Arbeidermakt mot grønt skifte

KOMMENTAR: Mye tyder på at Joe Biden må droppe en del planlagte utslippskutt fra kull og olje for å få miljøpolitikken sin gjennom i Senatet.

Senator Joe Manchin (D) kan sette en stopper for Joe Bidens offensive miljøpolitikk.
  • Arild I. Olsson
    Arild I. Olsson
    Journalist
Publisert: Publisert:

Den mektige West Virginia-senatoren Joe Manchin (D) vil beskytte arbeidsplasser i hjemstatens kullindustri, men er villig til å kompromisse på skatter, avgifter og kjøp og salg av utslippskvoter. Det siste kan være godt nytt for samferdselsminister Pete Buttigieg. Transportsektoren er nemlig utslippsskurk nummer én når det gjelder drivhusgasser i USA.

En morgen jeg plutselig befant meg i Columbia, hovedstaden i South Carolina, gikk det opp for meg at jeg hadde reist fra strømadapteren mitt på hotellrommet i New York kvelden før. Jeg spurte i resepsjonen om de kunne hjelpe, noe de kunne. En blid kvinne pekte over til andre siden av gata, mot en Radio Shack-sjappe som må ha vært snaut 150 meter unna. – Jeg skal få tak i vaktmesteren. Han kan kjøre deg, sa det hjelpsomme vesenet.

– Ikke nødvendig, kvitterte jeg kjekt, jeg kan spasere. – Nei, svarte hun, det kan du ikke.

Hun hadde selvfølgelig rett. I svært mange byer i USA er alt lagt opp til at man kjører. Det er ikke fortauer, gangbroer eller underganger mange steder. Å forflytte seg er synonymt med å kjøre bil, og det vil Pete Buttigieg gjøre noe med. – Det skal ikke være nødvendig å slepe rundt på to tonn metall hver gang en må flytte på seg, sier Buttigieg.

Å tilrettelegge for gang- og sykkelmuligheter vil ikke bare være bra for miljøet, men også for den amerikanske folkehelsa. Men den virkelig store gevinsten ligger i å gjennomføre en overgang fra biler med forbrenningsmotor til elbiler, ikke minst innenfor tungtransportsektoren. Så skal vi ta med i regnestykket at luft- og skipsfart også hører med. Noe som kan sitte lenger inne når det kommer til å få ligningen til å gå miljømessig i hop, bare for å ha nevnt det, for dette handler ikke om teknologi, men om politikk.

Kulturkløften i USA går ikke bare mellom de to partiene, men tvers gjennom Bidens eget parti og gjennom Demokratenes senatsgruppe.

Klassisk konflikt

For Joe Manchin handler det om å beholde den utsatte velgerbasen i en fattig delstat med mye kullutvinning, i det såkalte rustbeltet som strekker seg fra staten New York i øst og vestover mot de store sjøene oppe i det nordlige USA. I West Virginia, som er en typisk bonde- og arbeiderstat, gjorde Donald Trump det godt under presidentvalgene i 2016 og -20 med sine løfter om å fortsette og fyre opp det amerikanske kraftnettet med kull. Delstatens økonomi henger allerede i tauene. Bidens ambisiøse klimamålsettinger kan få den til å gå ned for telling, frykter Joe Manchin.

I en situasjon der Demokratene har knappest mulig flertall i Senatet, kan regjeringen Biden ikke overse Manchin. Han er derfor ikke bare den mektigste i Senatet, han er i flere sammenhenger den mektigste personen i landet. Langt på vei dikterer arbeiderklassen i den vesle delstaten i rustbeltet den amerikanske politikken. Dette går det an å feire som et glimrende eksempel på arbeidermakt, men i praksis fører det til at det grønne skiftet går sakte, eller uteblir fullstendig. Arbeiderklassen er langt på vei konservativ og bakstreversk, sammenlignet med progressive, liberale, velutdannede storbyamerikanere.

Det interessante med denne åpenbare konflikten mellom arbeiderklassevelgere og progressive i Det demokratiske partiet er at den også gjenspeiler hovedlinjene i den amerikanske polariseringen. Kulturkløften går ikke bare mellom Det republikanske partiet og Det demokratiske partiet, men tvers gjennom Joe Bidens eget parti og gjennom Demokratenes senatsgruppe. På mange måter er det en klassisk sentrum–periferi-konflikt.

Les også

Gunnar Grendstad: «Trump krever troskap til «den store løgnen» for å gi sin viktige støtte»

Er det demokratisk?

Så kan man jo spørre seg om det holder vann, rent demokratisk, at en liten delstat som West Virginia skal kunne holde hele USA som miljøpolitisk gissel. Faktisk handler det om mer enn som så: Det handler om klodens helse. Det handler om klimaendringer som påvirker oss alle.

Manchins makt er resultatet av en matematisk urettferdig valgordning som legger geografi til grunn for maktfordelingen. Alle delstater i USA har to senatorer, enten staten har 580.000 innbyggere, som Wyoming, eller 39 millioner innbyggere, som California.

Etter fire–fem minutter meningsløs småprat i resepsjonen kom vaktmesteren omsider. Jeg satte meg inn i hans gedigne Ford F-150 pickup. Han dro i gang den herlige V8-motoren som sluker halvannen liter bensin på mila, og kjørte meg de 150 meterne bort til elektronikkutsalget. Jeg fikk meg et splitter nytt adapter. Nå kunne jeg endelig skrive på computeren min igjen, og trøste meg med at strømmen jeg skulle bruke i South Carolina, heldigvis kommer fra ren og miljøvennlig kjernekraft.

Publisert:

Kommentator Arild I. Olsson

  1. Biden møter klima-mot­bør fra egne rekker

  2. Er det grunn til å tro at en tilbake­trekning fra Afghanistan under Trump ville vært anner­ledes?

  3. Kabul er Joe Bidens Saigon

  4. Det har gått for langt

  5. Israels nye statsminister ligger til høyre for Netanyahu, men skal styre ved hjelp av sosialister og palestinere

  6. – Kom tilbake Donald, alt er tilgitt!

  1. Kommentator Arild I. Olsson
  2. Joe Biden
  3. Amerikansk politikk
  4. Klima og miljø
  5. Miljøpolitikk