Covid-19 svekker demokratiforsvaret

FRIPENN: Se godt på de frihetene og rettighetene du nå gir fra deg i angst for pandemien. Du får dem neppe igjen.

I kampen mot koronaviruset har helsedirektør Bjørn Guldvåg, helseminister Bent Høie og statsminister Erna Solberg ønsket seg tiltak og lovendringer som utfordrer rettsstaten. Foto: Stian Lysberg Solum, NTB

  • Sven Egil Omdal
    Sven Egil Omdal
    Journalist
Publisert: Publisert:

Den som tenker at det ikke kan være så farlig med litt ekstra overvåking eller litt portforbud nå som selv fruktbygdene i Hardanger jager muterte virus, husker antakelig ikke hvordan det var å reise før 11. september 2001. 20 år senere får vi fremdeles ikke ta med oss en flaske Farris eller en boks sardiner gjennom sikkerhetskontrollen. Vi går frivillig inn i glassbur og strekker armene i været mens vi lar oss skanne ned til minste kroppsåpning på jakt etter Nokas vet hva.

Sikkerhetiseringen

I stedet for å gjøre opprør mot at vi ennå må leve som om al-Qaida når som helst kan slå til mot Norwegians morgenflight fra Sola til Flesland, har vi tilpasset oss. Stilltiende har vi akseptert at tømmene er blitt varig strammere. Det samme vil skje med fullmaktslover under pandemien: Vi godtar dem nå fordi vi er redde, men vi har svake garantier for at de blir reversert når frykten har lagt seg. Forskerne kaller det sikkerhetisering: Ved å definere noe som en trussel mot vår felles sikkerhet, er det lettere å svekke demokratiske rettigheter det har tatt generasjoner å opparbeide.

I 2008 var Stavanger europeisk kulturhovedstad. Ytterst på Strandkaien ble det bygget et staselig kulturtempel, men det ble også satt opp terrorgjerder. Lederen for det nye konserthusets kunstutvalg sa til Aftenbladet at selvsagt ønsket hun gjerdene vekk, men siden avgjørelsen tross alt var tatt, ville utvalget diskutere muligheten for å inkludere gjerdene i husets kunstplan.

Denne uttalelsen er det perfekte eksempel på at også kunsten faller på kne for politikken når bare frykten blir stor nok. Fordi amerikanerne ble så redde etter 11. september, ble det reist gjerder i havner over hele verden. Det fantes ikke noe kjent eksempel på terrorhandlinger mot skip utført fra landsiden, likevel måtte også Stavanger stenge deler av havnen, i en by som akkurat det året feiret seg selv som Open Port.

Kulturbyråkratiets reaksjon var ikke å mobilisere mot en slik latterliggjøring av kulturhovedstadens motto. I stedet for å arrangere protest og blokade, noterte de resignert at avgjørelsen var tatt, og gikk over til å diskutere hvordan stengslene kunne inkluderes i kunstplanen.

Sikkerhetisering i praksis: Terrorgjerde i Vågen i Stavanger. Foto: Anders Minge

Maktbalansen

Etter 12. mars har vi tålt innskrenkninger i bevegelsesfriheten, forsamlingsfriheten, retten til arbeid og retten til skolegang. Gang på gang har statsminister, statsråder og helsedirektører rost oss for vår lojalitet. Likevel gjør de som makten normalt gjør i kriser: De sikrer seg større handlingsrom for den dagen de ikke synes vi er lojale nok. Portforbudet skal selvsagt ikke brukes nå, det skal bare henge der som et damoklessverd hvis vi blir lei den lange dugnaden og oppfører oss på en måte som Helsedirektoratet ikke liker.

