Digital sikkerhet: «Ta snapchat-praten med barna»

KOMMENTAR: Det er vi voksne, både foreldre og lærere, som har ansvaret for at barn lærer seg digital dømmekraft. Da må vi også kunne det selv.

Publisert: Publisert:

95 prosent av alle barn og unge i alderen 9-18 år sin egen mobiltelefon. Men hvor mange av foreldrene vet egentlig om hva de bruker dem til? Foto: Thomas Brun, NTB scanpix

  • Hilde Øvrebekk
    Kommentator
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Internett og sosiale medier opptar de aller fleste som vokser opp i dag. Ifølge Barneombudet har 95 prosent av alle barn og unge i alderen 9–18 år sin egen mobiltelefon, og de fleste skoler bruker digitale verktøy i undervisningen.

Skolen har et ansvar for at barn skal lære seg digital kompetanse og dømmekraft, og hvordan man oppfører seg på nettet og i sosiale medier. Det har vi som foreldre også. Men har vi selv kompetansen som skal til for at barna får den opplæringen de trenger?

Nei, ikke ifølge barneombud Inga Bejer Engh. Og det er vanskelig å lære barn digital dømmekraft hvis kunnskapsnivået til de voksne ikke er godt nok, sa hun i debatten. De voksne må sørge for at de forstår.

«Barna har fått lov til å være hjemme alene for lenge, med voksne som ikke skjønner», sa hun under en debatt om barn og unges kompetanse i digital dømmekraft på Arendalsuka.

Ekspertgruppe

Barneombudet opprettet i vår en ekspertgruppe, som skulle komme med anbefalinger til skole, foreldre og myndigheter. Gruppen besto av ungdommer i alderen 13 til 17 år. De møttes flere ganger og kom med en rekke anbefalinger for digital trygghet. Disse ble presentert i en rapport i juni (hele rapporten her).

Ungdommene mener blant annet at det er nødvendig med mer bevisstgjøring og informasjon til barn, unge og voksne om digitale medier og den enkeltes ansvar.

Ekspertgruppen mener også at skolen må gi elevene opplæring om ulike sider ved bruk av digitale medier, og at dette må inn i læreplanene.

Det handler om nettvett, kildekritikk, hatefulle ytringer og digital mobbing, nakenbilder og seksualitet, reklame og kommersiell påvirkning, psykisk helse og skadelig innhold, regelverk, og om hvordan man kan få hjelp og hjelpe andre på nett.
Mange voksne i dag vet ikke hva som foregår på nett. Og de har ofte ikke kunnskap om hvordan de bruker digitale medier, ifølge ungdommene.

De beskriver lærere som ofte ikke er gode nok til å skjønne hvordan de bruker kilder, og mener at det ofte er en sammenheng med hvor gode lærerne selv er på å bruke digitale medier.

«Noen er flinke, mens andre ’nesten deler ut steintavler’. Det er noen lærere som er på klassechatten og som ikke skjønner kodene for
hva som er OK å si og ikke. Noen lærere er på sosiale medier, og ikke alle lærerne er like bevisste på hva de deler der heller», skriver ungdommene i rapporten.

Lite opplæring

I en rapport fra Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS) som så på personer under 20 år, heter det at ungdom får lite opplæring i informasjonssikkerhet, sammenlignet med befolkningen for øvrig. Bare 7 prosent av ungdommene sa at de lærte av eksperter.

Ungdom skiller ikke i dag mellom digital og fysisk verden, slik eldre generasjoner har en tendens til å gjøre. De færreste av foreldregenerasjonen til dagens unge har vokst opp i en digital tidsalder, heter det i rapporten (hele rapporten her).

Også NorSIS peker på at det er foreldre og skole som har et ansvar for å lære de unge etikk og sikker bruk av digital teknologi. For å kunne gjøre dette må foreldre, skole og samfunnet generelt ha kompetanse til å overføre digitale verdier til den oppvoksende generasjonen.

«For oss foreldre er det en kjent sak at ungdom vil teste grenser, de skal frigjøre seg fra oss voksne og bli selvstendige og trygge mennesker. Vi voksne har et ansvar for å skape trygge rammer for de unge på nett. For å kunne være gode rollemodeller må man vite hvordan og hvilke verdier og normer man overfører til den oppvoksende generasjonen», skriver NorSIS.

Kunnskap

Ifølge Karoline Tømte, seniorrådgiver i NorSIS, jobbes det som regel veldig fragmentert med dette i skolene. Det er en manglende helhet og vilje til å ta ansvar for at de unge skal lære seg å bli trygge på nett, sier hun:

«Det må være med i alt vi gjør. De barna som er sårbare generelt, er mer sårbare også på nett. De som ikke får veiledningen hjemme, har større behov for å få denne opplæringen på skolen. Det kan ikke bare være opp til de enkelte ildsjelene. Alle må ha denne kunnskapen.»

Ungdommene i Barneombud-gruppen minner også om at barn fanger opp hvilke holdninger og verdier foreldrene har, «det er
derfor viktig som foreldre å være bevisst på det».

Mye av det negative som skjer mellom ungdommer, har sammenheng med folks holdninger. De voksne har et ansvar, og de er forbilder, skriver de.

Snapchat-praten

Selv om mange av oss som er voksne i dag ikke vokste opp med sosiale medier og internett, er det likevel viktig at vi også setter oss inn i denne delen av våre barns verden.

Det er viktig for å lære barn og unge om hvordan de skal oppføre seg mot andre på nett, for å forhindre mobbing og utestengelse. Og det er viktig å lære dem kildekritikk i en verden der «fake news» spres som ild i tørt gress på internett. Ungdommer må lære hvilke grenser de bør sette for seg selv, også på nett.

«Ta snapchat-praten med barna», sa direktør i Datatilsynet Bjørn Erik Thon.

Da må de voksne også ha kunnskapen som skal til for å gjøre det.

Foreldre må gjøre sitt, men enda viktigere er det at kommunen som skoleeier tar ansvar for at alle elever får denne opplæringen, av voksne som selv har kompetanse.

Les også

Kronikk: «Digitalt dop: Fôrer du udyret, ødelegger det deg»


Publisert:

Les også

  1. Alle de tre barna til Bettina er syke. Sammen med «Løvemammaene» bruker hun Snapchat for å slåss for dem

  2. Har du lagt ut bilder i sosiale medier i sommer? Da kan du ha brutt opptil tre lover

  3. De kan gjøre hva de vil med gamlisbildene dine

Mest lest akkurat nå

  1. Signalbygget på Forus skal rives. Her er de nye planene

  2. Regler for utbetalinger til politikere og partier er kjent ulovlig. Det kan få landsdekkende konsekvenser

  3. Ett nytt smittetilfelle i Stavanger

  4. Fikk du med deg smellet i Gandsfjorden?

  5. Rødt legger lokk på saken. Slik forklarer Stavanger-politikeren hvorfor hun bryter ut

  6. Elbiler må betale mer

  1. Debatt
  2. Skole og utdanning
  3. Nettbrett
  4. Skolepolitikk
  5. Skole