Om kildekritikk for morgendagens internett – og seriøs journalistikk

GJESTEKOMMENTAR: Hvordan unngå feilskjær når du «gjør din egen research».

«Ikke google deg frem til nyheter, og ikke la deg lokke for ofte av nyhetene som dukker opp i feeden din. For å justere den voldsomme skjevfordelingen av informasjon du utsettes for, må du lese avisen», skriver Kristian Kise Haugland. Foto: Shutterstock/NTB

  • Kristian Kise Haugland
    Kristian Kise Haugland
    Filosof og pedagog
Publisert: Publisert:

Det deles så mye rare historier for tiden. Nazistene skal for eksempel ha ødelagt universets kammertone ved å definere den som 440 Hz. Rothschild-familien skal på magisk vis eie og kontrollere verdens finansmarkeder. Snøen som falt i Texas i vinter, skal ha vært noe kunstige greier som Joe Biden eller Bill Gates har laget. I USA ble Kongressen stormet av mennesker som omtrent kokte over av sprø historier om presidentvalget. For ikke å snakke om alle de bisarre opptøyene og sabotasjeaksjonene som konspirasjonsteoriene rundt koronapandemien har bidratt til.

De som deler de rareste og potensielt mest skadelige historiene, har ofte til felles at de paradoksalt nok oppfordrer folk til å være kritiske og undersøke påstandene på egen hånd. Men hvis du blir presentert med en besnærende fortelling om hvordan makthavere forsøker å undertrykke deg ved å fjerne alle duer og erstatte dem med overvåkingskameraer, så er det ikke dermed sagt at det å «gjøre din egen research» bringer deg noe nærmere sannheten. Som mennesker er vi nemlig skrudd sammen slik at vi intuitivt leter etter bekreftelser på historier som appellerer til oss, og internett er skrudd sammen slik at hva som helst kan bekreftes. Som for eksempel at «Finland» er et landområde russerne og japanerne fant opp sammen for at ikke noen andre skulle fiske der, eller at jorden er flat.

Les også

Hilde Øvrebekk: «Nei, jorden er ikke flat, og migranter vil ikke utrydde den europeiske sivilisasjonen»

Tradisjonell kildekritikk går for sakte

I dag spres de villeste historier så raskt til så mange, og med så store konsekvenser, at jeg tror det er på tide å innse at hva vi til nå har lært om «kritisk tenkning» og «kildekritikk» rett og slett blir for omstendelig. Med litt lettvinte snarveier kan jo selv gode prinsipper for kildekritikk perverteres slik at de løper i løgnens tjeneste: Hvis du ikke liker de fakta journalistene presenterer, kan du alltid stille spørsmål ved kapitalinteressene til mediehusene. Du vil aldri ta fullstendig feil i at «fakta» i seg selv er observert fra et bestemt perspektiv, og at utvalg og presentasjon av «fakta» er gjort med bakgrunn i en bestemt agenda. Dermed er jo skillet mellom «oppfatning» og «fakta» litt diffust. Og hvor mange førstehåndskilder har vel direkte observert jordkloden som en roterende kule?

God bruk av kilder er en kunst som det tar årevis med trening å lære, og det tar ikke vår internett-hverdag hensyn til. Jeg tror derfor vi trenger en litt enklere tilnærming til kildekritikk. Som kanskje ikke gir et like solid grunnlag for kunnskap som det man lærer i akademia, men som gir noen enkle tommelfingerregler som fungerer sånn noenlunde.

Les også

Sven Egil Omdal: «Mobben som angrep den amerikanske kongressen, lider av en farlig mangelsykdom. De får ikke nok etterrettelig og grundig journalistikk.»

De store mediehusene er din tryggeste kilde til informasjon.

Noen nye tommelfingerregler

De store mediehusene har ansatt journalister som passer på hverandre som smeder. Hvis en avis eller tv-kanal publiserer en nyhet som er vinklet på en måte som kan villede, er skrevet av noen med egeninteresser i saken eller inneholder feil, så kaster de seg over hverandre som gribber. De store mediehusene er din tryggeste kilde til informasjon. Også de feiler, og gjør skjeve utvalg av nyheter, men alle andre feiler mer.

Det er forskjell på nyhetssaker og debattinnlegg. Debattinnlegg er ikke skrevet innenfor rammene av nyhetsjournalistikken. Selv om redaktørene er flinke til å sile ut direkte useriøse innlegg, er ikke det som står der forsøk på å levere balanserte skildringer av faktiske forhold.

Fagfellevurderingsmekanismene i vitenskapelige tidsskrift er ikke feilfrie, men det er det sikreste systemet vi har. Stol likevel ikke blindt på din egen tolkning av noe som er vitenskapelig publisert langt utenfor ditt fagfelt. Her feiler også ofte forskningsjournalistikken, selv om du vanligvis kan stole på at journalisten har litt bedre forutsetninger for å tolke funnene enn du har. Særlig bør du huske at «nye og revolusjonerende funn» ofte viser seg å være vanskelige å reprodusere.

Folk som kommer med avsløringer om at store mediehus eller forskningsfellesskap forsøker å lure deg, har ingen troverdighet. Det hender ekstremt sjeldent at folk som går imot etablert kunnskap, ender opp med å få rett til slutt. Til felles har disse også at de aldri har kommet med «avsløringer» om at store mediehus eller forskningsfellesskap har forsøkt å lure noen.

Noen nettsteder fremstår som seriøse nyhetskanaler uten å være det. Noen av dem er enkeltpersoners blogger som fremstår som nyhetsformidlere uten å være det. Andre er rene propagandafabrikker, eller lever av reklameinntektene som kommer av at folk lar seg lure til å klikke på overskriftene. Husk at sider som Steigan, HRS, Sosialnytt, Dagmagasinet, Ukensnytt og så videre, aldri stilles til ansvar på samme måte som «mainstream media.» De vil derfor aldri ha den samme troverdigheten som «mainstream media.»

Les også

Øyvind Strømmen: «Kjærleik og forakt hand i hand»

Les også

Øyvind Strømmen: «Q-galskapen»

Unngå skjevfordeling, les avisen!

Nyheter som du ser blir delt på Youtube, Twitter, Facebook og så videre, kommer fra folk som er altfor like deg selv. Det samme gjelder Google-søk. Google forsøker å gi deg det du har trodd på før. Ikke google deg frem til nyheter, og ikke la deg lokke for ofte av nyhetene som dukker opp i feeden din. For å justere den voldsomme skjevfordelingen av informasjon du utsettes for, må du lese avisen.

Jeg sier det en gang til: Les avisen!

Sven Egil Omdal: «Mobben som angrep den amerikanske kongressen, lider av en farlig mangelsykdom. De får ikke nok etterrettelig og grundig journalistikk.»

Publisert:
  1. Kristian Kise Haugland
  2. Gjestekommentar
  3. Internett
  4. Konspirasjonsteorier
  5. Sosiale medier

Mest lest akkurat nå

  1. Teslaen oppdaget tyvene mens eieren lå og sov

  2. En lørdag i 1969 reddet Anna Ingeborg Valand to barn opp fra Breiavatnet. Fremdeles vet hun ikke hvem de er

  3. Katten Molly ble tatt fra nabolaget og gitt til Dyrebeskyttelsen

  4. Rundt 400 meldinger om vaksine­bivirkninger siste uke

  5. 15 covid-19-pasienter innlagt: – Rammer tilfeldig

  6. Isabel Raad saksøker Randaberg kommune for manglende oppfølging fra barnevernet