Iranerne er sinte og sultne

KOMMENTAR: Kostbare stedfortederkriger og moderate oljepriser svekker den iranske økonomien. En ung og velutdannet befolkning tynges av arbeidsledighet og høye matvarepriser. Derfor tar folk til gatene, men ikke bare derfor.

Publisert: Publisert:

Opptøyene i Iran har pågått i en uke og spredt seg til over 50 byer. Foto: AP/Scanpix

  • Arild I. Olsson
    Journalist
iconDenne artikkelen er over to år gammel

De siste ti årene er gjennomsnitts-iraneren blitt 15 prosent fattigere, og har fått inntaket av melk, brød og rødt kjøtt halvert.

Offisielt har Iran 12,4 prosent arbeidsledighet, men i deler av landet er ledigheten over 60 prosent nå, noe som spesielt rammer ungdommene - de under 30 - som utgjør halvparten av landets befolkning, ifølge tall fra BBC. Så er også 90 prosent av de arresterte demonstrantene under 25 år - ifølge myndighetene i Iran.

Mangler opposisjonell elite

Det var torsdag for en uke siden at folk tok til gatene i landets nest største by, konservative Mashhad. I løpet av den siste uken har opptøyene spredt seg til over 50 andre byer, ikke minst til den mer liberale hovedstaden Teheran.

Opprørerne demonstrerer mot arbeidsledighet og høye matvarepriser, noe som gir opptøyene et preg av klassekamp, men så langt kan fraværet av en synlig opposisjonell elite tyde på at vi ennå ikke har med en ny revolusjon å gjøre - snarere med et folkelig opprør som ligger an til å fisle ut i ingenting.

Les også

Iran: Bakgrunn

Opptøyene er blitt slått ned fra dag til dag av politiet og den mektige revolusjonsgarden. Sistnevnte virker utenfor demokratisk kontroll og er dessuten en kraftig, økonomisk maktfaktor som sitter på store fond og eier flere selskaper, kontrollert av presteskapet som ledes av ayatollah Khamenei, landets åndelige leder og faktiske diktator siden 1989.

Mangler reformer

Formelt er den folkevalgte presidenten, juristen Hassan Rouhani, ansvarlig for Irans økonomiske politikk. 68-åringen har beveget seg til venstre de senere årene og står for en moderne, reformistisk linje i forhold til det mektige, konservative presteskapet i de fleste henseender.

Rouhani har vært pådriveren for atomavtalen som har lettet sanksjontrykket på den iranske økonomien de siste to årene og som har frigjort store midler som tidligere har vært frosset i utlandet. Det Irans velutdannede unge ser nå, er at dette ikke har gjort situasjonen lysere. Tvert om. Statsinntektene øker, men det gjør matvareprisene også, ledighetstallene stiger og enorme summer går til økt militær innsats via stedfortredere i utlandet.

Irans innblanding i den syriske borgerkrigen alene har kostet 4,6 milliarder dollar - ifølge den israelske avisen Haaretz - i tillegg kommer minst 60 millioner dollar årlig til den libanesiske sjiamilitsen Hizbollah som også har soldater i Syria.

Mangler frihet og åpenhet

Rouhani gikk til valg på mer frihet og åpenhet, men mediene er fortsatt kneblet og den siste uken har myndighetene innført restriksjoner på sosiale medier. Opposisjonelle sitter fortsatt i fengsel, mange av dem uten dom, og i 2016 gjennomførte regimet mellom 200 og 500 henrettelser av dødsdømte fanger, ifølge forskjellige menneskerettighetsgrupper.

Den økonomiske gevinsten atomavtalen har ført til, er spist opp av presteskapets iver etter å eksportere den islamistiske revolusjonen fra 1979 til Libanon, Syria, Irak og Jemen. Når resultatet er at den jevne iraner kommer dårligere ut av det, samtidig som sosiale og politiske reformer uteblir, har regimet selv lagt til rette for at folk blir både sinte og sultne, og sinte og sultne folk har veltet autoritære regimer før.

Publisert:

Kommentator Arild I. Olsson

  1. Pennsyl­vania har mistet 600.000 indu­stri­arbeids­plasser under Trump

  2. Biden kalte Trump en klovn: Men hvis klovneskoen passer...

  3. – Erke­repub­likanske Texas blir demo­kratisk, men når?

  4. Norsk­amerikanerne kan avgjøre president­valget

  5. Slik skal Trumps politikk leve videre

  6. Hvor ble det av Det republikanske partiet?

  1. Kommentator Arild I. Olsson
  2. Iran
  3. Hassan Rouhani
  4. Hizbollah
  5. Teheran