Gjør norsk ull «great again»

KOMMENTAR: Norsk ull har blitt redusert til et biprodukt av kjøtt, og vi importerer heller store mengder ull fra den andre siden av verden. Men her ligger det en gyllen mulighet for norsk næringsliv.

Kanskje du tror at du gjør noe urnorsk når du strikker en ulljumper. Men sjansene for at ullen er norsk er svært liten. Foto: Jarle Aasland

  • Hilde Øvrebekk
    Hilde Øvrebekk
    Kommentator
Publisert: Publisert:

Skal du til Bergen i sommer, kan du få med deg Ullruta, en rundtur som tar deg med på en reise i norsk saueholdshistorie. Denne historien strekker seg tilbake til før vikingtiden, og viser hvor viktig sau og ull har vært i Norge.

På veien kan du dra innom over 100 år gamle Hillesvåg ullvarefabrikk, der mesteparten av garnet er fremstilt av norsk ull.

Men sånn er det ikke nødvendigvis på ullvarefabrikkene ellers i Norge. Det meste av ullen vi bruker her i landet kommer nemlig fra andre land, og det meste fra land på den andre siden av kloden.

Les også

Ukens grønne tips: Hull eller rift i et plagg? Her er en enkel oppskrift på usynlig reparasjon.

Millioner tonn ull

Litt over to millioner sauer produserer rundt fire millioner kilo ull i året i Norge. Den blir samlet inn av Norilia, et datterselskap av Nortura, og Fatland. De betaler bonden for ullen. På landets 11 ullestasjoner blir den klassifisert etter Norsk ullstandard. Så blir den solgt til norske ullvareprodusenter og til utlandet.

For noen tiår siden gikk rundt 70 prosent av den norske ullen til norske ullvareprodusenter, men i dag blir bare mellom 20 og 25 prosent brukt i Norge. Resten går til utlandet, hvor den blir brukt i produkter som tepper, gardiner og møbler.

I stedet importerer vi store mengder ull fra utlandet. Australia og New Zealand står for 70 prosent av verdens ullproduksjon. Det er her merinoullen kommer fra. Alpakkaull får vi fra Sør-Amerika, og mohair fra Sør-Afrika.

NRKs Forbrukerinspektørene sjekket i 2016 hvor mye norsk ull de største produsentene av garn i Norge brukte. Rauma ullvarefabrikk sa da at 75 prosent av garnet de selger var laget av norsk ull.

Men hos Dale Garn kom bare 0,5 prosent av garnet fra norsk ull. På deres nettsider skriver de at før produserte de ullgarn fra norske sauer, men nå har de «garn for de kresne». Sandnes Garn brukte 21 prosent norsk ull i sine garn. På nettsidene skriver de at «tidligere var norsk ull dominerende, men nå etterspør en mer ull med tynnere fiber som er mykere og klør mindre».

Viking of Norway hadde ingenting norsk ull i garnene sine, selv om norske flagg preger etikettene på garnnøstene. De importerer, ifølge produsentens nettside, fra Kina, Peru, England, Sør-Amerika og Australia.

«Det er ikke normalt å skrive på etiketten hvor ulla kommer fra. Det er det ingen som gjør», sa sjef for Viking, Ivar Ullebust, til NRK.

Les også

Gullår: Sandnes Garn solgte 13,7 millioner garnnøster i 2020

Kortreist

Men kanskje det er nettopp det ullvarebransjen burde begynne med. I den norske befolkningen er det en økende bevissthet på hvor ting kommer fra, og det skal helst være så kortreist som mulig.

For mat og drikke er det for eksempel merkeordninger som viser forbrukerne hvor produktet kommer fra. Går du i butikken og kjøper mat merket med «Nyt Norge», er du garantert at råvarene er norske, at bonden har fulgt strenge regler og at maten er produsert og pakket i Norge.

Men ull blir ikke behandlet på samme måten.

Å være opptatt av at ting skal være kortreist handler om flere ting. Det handler om klimautslipp når ullen transporteres over hele verden. Og det handler om dyrevelferd.

Ett eksempel på dette er fra Australia, der de har avlet fram en type merinosau med ekstra hudfolder. Dette gir mer ull per sau, men det betyr samtidig at det samler seg urin og avføring i foldene. Det fører til at en sauflue-parasitt legger egg i foldene. Dette forårsaker en smertefull sykdom. For å forhindre dette, foretar bøndene en kirurgisk fjerning av hudstykkene rundt halepartiet på lam, uten bedøvelse. Dette kalles mulesing.

Selv om mange merker sine garn med at mulesing ikke skjer i produksjonen av deres ull, er det svært vanskelig å sjekke dette når sauene lever på den andre siden av kloden.

Les også

Åtte av ti nordmenn kjøper brukt: Når gammelt blir som nytt

Les også

Syv tips om shoppestopp: – Vi kan leve fint uten å kjøpe nye klær

Ull-prosjekt

I 2019 la ull-prosjektet KRUS fram sin sluttrapport. Dette prosjektet hadde to mål: Å forbedre markedet for og verdien av norsk ull, og å kartlegge mulighetene for lokal produksjon som et skritt mot bærekraft i klesindustrien.

I rapporten skriver de at norsk tekstilproduksjon er liten i global sammenheng, men at forbruket av tekstiler per innbygger er et av de høyeste i verden. De har sett endringer de siste årene, der flere designere og bedrifter bruker norsk ull i sine produkter. Men potensialet for norsk ull er fremdeles ganske utappet.

Norge har for eksempel få fabrikker som vasker ullen selv. Den må derfor sendes til Storbritannia for vask, og så sendes tilbake hit. Og sying av klær er noe som skjer i svært liten skala her i landet.

Det er heller ikke mye å tjene for norske bønder på å levere ull, noen ganger så og si ingenting.

Les også

En blå tråd gjennom livet

Store muligheter

Norsk ull har blitt redusert fra å være en del av den norske tradisjonen til et biprodukt av kjøttproduksjonen for norske bønder. Det finnes få insentiver for å få denne industrien opp igjen. Men det ligger store muligheter i Norge dersom vi tar bedre vare på ullen vår. Og det er arbeidsplasser med på kjøpet hvis vi klarer å bygge en merkevare rundt norsk ull basert på det kortreiste og bærekraftige.

Folk er generelt mer interesserte nå i å vite hvor varene kommer fra, hvordan de er produsert og hvordan de passer inn i en sirkulær økonomi. Og forbrukere er i økende grad villige til å betale for det.

Både norske myndigheter og industrien selv burde se på måter å få norsk ull til å skinne igjen.

Neste gang du skal strikke en jumper eller en lue, prøv å sjekke hvor ullen kommer fra. Ikke la deg lure av et norsk flagg på etiketten. Vi som forbrukere kan også være med på å velge norsk og øke etterspørselen etter norsk ull.

Vi må sørge for at det igjen blir attraktivt å produsere ullen for ullens del. Vi må gjøre norsk ull «great again».

Les også

  1. Det er under 40 plagg i garderoben og de byttes ut hver tredje måned: – Mye lettere enn jeg hadde trodd

Publisert:

Kommentator Hilde Øvrebekk

  1. Ap-leder Jonas Gahr Støre mener at partiet nå er et samlet lag. Men indre stridig­heter om viktige saker tyder på noe helt annet

  2. Mener politikerne virkelig at klima er den viktigste politiske saken, burde de ha behandlet klimaplanen deretter

  3. Før valget kan det være en god idé å lese partiprogrammene og ikke bare lytte til populistiske utspill

  4. Tror du at ullen i Norge kommer fra de norske sauene? Tro om igjen

  5. MDG har gode inten­sjoner. Problemet er de løse trådene, den mang­lende hel­heten og realisme

  6. Baklengs inn i framtiden?

  1. Kommentator Hilde Øvrebekk
  2. Ull
  3. Kjøtt
  4. Landbruk
  5. Kortreist