Setter kommunene i knipe

KOMMENTAR: Mer tid i rampelyset for kommuner og ordførere betyr nemlig også mer ansvar for at strategien mot koronaviruset lykkes.

Statsminister Erna Solberg (H) i Stortinget tirsdag formiddag. Foto: Håkon Mosvold Larsen

  • Harald Birkevold
    Harald Birkevold
    Kommentator
Publisert: Publisert:

Om tre dager er det ett år siden Norge innførte de strengeste og mest inngripende tiltakene i fredstid. De fleste voksne nordmenn tenker nok litt ekstra på de forvirrende og skremmende dagene i mars 2020. Det var ikke mange som den gang kunne se for seg at statsministeren ett år seinere skulle stå på Stortingets talerstol og si at det verste fortsatt kan ligge foran oss.

«Den siste bakketoppen», kalte Solberg det, altså de neste to månedene. I mai kan det bli aktuelt å begynne å åpne opp igjen, ikke minst fordi vi da vil ha mottatt og distribuert store mengder vaksine.

Les også

Regjeringen om koronasituasjonen: Varsler strenge tiltak dersom smitten ikke går ned

Bratt læringskurve

I løpet av det året som har gått, har vi lært mye. Som samfunn og som privatpersoner har vår kompetanse på virussykdommer og smittevern blitt dramatisk bedret. Men samtidig kan vi slå fast at viruset også er mer motstandsdyktig mot våre tiltak enn de fleste hadde trodd. De nye mutasjonene som er i ferd med å utkonkurrere det opprinnelige viruset er både mer smittsomme og gir kraftigere symptomer.

Vi har også lært at hver gang tiltakene mykes opp, følger en ny bølge av smitte. Dette skjedde i fjor sommer, det skjedde i juleferien og det skjer nå i ukene etter vinterferien. Økt mobilitet og sosial kontakt er lik økt smitte.

Tillit og lojalitet

Som samfunn har Norge klart seg godt, målt mot alle liknende samfunn. Helsevesenet har ikke blitt overbelastet. Antall alvorlig syke og døde er relativt lavt. Grunnen til det er først og fremst at folk har vært lojale mot tiltakene, selv om de kanskje ikke har vært enige i dem.

Men denne lojaliteten har en pris, og den har en grense. Etter som vi lærer mer om viruset, settes vi også bedre i stand til å sette spørsmålstegn ved tiltak som virker meningsløse, unødvendig strenge – eller for liberale. Derfor er det helt naturlig – og mer fornuftig enn det var for et år siden – at det oppstår debatt og politisk uenighet om strategien.

Over til kommunen

Erna Solberg sa tirsdag formiddag at de mest pessimistiske scenarioene kan bety en 50-dobling av antall smittede i løpet av de neste to månedene, dersom lokale og nasjonale tiltak ikke har god nok effekt. Men samtidig sier hun at det ikke er aktuelt med nye og strengere nasjonale retningslinjer nå. Ballen blir på sett og vis spilt over til de kommunene med høyt smittetrykk.

Oslo og Viken er i en særstilling. Og innad i Oslo er det bydeler på østkanten, med Grorud i den lite misunnelsesverdige posisjonen som smittebydel nummer én i Norge.

Samtidig er det et stort antall distriktskommuner som ikke har smitte i det hele tatt. Regjeringen har selvsagt fått med seg at mange i disse kommunene begynner å bli temmelig trøtte av nasjonale tiltak. Det er tross alt valg i høst.

Politisk dynamikk

Også på Nord-Jæren, landets tredje største befolkningsområde, er disse spenningene til å ta og føle på. Kommunalt folkevalgte står i en følelsesmessig spagat, der de på den ene siden ønsker at Staten skal ta støyten når upopulære vedtak skal fattes, men på den annen side brenner av lyst til å markere seg sterkere og framstå som handlende.

Selvsagt skaper det også politisk dynamikk at storbyene i Norge styres av allianser der Erna Solbergs parti ikke er representert. Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger har alle ordfører eller byrådsleder fra Arbeiderpartiet.

Regjeringens nye strategi, der den foreløpig ikke vil innføre nye og strengere nasjonale regler, velter dermed et stort ansvar over på særlig byrådsleder Raymond Johansen i Oslo. Riset bak speilet er en nedstengning av samfunnet slik vi så i de første to ukene etter jul, med stengte skoler, skjenkestopp og forbud mot arrangementer.

Sp sjakk matt

Når regjeringen nå legger mer ansvar på kommunene, er det også en smart politisk manøver. Ap-byene får mer av rampelyset, mens Senterpartiet med sine 137 ordførere er programforpliktet til å støtte økt kommunal innflytelse. For økt synlighet og innflytelse innebærer også eierskap til strategiene og delt ansvar for eventuelle problemer.

Dette er også en direkte utfordring til ordførerne på Nord-Jæren. Dersom Stavanger, Sola, Sandnes og Randaberg ikke klarer å bli enige om felles koronatiltak, står Regjeringen klar til å gripe inn. Det betyr at muligheten til å markere seg gjennom soloutspill som for eksempel egne skjenkeregler nok vil bli mindre.

Sjauen rundt hytteforbudet i fjor vår gjør at jeg har liten tro på at regjeringen vil fraråde folk å dra på hytta i påsken. Men det er en stor mulighet for at reglene som begrenser hvor mange som kan dra på hyttetur sammen, fortsatt vil gjelde, og for at det vil komme nye anbefalinger om for eksempel strengere antallsbegrensninger i skianlegg.

Selvsagt skaper det også politisk dynamikk at storbyene i Norge styres av allianser der Erna Solbergs parti ikke er representert. Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger har alle ordfører eller byrådsleder fra Arbeiderpartiet.

Les også

  1. Her er Erna Solbergs advarsel til Nord-Jæren

Publisert:
  1. Kommentator Harald Birkevold
  2. Smittevern
  3. Koronaviruset
  4. Erna Solberg

Mest lest akkurat nå

  1. Vært i utlandet? Nå kan du få besøk av en politi­pensjonist

  2. Jordbærkrangel på Stortinget: – Helt sjokkert over Bollestad

  3. Flere har søkt erstat­ning etter korona­vaksi­nering

  4. Kommunen ber deg om én ting når du møter vaksinering

  5. Hva hvis vaksinen din kommer midt i sommer­ferien? Dette bør du tenke på

  6. 14-åring frastjålet kles­plagg på tog­stasjon – fire mindre­årige er mistenkt