Noen av de gamle elite-verdiene til George Bush sr. er verdt å beholde

GJESTEKOMMENTAR: Rik eller fattig, talentfull eller ikke, med eller uten utdannelse, – alle mennesker har likeverdig moralsk verdi. Dette ser dagens eliter ut til ikke å bry seg om.

George Herbert Walker Bush (1924–2018) var den siste amerikanske presidenten fra den gamle overklassen. I krevende situasjoner ga denne bakgrunnen ham styrke til å gjøre det rette. Foto: Lawrence Jackson, AP/NTB scanpix

  • Fareed Zakaria
    Fareed Zakaria
    Redaktør og forfatter
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Dødsfallet til George H. W. Bush har forårsaket en god del nostalgi om det gamle amerikanske establismentet, som Bush utvilsomt var et framtredende medlem av.

Det har også fyrt opp en het debatt blant kommentatorer om dette establishmentet, hvis medlemskap i stor grad ble bestemt av arv og forbindelser. Helt til tidlig i 1960-årene måtte du være en hvit, anglosaksisk protestant, en WASP («White Anglo-Saxon Protestant»), for å nå nesten hvilken som helst maktposisjon i USA.

Noen av verdens rikeste menn fulgte en uskrevet kode for atferd, selv om det betydde den visse død for dem selv.
  1. I 1942, bare 18 år gammel, vervet George H.W. Bush seg til tjeneste i andre verdenskrig og ble tidenes yngste pilot i Marinen. Han var en mann som tok konsekvensene av det han sto for. Foto: US Navy/Reuters/NTB scanpix

  2. 2. september 1944 ble flyet Bush sr. førte skutt ned over øyen Chichi Jima i Japan. Han ble berget av mannskapet på ubåten «USS Finback». De to andre i flyet ble fanget, torturert og halshogget. Det samme skjedde med seks andre i to andre fly. Deler av kroppene til fire av dem ble også spist av japanske soldater. Etter krigen dømte en krigsforbryterdomstol den øverste ansvarlige, generalløytnant Yoshi Tachibana, og fire andre til døden. Foto: US Navy/Reuters/NTB scanpix

Etter andre verdenskrig studerte George H.W. Bush ved det ærverdige Yale-universitetet i New Haven i delstaten Connecticut. Der var den senere kongressrepresentanten, FN-ambassadøren, CIA-sjefen, visepresdeinten og presidenten kaptein på baseball-laget, her fotografert i 1947. Foto: AP/NTB scanpix

De gamle dyder

Sikkert og visst er det ikke noe godt å si om et system som var så diskriminerende mot alle andre, eller hva?

Jo, egentlig er det det. Selv med alle sine feil – ofte var det forferdelig intolerant, noen steder rasistisk, og nesten alltid ekskluderende – på sitt beste hadde det gamle WASP-aristokratiet en sans for beskjedenhet, ydmykhet og offentlighetens interesser som stort sett er fraværende i dagens elite. Mange av de største øyeblikkene til Bush – hans håndtering av kommunismens fall, hans beslutning om ikke å okkupere Irak etter den først Golf-krigen, hans aksept av skatteøkninger for å motvirke budsjettunderskuddet – var preget av selvbeherskelse, av en evne til å gjøre det rette til tross for stort press om å gi etter for folkemeningen.

Men – og her ligger problemet – det er sannsynlig at disse dydene var en følge av den gamle elitens natur. Aristokratiet satt trygt i sin makt og posisjon, så det kunne tillate seg å ha råd til å tenke på landets skjebne i full bredde, se langsiktig og heve seg over egeninteresser – for deres egne interesser var jo sikre. Aristokratiet visste også at dets posisjon på en måte var tilfeldig og vilkårlig, så medlemmene fulgte visse koder for atferd – beskjedenhet, selvbeherskelse, ridderlighet og samfunnsansvar.

Hvis du tror at jeg maler er fantasibilde av en verden som aldri eksisterte, la meg gi deg et eksempel fra virkeligheten: På jomfruturen til «Titanic» var lugarene på første klasse fylt av mennesker fra datidens liste over de aller rikeste. Da skipet begynte å synke og det ble klart at det ikke var nok livbåter for alle, skjedde noe slående. Som Wyn Wade forteller, mennene lot kvinner og barn gå i livbåtene. På første klasse ble 95 prosent av kvinner og barn berget, mot bare 30 prosent av mennene. Selvfølgelig hadde passasjerene på første klasse bedre tilgang til livbåter, men poenget er uansett at noen av verdens rikeste menn fulgte en uskrevet kode for atferd, selv om det betydde den visse død for dem selv.

