjeld fikk vi et innblikk i landet og ikke minst bislama, nasjonalspråket i Vanuatu.

Jeg må straks skyte inn at jeg er ingen ekspert, og snakker ikke bislama, men det jeg har lært fra møtet med sandvolleyballjentene og fra Thorgeir som snakker språket, er fascinerende nok til at det er verdt å skrive om.

Øystatens Vanuatu ligger i Melanesia-regionen i Stillehavet, nordøst for Australia. Nasjonens flagg innfelt.

Vanuatu er en øystat i Melanesia med 83 småøyer, nordøst for Australia. På tross av en samlet befolkning på rundt 250.000, litt mer enn Nord-Jæren, har de 113 distinkte språk – hvert språk har i snitt kun to tusen brukere. Vi snakker om det tetteste språkmangfoldet i verden. De fleste barn kan to–tre lokale språk før de begynner på skolen.

Ordforrådet til bislama er basert på engelsk, spesielt 1800-talls sjømannssjargong, med noen franske og melanesiske innslag. Man skriver som man uttaler. Dermed blir engelske ord nesten ugjenkjennelige i skrift, men kjennes igjen når man uttaler ordene, som faea (fire), pepa (paper) og tebol (table). Men fordi det er basert på melanesisk grammatikk med helt andre preposisjoner og setningslogikk, er bislama i praksis helt uforståelig for engelsktalende.

Det er bare å bøye seg i støvet
for et språk som kaller ‘kikkert’
for glas blong lukluk big.

Yumi, Yumi, Yumi

Når det gjelder personlige pronomen, er første og andre person entall, mi og yu. Enkelt og greit. I tredjeperson brukes hem om både han, ham, hun, henne, den og det. Tidlig ute med kjønnsnøytrale pronomen der altså.

’Vi’ er ganske enkelt yumi (yu + mi), som i tittelen på Vanuatus nasjonalsang, «Yumi, Yumi, Yumi». Men det finnes egentlig to ’vi’. Man bruker også mifala, som betyr ’vi’, unntatt den man snakker til. Det kunne vært praktisk også på norsk. Hvis jeg for eksempel snakker til deg om meg og min kone, at «vi skal på en romantisk ferie», er det et annet ’vi’ enn hvis jeg snakker til deg om at «vi skal på en romantisk ferie», altså du og jeg.

I flertall har bislama altså et svært finstemt vokabular basert på relasjoner. Man har en rekke ulike pronomen avhengig av om det inkluderer den man snakker til eller ikke, og om det er snakk om to, tre eller flere. Man har blant annet yumitu (’oss to’) mitufala (’meg og ham/henne’), yutufala (’dere to’) og tufala (’de to’), yumitri (’oss tre’), mitrifala (’meg og de to’), yutrifala (’dere tre’) og trifala (’de tre’). Puh!

Ellers er ordtilfanget begrenset. Hele poenget med kreolspråk er at det skal være enkelt å lære for effektiv kommunikasjon. Man klarer seg oftest med ett ord i stedet for mange ulike. Basket dekker alle mulige former for beholdere, alle motoriserte kjøretøy er trak (truck). Man modifiserer heller med ord som smol (liten) eller bigfala (stor). ’Rotte’ er rat, ’mus’ er smol rat. Bigfala hil er et ’stort fjell’, smol hil er en ’liten ås’. Og i stedet for to helt ulike ord for ’venn’ og ’fiende’, sier man bare fren og badfren. Enkelt og intuitivt.

Poetisk beskrivende ord

Bislama har to hovedpreposisjoner, long (fra engelsk «along») og blong («belong»). Blong brukes blant annet for å uttrykke eierskap (genitiv). ’Alkoholiker’ er man blong dring («man belong drink»), ’vitenskapsmann’ er man blong saiens. Og Yunaeted stet blong Amerika er... vel, den tar dere.

Bislama er et overflødighetshorn av poetisk beskrivende ord. Det er bare å bøye seg i støvet for et språk som kaller ’kikkert’ for glas blong lukluk big («glass belong look-look big») og ’BH’ for basket blong titi («basket belong titty»). Titi blong wil («titty belong wheel») er for øvrig ’ventil på gummihjul’. ’Snue’ er bata nus («butter nose»), ’svømmeføtter’ sus blong dakdak («shoes belong duck-duck»), og ’barometer’ er glas blong hariken («glass belong hurricane»). Et annet fint og høyfrekvent ord er nambawan («supert, best, nummer en»).

I avdelingen for mer pikante ord, er raba blong fakfak en personlig favoritt, det betyr selvsagt ’kondom’ («rubber belong fuck-fuck»). ’Mannlig masturbasjon’ kalles faetem kok («fighting cock») og ’gjensidig oralsex’ kalles mekem sikstinaen. Sitsit wota («shit-shit water») er det nokså selvforklarende ordet for ’diaré’. ’Svulst’ heter rabis mit («rubbish meat»).

Samfunnsmessig lim

Bislama er ikke et utpreget litteratur­språk, men Bibelen, Baebol, er oversatt. Det er slående at man bruker mange flere ord enn på andre språk. Når ordforrådet er lite, må man ty til beskrivende fraser i stedet for et enkelt presist ord. ’Guds lam’, en allegori for Jesus, blir smol sipsip blong God («small sheep-sheep belong God»).

De fem første versene av juleevangeliet på bislama og norsk – med mange flere ord på bislama enn på norsk.

Det er vanskelig å nekte for at bislama har et visst komisk preg. Men det er ikke hovedpoenget. Det er først og fremst et vitnesbyrd om menneskets utrolige språklige kreativitet og vår trang til å forstå hverandre på tvers av skillelinjer. Det fascinerende er at man, under fremmede makters kontroll, raskt klarte å utvikle et effektivt, fullverdig språk. Et språk som er blitt nasonal lanwis blong Vanuatu, et uunnværlig lingua franca for verdens mest språkmangfoldige befolkning.


Publisert: