Roboter i svarte kapper

KOMMENTAR: De store nyhetsbyråene har i flere år latt roboter skrive artikler om rutinenyheter som valg- og fotballresultater. Hvor lang tid tar det før rettsvesenet lar roboter skrive dommene?

Publisert:
Lars Helle
sjefredaktør

Det er ikke helt science fiction at du kan bli sendt i fengsel av en robot. Foto: NTB Scanpix

Den nylig nedsatte domstolkommisjonen har fått tre år på seg for å definere framtidens domstoler, med særlig vekt på domstolenes uavhengighet. Det siste er selvfølgelig usedvanlig viktig i et stadig mer rettsliggjort samfunn, men går vi nærmere inn i mandatet og utvalgets sammensetning, er både effektivisering og digitalisering framtredende temaer.

Det er bare 18 år siden den forrige domstolkommisjonen leverte sin innstilling. En innstilling som blant annet førte til opprettelse av en egen domstoladministrasjon. At det allerede nå er behov for en ny utredning, forteller både om den raske rettsutviklingen, internasjonaliseringen og digitaliseringen. Vi må også ta med oss den blåblå regjeringens behov for å vise at den er opptatt av effektivisering.

Lokale innslag

Utvalget ledes av sorenskriveren i Kristiansand, Yngve Svendsen. Lokale medlemmer er Stavangers varaordfører Bjørg Tysdal Moe og advokat Inger Marie Sunde. Like interessant er det at NTNU-professor Arne Krokan er med i utvalget. Hans kjernekompetanse ligger utenfor det juridiske. På NTNUs egne sider skriver han at «mitt store prosjekt er å forstå mer av hvordan ny teknologi endrer samfunnet...» Han har vært forfatter eller medforfatter for en rekke bøker om digital økonomi, nettverksøkonomi, sosiale medier og smart læring.

I et intervju med Fædrelandsvennen tidligere i høst sa utvalgsleder Svendsen at de blant annet bør vurdere «om folk kan tilstå digitalt i en del tilståelsessaker». Han viste også til USA, der det brukes robotteknologi til å beregne sannsynligheten for at folk skal stikke av ved kausjon og at det fins dataprogram som forutser utfallet av rettssaker med høyere treffsikkerhet enn juridiske eksperter.

Det er altså ikke helt science fiction at du kan bli sendt i fengsel av en robot eller at et dataprogram hjelper til med å avgjøre nabotvisten. På samme måte som at robotjournalistikken ofte er mer presis enn den manuelle, vil vi snart får godt utviklede domstolroboter, som faktisk kan bidra til mer likhet for loven.

Trenger fortsatt folk

Ikke minst til standardjobber er det mye effektivisering å hente, noe vi for eksempel i flere år har sett når det gjelder tinglysing av fast eiendom.

Selv med en slik utvikling er det neppe fare for at det ikke skal være behov for fagfolk framover, ikke minst når det skal skapes ny rett og i kvalitetssikringen av lovgivning, domsavsigelser og forvaltningsvedtak.

Dette blir selvsagt svært viktig for kommisjonen, men likevel vil det grunnleggende oppdraget være å vurdere hvordan vi kan sikre at domstolene bevarer sin uavhengighet både fra myndigheter og andre interesser. Hvem som skal utnevne dommerne og hvordan ansettelsesprosedyrene skal være, hører under dette.

Etter at Domstoladministrasjonen ble opprettet, har organiseringen av domstolene flyttet ut av departementet, men mange mener at det fortsatt er for tette bånd mellom den utøvende og den dømmende makt.

Opptaksmuligheter

En ting som det bør være lett å gjøre noe med, er at alle rettsforhandlinger må tas opp med lyd og bilde. Mangel på dokumentasjon fra forhandlinger fører til lavt presisjonsnivå i ankesaker, enormt med papirarbeid og kanskje unødvendige gjenopptakelsessaker.

Et moderne åpenhetsprinsipp tilsier også at en åpen rett må bety mer enn åpne dører til rettssalen. Flere prosesser bør strømmes for publikum, og det bør også bli lettere for dem å skaffe øvrig dokumentasjon fra domstolene, for eksempel gamle dommer.

Det ligger også i kortene at det må gjøres noe med antall domstoler. Når alt blir mer komplekst, mer internasjonalt, flere kjenner sin rett og detaljreguleringen stadig større, sier det seg selv at en liten tingrettsdomstol ikke vil ha kapasitet eller kompetanse til å håndtere alt dette. Det er nå hele 63 førsteinstansdomstoler. Mer enn en tredjedel er bemannet med to eller tre dømmende årsverk, ifølge kommisjonens mandat.

Lokaliseringsstrid

Problemstillingen ligner på den vi har i helsevesenet og kampen for lokalsykehusene. Norge er ikke stort nok til at vi kan ha en avansert kreftavdeling på hvert nes. Samtidig er vi her inne på et område som det ganske fort vil gå politikk i. Lokalt kjenner vi det igjen fra de stadige forsøkene på å slå lille Dalane tingrett i Egersund sammen med Jæren tingrett i Sandnes.

Argumentene for en kortreist domstol er gode. Både i sivile saker og i straffesaker kan det ha mye for seg å få ført saken i sitt eget nærmiljø, men dette kan også løses på andre måter. Lagmannsrettene setter for eksempel ofte rett utenfor byen der de har hovedkontor. Større enheter kan, riktig styrt, gi mer fleksibilitet og bredere kompetanse. Samtidig bør dommerne finne seg i at de av og til må turen fra Sandnes til Egersund eller fra Bergen til Odda for å lede en rettssak.

Uavhengig av domstolkommisjonens har et eget særdomstolsutvalg allerede levert en innstilling. Utvalget viser en fornuftig forsiktighet når det gjelder å foreslå nye særdomstoler. Tvert imot foreslår det å flytte fylkesnemndsbehandlingen av barnevernssaker over til domstolene. Dette forslaget kunne hatt mye for seg, men ikke dersom andre instanser skal peke ut spesielle personer innenfor hver domstol som skal arbeide med disse sakene.

Det hører med til domstolenes uavhengighet at de selv bestemmer hvilken dommer som skal ha hvilken sak. At staten skal gå inn og definere dette, er uhørt. Da får vi heller la algoritmene peke ut dommerne.

Les også

Dommerne slår alarm om pengekutt i domstolene

Publisert: