Nattemørket er truet – på tide å gjøre noe med det!

KOMMENTAR: Det er bare et spørsmål om tid før lysforurensning settes på agendaen. Nå har kommunens veksthus sjansen til å være foregangseksempler.

Publisert: Publisert:

Slik ser det ut inne i Kåre Wiigs gartneri i Rogaland. Foto: Geir Sveen

  • Geir Magne Staurland
    Journalist

Gud sa: La det bli lys! Og siden har det bare blitt mer og mer av det. Nå er det er på tide å snu, tenke seg om og begynne å verne om mørket.

Det er det flere grunner til å gjøre. Lysforurensning er navnet på uønsket eller overflødig kunstig lys og har de siste tiårene blitt et økende problem for verden. Ikke bare på ett plan, men mange.

Det er et økende helseproblem for mennesker. Det er energisløseri. Det forstyrrer, og i verste fall dreper, plante- og dyreliv. Og det fratar oss nattehimmelen.

Derfor er lysforurensning allerede satt på agendaen flere steder i verden. Blant annet har man innført lyslover i 18 amerikanske delstater, og på øya La Palma har man en helt egen himmellov. Dette har de gjort for å ta vare på mennesker, planter, dyr og Melkeveien.

Nå er det på tide å sno seg rundt og aktualisere problemet også i Rogaland. Gartneriene på Finnøy kan være ett av mange steder å begynne.

Får penger for å bli mer klimavennlige

De gigantiske gartneriene på Finnøy er en hjørnestein og en stolthet for det lille øyriket. Nå skal de sammen med andre veksthus i Stavanger kommune inkluderes i det grønne skiftet. Det er fantastisk bra.

Mandag forrige uke ble det nemlig kjent at Miljødirektoratet tildeler veksthus i kommunen 350.000 kroner fra den statlige klima-sats-ordningen.

Veksthusene skal vurdere om bioenergi fra landbruk kan erstatte naturgass i oppvarmingen av veksthusene, og senere undersøke om det er mulighet for å etablere et eget biogassanlegg der lokale bønder kan levere det de eventuelt har til overs av husdyrgjødsel.

Til slutt står det i Stavanger kommunes pressemelding at de også skal kartlegge andre tiltak som kan gjøre gartnernæringen mer klimavennlig.

I utredningen må veksthusene huske at de også lysforurenser kraftig. Også der har de et stort miljø- og klimaansvar, og ikke minst en gylden sjanse til å gå foran.

Fotografi fra Ryfylkeheiane viser en fantastisk stjernehimmel. Foto: Pål Christensen

Ber om å få vintermørket tilbake

«Er det nødvendig at hele det ganske land skal være oransjelysende om vinteren? I utlandet er det jo vernede områder der det er mørkt, hvorfor kan ikke også vi ta vare på mørketiden? Folk betaler jo faktisk tusener av kroner for å se nordlyset. Jeg ber om å få vintermørket tilbake.»

Slik lød en klage som gikk til Fylkesmannen i Rogaland for noen år tilbake. Personen bak klagen synes å skille seg ut blant øyeboerne generelt. Ifølge en av Øypostens journalister har det aldri stått noe om tomatgartnerienes lys de siste elleve årene. I stedet beskrives lyset snarere som vakkert og særegent.

Det er fint og bra at øyboerne ikke plages av lyset, men det forandrer ikke hovedproblematikken.

Fylkesmannen svarte den kritiske øyboeren med forståelse, men til syvende og sist hadde de ikke myndighet til å gjøre noe med saken.

Det er bare én av en rekke andre grunner til at juristen Erling Fjeldaas har kalt lysforurensning et «mørkt hull i norsk lov». Teknologien har nemlig løpt fra loven – og det skjedde for lenge siden.

Sola-gartneriet Norsk Agurk AS er et av landets største i sitt slag. Her fotografert i 2009. Foto: Pål Christensen

Ikke bare «grinete romantikere» som rammes

Det «mørke hullet i norsk lov» gikk her utover en «grinete romantiker» på Finnøy, eller et annet sted i Ryfylke for øvrig. Jeg er selv oppvokst på Fister, og også der, flere mil borte, synes den oransje himmelen hele natten gjennom i vintermørket.

Men det går greit med oss, for i verste fall kan vi se mørket, stjernehimmelen eller Melkeveien et annet sted. Slik er det dessverre ikke for dyrene og plantene.

En rekke forskere har vist direkte kobling mellom lysforurensning og insektdød og nedsatt pollinering. Det rammer alt fra alger til biller, fra grevlinger til frosker, fra småblomster til trær.

Dette handler i første rekke om artsmangfold og avlinger som kraftig forstyrres av sterkt kunstig lys. Problemet er i ferd med å bli alvorlig. Derfor bør vi begynne å verne om mørket – også på små steder som Finnøy.

Les også

Jørg Arne Jørgensen: «Et rekviem for nattehimmelen; 50.000 satellitter i jordnær bane, mange blir synlige mot himmelen»

Gartneriene langt fra alene

Gartneriene på Finnøy, Klepp og andre steder i Rogaland er selvfølgelig bare ett eksempel blant mange som bør ta lysforurensning med i sitt eget miljø- og klimaregnskap. Flombelyste akvarieanlegg er et annet. Dårlige lysregulerte veianlegg også. Lysløyper som lyser tjuefire timer i døgnet. Og idrettsanlegg som blender en kilometer borte fra fotballbanen.

Det gledelige med lysforurensning som klimaproblem er at det, i motsetning til så mange andre klimaproblemer, er forholdsvis enkelt å løse. Alt handler om antall lyskilder man bruker, hvor mange man har behov for og tidsinnstillinger. Det handler om lysstyrken er beregnet for sitt oppdrag. Det handler om lysretningen, om lyset skjermes eller reflekterer og lekker videre i alle kanter.

Nå som Stavanger kommunes mange veksthus skal løftes med på det grønne skiftet er det en flott anledning til å utrede løsninger på den kraftige lysforurensningen de står for. Det er åpenbart at gartneriene er avhengige av kraftig, sterkt lys, men fremtiden må vise ordninger som hindrer dem i å se ut som falne stjerner.

Om det ikke skjer nå, så senere.

Først i rekken kommer uansett bevisstheten. Og det er den vi trenger nå: Bevisstheten om at også lys forurenser og skader økosystemet, selv her i Rogaland. Vi må bli bevisste på at til og med mørket er verdt å verne om.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Sandnes Sparebank reduserte resultatet. Det er sjefen stolt av

  2. – Du skal ikke ha kniv fra Ikea, sier far

  3. 17 flygninger til Norge med koronasmitte

  4. Tesla målt til 221 km/t: Eieren får førerkortet beslaglagt inntil mai neste år

  5. Rasutsatt vei i Suldal kan være for farlig å sikre

  6. Prins Harry og hertuginne Meghan har bosatt seg i Santa Barbara

  1. Forurensning
  2. Finnøy
  3. Klima
  4. lys
  5. Miljø