Meritokratiets skyggesider

Dagens eliter velges på en mye mer åpen, demokratisk måte, i stor grad basert på utdanning. De som gjør det godt i grunnskolen, kommer inn på gode college-er, så på gode universiteter og får deretter de beste jobbene, og så videre. Deres makt kommer fra prestasjoner på denne tredemøllen, så de er konstant i bevegelse og på utkikk etter sin egen overlevelse og suksess. Deres perspektiv er smalere, deres handlinger mer selvsentrerte.

Det mest skadelige med dette er at de tror at deres status er legitim. De mangler noe av følelsen hos det gamle WASP-establishmentet av at det var tilfeldig at de var privilegert helt fra fødselen. Disse gamle begrensningene er borte. I dag betaler administrerende direktører og andre eliter seg selv overdådig, de gjør hva som helst for personlige fordeler og fokuserer på sin egen vei oppover.

Michael Young (1915–2002), britisk tenker, sosialdemokrat og baron av Dartington. Foto: Wikimedia Commons

Mannen som i 1958 oppfant begrepet «meritokrati», mente ikke at det skulle være et kompliment. Tvert om malte den britiske tenkeren Michael Young et dystopisk bilde av et samfunn hvor nye, teknokratiske eliter, utvalgt etter sine eksamener, i økende grad ble selvgode, arrogante og ambisiøse, – sikre på at den moderne ulikheten i samfunnet var et rettferdig resultat av talent og hardt arbeid.

Da Young senere skrev om Tony Blairs bruk av begrepet som et kompliment, advarte han den daværende britiske statsministeren om at han fremmet en dypt umoralsk holdning overfor de som ikke ble belønnet av dette systemet, ved å behandle dem som om de fortjente sin lavere status.

Donald Trump bruker et fast uttrykk på sine valgkamparrangementer for å angripe dagens eliter og deres arroganse. Han fokuserer på deres utdanning og sier til sitt publikum: «De er ikke noen elite! Dere er eliten!» Trump har oppdaget en ekte nerve for avsky blant mange amerikanere for måten de blir sett på og behandlet på av sine mer suksessrike landsmenn.

De voldelige protestene i Frankrike nå er tilsvarende drevet av fattige mennesker på landsbygda som mener at storby-elitene ignorerer deres livssituasjon. Brexit-avstemningen i Storbritannia i 2016 reflekterte det samme opprøret mot teknokratene.

Menneskers moralske verdi

La meg være tydelig. Jeg – av alle mennesker – roper ikke etter gjenopplivning av WASP-establishmentet. Men jeg spør: Kan vi lære noe av dets dyder? Dagens eliter bør være med oppmerksomme på sine egne privilegier og i det minste leve etter én enkel, gammeldags, universell idé: Rik eller fattig, talentfull eller ikke, utdannet eller ikke utdannet, alle mennesker har likeverdig moralsk verdi.

  • Epost: fareed.zakaria.gps@turner.com
  • Washington Post Writers Group ©

Les også

  1. USAs avdøde tidligere president George H.W. Bush hylles verden rundt

  2. – Hard kritikk av Trump døde med John McCain

  3. Tidligere førstedame Barbara Bush er død: – Et forbilde for alle

Publisert:
  1. Donald Trump
  2. Gjestekommentar
  3. Fareed Zakaria
  4. Populisme

Mest lest akkurat nå

  1. Aksjonærmøtet i Viking er over: Styret står på sitt i Berntsen-saken

  2. Foreløpig har tre søkt på jobben som Rogfast-sjef

  3. «Hæ, har dere flyttet dit?» spør folk. Nå har hjemmet deres vunnet arkitekturpris.

  4. Fulgte godterispor i snøen, fant leilighet full av tjuvgods

  5. Politiet har frigitt navnet på mannen som døde i trafikk­ulykken på Buevegen

  6. DFU-fabrikken på Figgjo er solgt