Urovekkende i Storbritannia

KOMMENTAR: Når alle krisepakker og midlertidige løsninger forsvinner, står Storbritannia overfor en sosial krise ingen vet omfanget av.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Da butikkene åpnet igjen i Storbritannia 15. juni, var beskjeden fra landets statsminister Boris Johnson til folket at nå måtte de bare gå ut og begynne å bruke penger igjen.

Han sa han ventet at kassaapparatene skulle begynne å ringe igjen, og han følte seg svært optimistisk.

Problemet er at det er en stor andel av befolkningen som ikke har penger å bruke. De har knapt penger til mat.

Rashford

Da fotballspilleren Marcus Rashford i juni startet en kampanje for å få regjeringen til å fortsette ordningen med å gi fattige barn i landet gratis mat, satte han søkelys på et økende problem i Storbritannia, et som har blitt enda verre under koronakrisen: Den store fattigdommen i landet.

Rashford, som spiller på Manchester United, har selv vokst opp med en mor som var alene med fem barn, og som til tross for at hun hadde flere jobber hadde problemer med å gi sine barn mat. Da han var liten, minnes fotballspilleren at han ofte gikk sulten i seng.

Det er mange barn i Storbritannia som har det sånn.

4,2 millioner fattige barn

Offisielle tall fra britiske myndigheter viste at det var 4,2 millioner barn som levde i fattigdom i Storbritannia i 2018–2019. Det er 30 prosent av britiske barn. Det var før koronakrisen ventet at dette antallet ville stige til 5,2 millioner innen 2022.

47 prosent av barn som bor i et hjem med bare én forelder, lever i fattigdom. Og det er hovedstaden London som har den høyeste andelen av fattige barn i landet.

Å jobbe hjelper ikke nødvendigvis mennesker ut av fattigdom, for det er ofte den ekstremt høye kostnaden knyttet til barnepass som dytter enda flere inn i fattigdom. Ifølge en studie fra Loughborough university lever 130.000 barn i fattigdom i landet på grunn av denne ekstrakostnaden.

Og med koronasituasjonen har fattigdomsproblemet økt noe voldsomt.

Nødmatpakker

Ifølge tall fra veldedighetsorganisasjonen The Trussell Trust økte behovet for nødmatpakker i april i år med 89 prosent sammenlignet med samme måned i fjor. Dette er inkludert en 107 prosents økning i nødmatpakker til barn.

Matbankene i nettverket the Independent Food Aid Network (IFAN) rapportere om en økning i behovet for mat på 175 prosent i den samme perioden. Dette er de siste tallene, og det er ventet at disse vil ha steget enda mer etter april. Hvis behovet fortsetter å øke, er det ingen som vet hvordan dette vil gå etter sommeren. En koalisjon av veldedighetsorganisasjoner har derfor bedt lokale myndigheter om å gi familier som sliter nå økonomisk hjelp.

Det økende antallet mennesker som ikke klarer å betale husleien sin har blitt midlertidig fredet fra utkastelse av regjeringen. Men bare frem til midten av august. Hva som skjer etter det, er det ingen som vet.

Ingen velferd

Koronakrisen har også blottlagt et annet stort problem i Storbritannia. Et system der mennesker som av en eller annen grunn har midlertidig opphold ikke har krav på velferdsordningene i landet. Dette er mennesker som jobber i alle type sektorer i landet, inkludert helsesektoren.

Ordningen ble utvidet i 2012, da Theresa May var innenriksminister. I mai besluttet høyesterett at ordningen ikke er lovlig, etter at en åtte år gammel gutt som lever i ekstrem fattigdom tok saken til retten med hjelp fra veldedighetsorganisasjonen Unity Project. Men ordningen gjelder fremdeles.

Når disse enten har blitt syke eller har mistet jobben, har de ingen sikkerhetsnett. Det er 1 million mennesker i Storbritannia som har denne statusen, og som nå risikerer å havne i nød. En gruppe parlamentsmedlemmer fra ulike partier har derfor bedt om at disse må få ta del i velferdsordningene mens pandemien pågår.

Kritikk

Boris Johnson har fått krass kritikk for måten han har håndtert krisen på, og nå også for hvordan han åpner opp samfunnet på. Mange mener at han ikke klarer å se at selv om butikkene åpner opp igjen, har den økonomiske krisen og følgene for folk bare begynt.

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) skrev nylig i en rapport at den britiske økonomien ser ut til å bli den som får de største følgene av de store økonomiene i verden.

Økonomien i landet vil sannsynligvis synke med 11,5 prosent i år, og dersom det blir en andre smittebølge kan den komme til å falle med så mye som 14 prosent, mener OECD.

Brexit og dyrere mat

I tillegg nærmer det seg nyttår, og da går overgangsperioden ut for brexit. Slik forhandlingene ser ut nå, er det stor fare for at landet vil stå uten en avtale med EU. Foruten at dette vil få følger for selskaper og jobber, vil det for folk flest mest sannsynlig bety blant annet dyrere mat, strøm og medisiner.

Storbritannia er langt fra det eneste landet der vanlige folk blir hardt rammet av denne krisen. Men landet hadde et stort fattigdomsproblem før denne krisen, og et lederskap med Johnson i spissen som ikke klarte å håndtere pandemien da den kom.

Det er bra at Marcus Rashford vant gjennom med kampanjen for å utvide ordningen med gratis matpakke til fattige barn, og han skal ha stor ære for å stå fram om bakgrunnen sin.

Men når alle krisepakker og midlertidige løsninger forsvinner, står Storbritannia overfor en sosial krise ingen vet omfanget av. Samtidig er landet styrt av en regjering bestående av rike og velstående mennesker, som ikke aner hvordan det er å være sårbar. Det er urovekkende det som er i ferd med å skje i Storbritannia.