Høy temperatur og hukommelsessvikt

KOMMENTAR: Det er helt umulig at alle snakker sant i rettssaken om Alstor-tomta. Men det kan også være vanskelig å huske alt man har sagt og gjort.

Thomas Mjeldheim (stående) mener at Petter Smedvig Hagland (sittende) sto på egne bein da han fikk tilslaget på Alstor-tomta. Det fester saksøker Alfred Ydstebø ingen lit til. Foto: Fredrik Refvem

  • Harald Birkevold
    Harald Birkevold
    Kommentator
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Thomas Mjeldheim, partner i The Property Group, hadde en temmelig tung dag i vitneboksen mandag. Han sa blant annet at han oppfatter at saksøkeren Alfred Ydstebø og hans selskap Base forsøker å kjøre selskapet han er medeier i, i grøfta økonomisk.

Advokat Fredrik Gisholt, som representerer Ydstebø og hans selskap Base, kjørte Thomas Mjeldheim knallhardt i retten og gjorde en iherdig innsats for å svekke troverdigheten hans. Målsettingen er å tegne et bilde av et selskap som opererte med en fordekt agenda for å snappe det attraktive Alstor-prosjektet fra Ydstebø, i strid med en inngått avtale om salg og i strid med en avtale om ikke å konkurrere.

Funnet i søppelkassen

Thomas Mjeldheim, som tidligere var ansatt i Ydstebøs finansselskap Acta, ble ansatt i selskapet The Property Group (TPG), som ble etablert av Kjetil Andersen i 2015. Petter Smedvig Hagland og Mjeldheim har senere blitt med i selskapet. Påstanden til Ydstebø er at TPG er den reelle kjøperen av Alstor-tomta, selv om det er Smedvig Haglands private selskap Petrus AS som står som formell kjøper. Altså at Smedvig Hagland opptråde som en stråmann i en handel der det hele tiden var meningen at TPG skulle ha Alstor-prosjektet til slutt.

Da det ble tatt beslag hos de saksøkte, ble det funnet en rekke e-poster på Mjeldheims datamaskin. Disse var slettet, men ikke fjernet fra «slettede elementer». Noen av disse e-postene, mener Ydstebøs advokater, beviser at Mjeldheim og medsaksøkte Kjetil Andersen drev et bevisst dobbeltspill for å komme i posisjon for å overta Alstor, også i perioden der Kjetil Andersen, som tidligere hadde jobbet for Base/Ydstebø, ikke hadde anledning til å jobbe med Alstor-prosjektet. Han var nemlig bundet av en sluttavtale om å la være å konkurrere på bestemte prosjekter, inkludert Alstor, fram til 1. juli 2016.

Hvem visste hva, og når?

Derfor er det viktig for de saksøkte å sannsynliggjøre at det arbeidet som Mjeldheim gjorde med Alstor, ble gjort uavhengig av Andersen, til tross for at de satt tett sammen på kontoret og til tross for at Mjeldheim var helt fersk i eiendomsbransjen da han ble ansatt i TPG.

Mjeldheims forklaring er at han ikke hadde forsøkt å slette e-postene for å skjule bevis, men at han benyttet søppelkassen som et slags arkiv for e-poster han ikke ønsket å ha liggende i innboksen sin lenger, men heller ikke ville slette for godt.

«Hvorfor ikke bare ha dem liggende i innboksen, eller i en mappe», lurte Gisholt på. Til dette svarte Mjeldheim at han er svært lite datakyndig, og at han skjønner at mange vil synes at dette var en merkelig måte å ta vare på informasjon på.

Man skal ha respekt for at det kan være vanskelig å huske detaljer fra møter og samtaler man har hatt. For travle forretningsfolk som har mange møter og mange telefonsamtaler kan det sikkert være ekstra vrient å ha et krystallklart bilde av hva som fant sted for to-tre år siden. Men det er likevel bemerkelsesverdig hvordan mange vitner, ikke bare i denne saken og ikke bare Mjeldheim, later til å huske enkelte ting veldig godt, mens det er nesten umulig å være detaljert på andre områder.

Umulig å forene

Mjeldheim forklarer også at han selv reagerte på Andersens befatning med Alstor-saken, og sier at han selv tok dette opp med Andersen og forklarte at Andersen burde ligge unna. Ydstebøs advokater er på sin side opptatt av å tegne et bilde av at Mjeldheim hele tiden opptråde på vegne av og i forståelse med Andersen.

Det er helt umulig å forene de to partenes historier. Enten stemmer Ydstebøs teori om hva som skjedde, og da bløffer de saksøkte for å redde skinnet, eller så har Mjeldheim og Smedvig Hagland operert med tilstrekkelig uavhengighet fra Andersen. Slik saken står nå, før en rekke sentrale vitner har forklart seg for retten, er det Ydstebø som har overtaket.

På den annen side må retten ta stilling til om den eventuelle bistanden som ble gitt til Smedvig Hagland var avgjørende for hans beslutning om å kjøpe. De saksøkte hevder på sin side at betingelsene som selgeren hadde satt for å selge Alstor var vel kjent i markedet, fordi selgeren, Tjensvollveien 31 AS, selv hadde vært åpne om interessen og forsynt markedet med detaljer om pristilbud. Derfor, sier de, var det mange potensielle kilder til informasjon som Smedvig Hagland kunne lene seg på når han vurderte Alstor-prosjektet.

Klausulen om å ikke konkurrere på Alstor-prosjektet utløp 1. juli 2016. Derfor mener de saksøkte at det bare var naturlig at Andersen var med å tenke høyt og regne på alternativer, med tanke på å eventuelt gå inn i prosjektet seinere.

Hardt å sitte i retten

Et annet spørsmål som kan stilles, er hvorfor Alfred Ydstebø har valgt å ikke være til stede i retten, med unntak av at han seinere skal gi forklaring. Han har i stedet gitt fullmakt til sin finansdirektør Eirik Iversen. Det er mulig at det ville styrket saken hans at han selv deltok under den 18 dager lange behandlingen.

Ydstebø vil garantert bli gjenstand for en inngående utspørring fra de saksøktes advokater når han tar plass i retten tirsdag etter lunsj.

LES OGSÅ DE TO TIDLIGERE KOMMENTARENE FRA RETTEN:

Les også

Uskyldig løpegutt eller illojal kyniker?

Les også

Oppvasken i Stavanger tingrett handler om løgn, løftebrudd og store penger

  • Her kan du også følge våre direkterapporter fra rettssaken:

Les også

  1. DIREKTE: Vi følger Alstor-saken

Publisert:

Kommentator Harald Birkevold

  1. Vi har plass til både ulv og sau i Norge. Vi trenger ikke velge

  2. «Det republikanske partiet har blitt en personkultus for Trump»

  3. Hvorfor er det Kirken, og ikke for eksempel moskeene, som får mest kritikk om synet på homofilt samliv?

  4. – Er det ikke bra at ideologiske forskjeller i politikken blir tydeligere?

  5. «Etter tiår med systematisk rasering av livsgrunnlaget i små utkantkommuner, lurer staten nå på hvorfor folk flytter»

  6. Når kampen står om knappe, lokale ressurser er det alltid lurt å følge pengene. Hvem tjener på dette?

  1. Kommentator Harald Birkevold
  2. Alfred Ydstebø
  3. Kjetil Andersen
  4. Eiendom