Hans Petter Graver er professor i jus ved Universitetet i Oslo og preses i Det Norske Videnskaps-Akademi. Han har skrevet boken «Pandemi og unntakstilstand», som det burde vært lest høyt fra etter hver pressekonferanse om nye tiltak. Ikke fordi han tar lett på smittefaren, men fordi han ser at viruset gir andre skader enn de fysiske. «Når samfunnet trues, står rettsstaten lett på spill», skriver han. Vedtaket om å stenge ned landet 12. mars var i strid med Grunnlovens krav om at viktige saker må behandles i regjeringen. Koronaloven som fulgte en uke senere, ble forberedt i hemmelighet og la opp til en overføring av myndighet fra Stortinget til regjeringen «som i beste fall lå helt på kanten av hva Grunnloven tillater», skriver han også. Først noen timer før loven skulle passere statsråd fikk offentligheten og Stortinget vite hvilke vidtgående fullmakter regjeringen hadde tenkt å sikre seg. Heldigvis var de demokratiske refleksene sterkere på Løvebakken enn i regjeringskvartalet. Loven ble forbedret, og maktbalansen mellom Storting og regjering sånn noenlunde bevart – for denne gang.

Pressens Vær Varsom-plakat har en påminnelse om ikke å utnytte mennesker i sjokk. Det samme burde regjeringen ha. Når hele samfunn er i sjokk, slik vi har vært i snart et år, blir vi spesielt sårbare for autoriteter som forsikrer oss om at vi må oppgi noen av våre hardt tilkjempete rettigheter og friheter for det felles beste. Krisen kan være akutt, men endringene har en tendens til å bli varige. Terrorgjerdene står der ennå, uten kunstneriske innslag.

Det virker underlig å anklage helseminister Bent Høie, det veltempererte mennesket fra Randaberg, for maktmisbruk, men det var hans departement som i mai foreslo endringer i smittevernloven som ville kunne få drastiske konsekvenser også for dem som måtte bli smittet av noe annet enn covid-19. Forslaget hadde en høringsfrist på to døgn, som er en frist makten setter når den ikke er interessert i å høre. Som andre på toppen vil også Bent Høie ha så vide fullmakter som mulig. Sett ovenfra er en bred beredskapshjemmel bedre enn spesifikke bestemmelser. Når mange nok er redde, er det lettere å få til en slik maktoverføring. Selv ikke den norske rettsstaten har et perfekt immunforsvar i slike tilfeller.

Les også

Kronikk: «Er fullmaktslover heller en trussel mot samfunnssikkerheten?»

Tid

Hva kan vi gjøre for å hindre at også denne krisen fører til varig tap av frihet og rettigheter? Mottrekket er å vinne tid, til frykten gir seg. Det er ikke nå vi bør avgjøre om regjeringen skal kunne innføre portforbud, flytte makt fra Stortinget til regjeringen, eller gjøre det lettere å innføre hjemmeskole når det passer lærerne. Slike debatter bør utsettes til vi igjen fritt kan gå på møter og uten munnbind si det vi mener. Møtene må gjerne avsluttes med Daniel Vigliettis kampsang «Riv ned gjerdene».

  • Følg på twitter.com/svelle
  • Tidligere Fripenn-kommentarer

Les også: Da koronakrisen kom, var det ikke smittefaren professor Hans Petter Graver bekymret seg for.

Les også

Kronikk: «Koronakommisjonen og samfunns­­sikkerheten etter korona»

Les også

Kronikk: «Koronakommisjonen – nå må vi ikke gå i 22. juli-fellen!»

Les også

  1. Guri Melby: – Viktig å vite hvilke grupper som er overrepresentert på statistikken over koronasmittede

  2. Mafiaen har tjent på koronaen

Publisert:
  1. Fripenn
  2. Sven Egil Omdal
  3. Koronaviruset
  4. Demokrati
  5. Rettigheter

Mest lest akkurat nå

  1. Dette huset på Røyneberg har en 350 kvadratmeter stor underjordisk garasje med heis

  2. – Andre stjerner legger gjerne ut bilder av seg selv i privatfly eller flotte biler

  3. 37 nye smittede på Nord-Jæren siste døgn

  4. Ap-leder Jonas Gahr Støre pakket partiets abortvedtak inn i bomull. Det er på alle måter uklokt, mener Aftenbladet

  5. – Ønsker vi en grunnskole som må reklamere for å få elever?

  6. Grasbrann ved Bogafjell raskt slukket