Populistisk politikk fører til nedgang i verdensøkonomien

GJESTEKOMMENTAR: Politisk uro kan ha mange ulike årsaker, men blir alltid mer sannsynlig når den økonomiske veksten svikter.

Publisert:
Fareed Zakaria
Redaktør og forfatter

Vi ser nå «arabisk vår»-lignende protester i flere land rundt i verden, som i Libanon (bildet). Protestene er ulike, men én grunnleggende bakgrunn er felles – sviktende økonomisk vekst. Hassan Ammar, AP/NTB scanpix

For ni år siden ble Midtøsten snudd opp ned av en serie gateprotester i flere land. Det startet i Tunisia og ble kjent som «den arabiske våren». Noen ganger de siste ukene har det virket som om noe lignende spiller seg ut over hele verden. Fra Chile til Libanon, Irak til India, ser vi streiker, marsjer og opptøyer. Er det fellestrekk ved høstens protester?

Fallende tall

Ved første øyekast virker politikken i hver av disse bevegelsene ganske distinkte, med varierende årsaker. Men de skjer alle mot den samme bekymringsfulle bakgrunnen – en kollaps i verdens økonomiske vekst. I løpet av dette året har Det internasjonale pengefondet, IMF, kraftig kuttet sine anslag for 2019 og advart om at «verdensøkonomien er i en synkronisert svekkelse» og vokser «i det langsomste tempoet siden den globale finanskrisen [i 2008]».

Når økonomisk vekst kollapser, øker bekymringene, spesielt blant middelklassen, som føler seg presset, blir rasende over korrupsjon og ulikhet, og som har mulighet til å uttrykke sitt sinne. Se på Chile, hvor en beskjeden økning i prisene på T-banen har ført til den verste gatevolden på flere tiår. Uroen skjer i en atmosfære av reduserte forventninger. For ikke lenge siden var Chile stjerneøkonomien i Latin-Amerika. Den vokste med 6 prosent på 1990-tallet og med 4 prosent på 2000-tallet. Det siste året har IMF kuttet anslaget for den økonomiske veksten i Latin-Amerika som helhet fra 2 prosent til 0,2 prosent det siste året.

I flere byer i Chile er gateprotestene så voldsomme at militære er utkommandert i gatene. Det har ikke skjedd i Chile siden diktatoren Augusto Pinochet styrte landet i perioden 1973–1990. Ivan Alvarado, Reuters/NTB scanpix

Nedgangen strekker seg langt utover Latin-Amerika. Libanon, der det også er store protester, har sett et fall i den økonomiske veksten til 0 (null) prosent. Selv verdens rikeste land er berørt. José Luis Daza, en ledende fondsforvalter i New York, bemerker at G7-landene har vokst halvparten så mye det siste tiåret som i de 20 foregående årene. Og dette til tross for at mange sentralbanker har kuttet utlånsrentene til historiske lavmål. Tyskland, Europas økonomiske motor, kan ha gått inn i en lavkonjunktur, ifølge landets sentralbank.

Dommere og ansatte i justissektoren marsjerer i sentrum av Beirut i protest mot Libanons politiske myndigheter. Alkis Konstantinidis, Reuters/NTB scanpix

Effekten av kortsiktige løsninger

Hvorfor skjer dette? Årsakene er mange, og omstendighetene varierer fra land til land. Men de sist årene har vi sett framveksten av populisme og nasjonalisme over hele verden – og den er blitt fulgt av kortsiktig politikk som demper langsiktig vekst.

Dette er ikke et problem bare i demokratiske land. Kina har vært verdens nest største kraft for økonomisk vitalitet, etter USA. Men helt siden Xi Jinping ble president i 2013 har landet beveget seg vekk fra viktige markedsreformer. Nicholas Lardy ved Peterson Institute har vist at Beijing de siste årene har skaffet statlige selskaper kapital og sultefôret privat sektor for ressurser. Resultatet er, konkluderer Lardy, et betydelig fall i Kinas vekst, som bare blir verre. Og Kinas økonomi er så stor nå at nedgangen har ringvirkninger langt unna landets grenser. En viktig årsak til Tysklands problemer er den fallende kinesiske etterspørselen etter varer.

Eller ta India, der demonstranter er opprørt over prisen på løk, som bare er en liten detalj i en økonomi som massivt underpresterer. Statsminister Narendra Modi drev valgkamp som en markedsreformator, men har styrt statisk og kastet kortene ved å dele ut goder til bøndene og avvist en seriøs reform av Indias monstrøst ineffektive, statseide finanssektor. Veksten i India har falt til 6 prosent, men sannsynligvis er den enda lavere, for myndighetene ser ut til å benytte seg av oppblåst statistikk.

I Mexico har den venstreorienterte presidenten Andrés Manuel López Obradors anti-næringslivspolitikk brakt landet til en økonomisk bråstopp. Kredittvurderingsbyrået Fitch Ratings har vurdert landets statseide gjeld som «søppelobligasjoner», og den økonomiske veksten er nå på 0 prosent.

«Handelskriger er bra og enkle å vinne», sa Donald Trump da han våren 2018 startet handelskrigen mot Kina. Men kanskje var det ikke så lett? Og kanskje ikke så vellykket? Her fra et møte mellom Trump og Kinas leder Xi Jinping ett år tidligere. Susan Walsh, AP/NTB scanpix

Donald Trump

Mens noen av disse trendene har fått økt trykk de siste årene, har framfor alt én politikk – fra verdens økonomiske leder – presset ting over kanten. Donald Trumps proteksjonisme har gjort myndigheter, næringsliv og investorer over hele verden bekymret og nervøse. IMF sier det slik: «Svakheten i veksten er drevet av en kraftig forverring i industrien og global handel, med høyere tollsatser og langvarig handelspolitisk usikkerhet som skader investeringer og etterspørsel etter kapitalvarer [dvs. møbler, maskiner, biler osv.; red.mrk].»

Les også

Zakaria: «Verdens store økonomier blir stadig mer isolasjonistiske – Afrika går motsatt vei og satser på frihandel»

Den amerikanske økonomien er fortsatt ved god økonomisk helse, men en kan lure på hvor lenge USA kan forbli en øy i så måte. Verden er full av usikkerhet, med brexit som nå ser ut til å skje, riksrettsundersøkelser i Washington og fortsatte spenninger mellom USA og Kina. Og hvis ting går enda mer den veien høna sparker, har myndighetene i verden lite økonomisk ammunisjon på lager – etter å ha bygget opp stor statsgjeld og allerede ha tilbudt svært lave utlånsrenter.

Politiske protester skyldes merkelige kombinasjoner av faktorer – svekkede forventninger, økende ulikhet, vedvarende korrupsjon og en dyp følelse av frustrasjon. Men de blir alltid mer sannsynlige når den økonomisk veksten halter.

Les også

Arild Inge Olsson: «Akk ja, det er harde tider; mer av «amerikanske tilstander» til Norge?»

Les også

Gunnar Grendstad: «Om misnøyen blant velgerne øker, må president Donald Trump gå»

Les også

Zakaria: «Trumps normbrytende oppførsel passer inn i et globalt mønster»

Les også

Zakaria: «Trumps Syria-politikk er resultatet av en kunnskapsfri utenrikspolitikk»

Publisert: