Lesbiske feministveganere truer ikke vår sivilisasjon

Jeg tar sjansen på å tippe at det ikke er vegetarianerne som er den største trusselen mot vår sivilisasjon og vårt levesett.

Publisert: Publisert:

Aktivister fra dyrebeskyttelsen i Tyskland demonstrerer foran rådhuset i Frankfurt. De vil ha slutt på kjøttproduksjonen i landet. Men er veganere virkelig en trussel mot sivilisasjonen? spør kommentator Harald Birkevold. Foto: Michael Probst, AP/NTB Scanpix

  • Harald Birkevold
    Kommentator
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Selv er jeg uforskammet glad i å spise deler av døde dyr. Tanken på å leve resten av livet uten breserte oksekjaker, lutefisk og lettstekte rypebryst er ikke lystelig. Ei heller er et liv uten ost og smør, uten en omelett eller et glass iskald melk til sjokoladekaken en tanke som frister meg noe videre.

Samtidig er man en del av samtiden, og denne samtiden har lært oss at kjøttproduksjon, og da særlig produksjon av rødt kjøtt, er ille for klimaet. Kjøttproduksjon krever store mengder energi, og det ville vært smartere og bedre for miljøet om vi spiste planter i stedet for kjøtt. I det minste at vi kuttet ned på forbruket av kjøtt.

Meat is murder

Noen synes også synd på dyrene, eller de mener mer presist sagt at det er moralsk galt av oss å ale opp dyr, ofte på en inhuman måte, bare i den hensikt å spise dem. Og det er ødeleggende for livsmiljøet på jorda at så mye energi blir brukt til å ale opp husdyr. Det er anslått at alle store dyr på jorda i dag veier om lag 1100 millioner tonn til sammen. Av dette er bare 100 millioner tonn store, ville dyr. 300 millioner tonn er vekten av alle menneskene. Resten, 700 millioner tonn, er vekten av husdyrene våre. Kyr, hester, sauer, griser, høner.

Husdyrholdet i verden beslaglegger svære arealer, fører til at verdifull skog og villmark ødelegges, konsumerer enorme mengder vann og strøm, er dårlig ressursutnyttelse og kan bidra til et kosthold som kan være direkte skadelig. Planeten kneler under vekta av vår husdyrkultur.

Den veganske fare

Det finnes altså et reelt og rasjonelt bakteppe for at en del mennesker velger å si nei takk til kjøtt. Andre kjører den opp et hakk, og sier også nei til andre matvarer som produseres ved hjelp av dyr. Så som egg, melk, animalsk fett og så videre. Disse siste kalles veganere.

Den nasjonalistiske og høyrepopulistiske bølgen som har skylt over verden de siste ti årene, har medført et pussig fenomen. Nemlig at veganere og vegetarianere blir pekt på som en fare for det bestående. I flere europeiske land, og i hele Amerika, har politikere og aktivister på ytre høyre fløy uttalt seg om folk som ikke spiser kjøtt som om de er en eksistensiell trussel.

Sprit og ribbe

I Norge spiser vi svin og drikker alkohol, var det en populist som sa. Som om man er en dårlig nordmann om det ikke drypper ribbefett fra kjakene. Det er pussig å observere, fordi folk som ytrer seg på denne måten neppe sjøl tenker over at de på den måten blir et speilbilde av dem de mest av alt vil bekjempe - altså dem som helst vil forby både sprit og ribbe.

Veganerne sitter der og skuler med den triste salaten sin og truer alt vi har kjært

Radikale islamister i Norge - og overalt ellers - legger jo ikke skjul på at akevitt og svinesteik blir sjelden kost dersom landet de bor i en gang skulle bli styrt etter sharialovene. Problemet til disse islamistene er heldigvis at de er forsvinnende få. Men de er nyttige for dem som ønsker å tegne opp et bilde av en sivilisasjonskrig.

Gufne fanatikere

Det er til å begripe at islamister er egnet til å hisse folk opp. De er jo ufyselige, i likhet med andre fanatikere. Humørløse og lettkrenkede, med en sterk voldsromantikk. De ser spøkelser ved høylys dag, og har religiøse vrangforestillinger som gjør at de tror de har Gud på laget. Slike folk er ikke til å spøke med.

Slik sett likner de svært på sine argeste motstandere. I sitt såkalte manifest skrev massemorderen Breivik om sin motstrebende respekt for sine muslimske erkefiender. De er, mente han, oppfylt av den samme fanatismen som ham. Bare med motsatt fortegn. En verdig motstander, altså.

Den hellige pølse

Det som er rart, nesten komisk, er at mange av de høyrevridde sivilisasjonskrigerne ikke bare retter sin aggresjon mot islam, eller mot sosialister som vil bekjempe kapitalismen og eiendomsretten. Nei, de er nesten like hatske mot andre og langt fredeligere grupper. Homofile. Feminister. Og veganere.

Blant såkalte etno-nasjonalister er det vanlig å angripe alt som kan se ut til å true tradisjonene. Altså må man forby andre flagg enn norske på 17. mai. Eller man må insistere på at i Norge drikker man alkohol. Eller man må unngå alt som bryter med de såkalt tradisjonelle kjønnsrollene. Det later til at kjøttspising også er innlemmet i denne tradisjonen. Veganerne sitter der og skuler med den triste salaten sin og truer alt vi har kjært.

En nasjon av veganere

Det er i det hele tatt enkelt å more seg over hvordan angsten for alt som er nytt, hisser noen folk opp. At en pølseelsker fra Kvinesdal kan føle seg truet av en urban, liten veganer fra Miljøpartiet de Grønne.

Disse nostalgikerne har visst glemt at vi for ikke mange generasjoner siden var ufrivillige veganere, alle mann. Fattigfolk flest på 1800-tallet spiste vassgraut til alle måltider. Kjøtt, fisk, ost og melk var, om man ikke tilhørte den privilegerte eliten, luksus forbeholdt spesielle anledninger. Dagens voldsomme konsum av slike produkter er et meget nytt fenomen. Så om det er tradisjonsmat man vil ha, er det bare å koke opp noe velling. Og drikke vann til.

Publisert:

Kommentator Harald Birkevold

  1. Bygdedyret har våknet fra vinterdvalen. Nå er det på tide å få det til å gå og legge seg igjen

  2. Etablerte medier kappes om å gi disse kyniske selgerne oppmerksomhet

  3. Ja, dyr vil lide

  4. Rogfast er utsatt på ubestemt tid, og takk for det

  5. Det er jammen ikke lett å slåss mot «eliten» når den omfatter ledelsen i ditt eget parti

  6. Føling i fjæra

  1. Kommentator Harald Birkevold
  2. Kjøtt
  3. Landbrukspolitikk
  4. Debatt
  5. Veganisme