USA: Løslatt uten stemmerett, fattige prises ut av demokratiet

GJESTEKOMMENTAR: Dess større minoritetsgrupper i en delstat, dess større er sjansen for at straffedømte mister stemmeretten for lang tid.

Minoriteter er overrepresentert i amerikanske fengsler. I tillegg mister mange straffedømte også stemmeretten for lang tid. Det gir nå fordeler til Det republikanske partiet. Foto: Fred R. Conrad, Redux Pictures

  • Gunnar Grendstad
    Gunnar Grendstad
    Statsviter, professor ved Universitetet i Bergen
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

I en folkeavstemning i Florida i november i fjor avgjorde velgerne at straffedømte skal få tilbake stemmeretten etter endt soning og prøveløslatelse. USA er et av strengeste landene i verden når det gjelder å nekte straffedømte stemmerett. I 2016 viste en rapport fra The Sentencing Project at over seks millioner amerikanere ble nektet adgang til valglokalene på grunn av midlertidig eller permanent tap av stemmeretten.

Initiativtakerne bak avstemningen i Florida mente det var urimelig å nekte tidligere straffedømte å delta i valg etter at all soning var ferdig. (Domfellelse for mord og seksualforbrytelser var unntatt forslaget.) Forslaget seilte gjennom med et solid flertall på 65 prosent. I tillegg var forslaget formulert slik at vedtaket kunne iverksettes uten å involvere delstatsforsamlingen.

Kjepper i hjulene

Som følge av avstemningen og med virkning fra januar i år fikk omlag 1,4 millioner tidligere straffedømte i Florida tilbake retten til å stemme. Men nylig begynte det republikanske flertallet i delstatsforsamlingen å stikke kjepper i hjulene. De mener at i tillegg til å sone ferdig dommen, må straffedømte også betale utestående bøter og avgifter før de kan få lov til å stemme. Problemet er at mange av de straffedømte har lite penger. De har også utfordringer med å skaffe seg en jobb.

Kritikerne av republikanernes knep mener at kravet om å betale bøtene før man kan stemme, er å prise fattige folk ut av demokratiet. Det kan jo ikke være slik, hevder de, at stemmeretten kun er gyldig om du har nok penger.

Republikanerne hevder på sin side at de kun følger delstatens lover. Argumenter for å miste stemmeretten er at en fengselsstraff for en tid faktisk skal stenge deg ute fra samfunnet. Og republikanerne har faktisk den føderale grunnloven på sin side. I fjortende grunnlovsendring fra 1868 står det tydelig at personer kan miste stemmeretten på grunn av «deltakelse i opprør, eller annen forbrytelse». Men den føderale Høyesterett har også slått fast at det likevel vil være et brudd på grunnlovens krav om likhet for loven dersom en delstat innskrenker stemmeretten med det formål å diskriminere mellom grupper.

Mister stemmeretten

Utgangspunktet er at en straffedømt skal miste sin frihet og noen rettigheter. Spørsmålet er hvilke rettigheter. En straffedømt har rett til protestere på soningsforholdene og kan fortsatt bruke ytringsfriheten til å skrive både bøker og leserbrev.

Rapporten fra The Sentencing Project viser at tap av stemmeretten gjelder to og en halv prosent av voksne amerikanere. I de seks sørstatene Virginia, Kentucky, Tennessee, Alabama, Mississippi og Florida har syv prosent av den voksne befolkningen mistet stemmeretten. Tap av stemmeretten er fire ganger høyere for svarte enn for ikke-svarte. I Florida alene har 25 prosent av svarte voksne innbyggere mistet stemmeretten. Hvorfor skal akkurat stemmeretten falle bort?

Les også

Millioner av amerikanere hindres i å stemme

Republikanerne i Florida kan ri sine blankpussede paragrafer så godt de bare vil. Den rå konflikten rett under overflaten går ut på å holde svarte og andre minoritetsgrupper borte fra valglokalene rett og slett fordi fargede velgere generelt og svarte velgere spesielt er langt mer tilbøyelig til å stemme på Det demokratiske partiet. Dess flere velgere fra minoritetsgrupper som kan nektes adgang til valglokalene, dess større sjanser for republikanske valgtriumfer.

Statsviteren Robert Preuhs har argumentert at delstater fjerner stemmeretten til straffedømte for å undergrave den innflytelsen minoriteter kan ha i valg. Med enkle data er det mulig å teste Preuhs argument.

Minoritetsbefolkningen

Forskerne bak The Sentencing Project delte statene i USA inn i kategorier ut fra hvor sterke begrensninger de la på straffedømtes stemmerett. I den mest liberale kategorien finner vi delstatene Maine og Vermont. Ingen av dem rører stemmeretten til straffedømte. Helt i den andre enden finner vi blant annet delstatene Iowa, Kentucky og Virginia, som alle fratar straffedømte stemmeretten på livstid. Etter folkeavstemmingen i høst flyttet Florida fra den strengeste til en noe mer liberal kategori. Og i en oppgave ved Universitetet i Bergen i vår oppdaterte Rebekka Arnesen kategoriseringen av delstater og informasjonen om størrelsen på den ikke-hvite minoritetsbefolkning i de 50 delstatene.

Den første analysen til Arnesen viste ingen sammenheng mellom størrelsen på minoritetsbefolkningen og bortfall av stemmeretten. Men analysen avdekket samtidig at delstaten Hawaii var en statistisk uteligger. Andelen ikke-hvite minoriteter i Hawaii er på 75 prosent og er nesten dobbelt så stor som California med 42 prosent på andreplass. Ved kontroll for Hawaii bekreftet analysen at dess større andelen minoriteter i en delstat, dess større er sjansen for at straffedømte mister stemmeretten for lang tid.

Kanskje flere stater enn Florida kommer til å liberalisere lovene. Guvernør Kim Reynolds i Iowa har nå foreslått å gi straffedømte tilbake stemmeretten etter endt soning. Og en nasjonal undersøkelse i mars i år viste at to av tre amerikanere mener tidligere straffedømte bør få stemmeretten tilbake.


Les også

  1. – Svartelistingen av Huawei kan være Kinas Sputnik-øyeblikk

  2. Øyvind Strømmen: «Historia om ’Tork’ frå Egersund, Kongressens rabiate framandhatar»

  3. – Skal politikeres ungdomssynder ha foreldelsesfrist?

  4. Gunnar Grendstad: «Staten ville at svarte skulle bli tapere»

Publisert:
  1. Amerikansk politikk
  2. Gjestekommentar
  3. Gunnar Grendstad
  4. Demokrati
  5. Republikanerne, USA

Mest lest akkurat nå

  1. Aftenbladet avslører: Viking har brutt idrettens regelverk i Berntsen-saken

  2. «Hæ, har dere flyttet dit?» spør folk. Nå har hjemmet deres vunnet arkitekturpris.

  3. Foreløpig har tre søkt på jobben som Rogfast-sjef

  4. Fulgte godterispor i snøen, fant leilighet full av tjuvgods

  5. Politiet har frigitt navnet på mannen som døde i trafikk­ulykken på Buevegen

  6. Aksjonærmøtet i Viking er over: Styret står på sitt i Berntsen-saken