Vi som elsker kjøtt, hvordan kan vi gjøre det med god samvittighet?

KOMMENTAR: Vi som spiser kjøtt, har et stort moralsk ansvar. Men det finnes også andre grunner til å spise mer enn biff. Det beste på dyret sitter nemlig ikke langs ryggen.

Publisert: Publisert:

Idar Håland har både hode og hale på menyen i Edeståvå på Klepp. Foto: Susanne Todnem

  • Harald Birkevold
    Kommentator
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Den norske filosofen Arild Haaland sa engang at dødsstraff bare burde aksepteres dersom de som utførte henrettelsen, også spiste den døde etterpå. Jeg antar at Haaland tenkte at dette ville få de som er tilhengere av å avlive medmennesker, til å tenke seg nøye om.

Vi mennesker avliver andre skapninger i stort monn, nettopp i den hensikt å sette dem til livs. De fleste av oss løser dette moralske dilemmaet på den vanlige måten - ved å la være å tenke særlig mye på det.

Moderne, industriell kjøttproduksjon innebærer mange dilemmaer. Alle har fått med seg rystende dokumentasjon om dyr som lever korte, brutale liv. Slike saker er det mange av hvert år, også i Norge. Glansbildet av lykkelige griser eller høner, slik det markedsføres av kjøttbransjen, slår stadig sprekker når slike saker avdekkes.

Vi vil kunne holde liv i en større befolkning dersom vi baserer kostholdet på planter, og kanskje også på plankton.

Stygge tall

Dessuten er produksjon av kjøtt, og da særlig rødt kjøtt som storfe og sau, beheftet med store klimautslipp og andre miljøbelastninger. Regnskog hogges ned for å dyrke soya, som fraktes jorda rundt for å fôre opp slaktedyr i Norge. Til å produsere ett kilo oksekjøtt trengs det 20.000 liter vann og 15 ganger større landbruksareal enn å produsere én kilo korn. Landbruket i Norge har stygge tall i klimaregnskapet, og målet er å legge om til mer miljøvennlig produksjon.

Dette har fått mange til å vende ryggen til kjøtt. Og det er forståelig.

Men finnes det en annen vei? Mange av oss liker kjøtt. Jeg er blant dem. Går det an å tenke annerledes om kjøtt? En vegetarianer eller veganer vil si nei. Vi har ingen moralsk holdbar begrunnelse for å ta livet av dyr bare fordi vi liker å spise dem. Dessuten vil vi kunne holde liv i en større befolkning dersom vi baserer kostholdet på planter, og kanskje også på plankton.

Les også

Audhild Skoglund: «Det blir stadig mer populært å gi barn gluten- og laktosefrie dietter. Er det uansvarlig av foreldrene?»

Fordi vi liker det?

Men vi mennesker er altetende dyr. Mennesket har alltid jaktet. Et eksempel: Da de første menneskene kom til det amerikanske kontinentet for om lag 12.000 år siden, var Nord- og Sør-Amerika fullt av store pattedyr. Neshorn. Hester. Moskus. Bare noen få tusen år seinere var omtrent alle disse artene utryddet. Da den hvite mann ankom i 1492, var den amerikanske megafaunaen omtrent helt borte. Naturfolk er verre enn sitt rykte.

Men, hører jeg deg si, dette skjedde av nødvendighet og i mangel på kunnskaper om økologi og økosystemer. Nå vet vi, så vi har ikke denne unnskyldningen lenger.

Og det er et sterkt argument. Kanskje vi må nøye oss med det svaret, at mange av oss spiser kjøtt fordi vi liker det, og blåser i eventuelle moralske dilemmaer?

Slakteren Dario Cecchini fra Toscana er verdensberømt for sin filosofi om å bruke alle delene av dyret. Foto: Susanne Todnem

Hode til hale

Idar Håland er en slakter på Klepp. Han selger med andre ord mat av døde dyr. Da Håland traff en kollega fra Italia som heter Dario Cecchini, sa det klikk.

Cecchini er nemlig verdensberømt som en talsmann for den såkalte «hode-til-hale-filosofien». Det var ikke Cecchini som oppfant begrepet, den æren i en moderne kontekst går sannsynligvis til kokken Fergus Henderson i London, men den italienske kjendis-slakteren har virkelig gitt fenomenet vind i seilene.

Dario Cecchini, som er åttende generasjons slakter i den lille byen Panzano i Toscana, ikke langt fra Firenze, skulle egentlig bli veterinær. Men da hans far plutselig ble syk og døde, tok han over slakterforretningen i 1976, bare 21 år gammel.

På de fem minuttene denne rockeklassikeren varer, delte han opp en halv gris i sine enkelte faktorer.

«Hells Bells»

Som barn av en landsbyslakter var Dario vant til å spise mye rart. Familien til slakteren laget seg middag av de delene av dyret som kundene ikke ville kjøpe. De spiste rett og slett alt. Hoder, føtter, innmat, haler, ører.

– Min bestemor kunne trylle fram de lekreste retter av de rareste ting. Dette lærte meg at alt kan brukes. Beina er ikke hundemat, de gir kraft og supper. Haler og skanker og kjaker har det mest velsmakende kjøttet. Jeg elsker kjøtt, men folk må få øynene opp for at kjøtt er mye mer enn biff og koteletter, sier Cecchini.

Lørdag som var arrangerte Håland en kjøttfest på Klepp under «hode-til-hale»-mottoet. Showmannen Cecchini entret scenen til tonene av AC/DCs «Hells Bells», og på de fem minuttene denne rockeklassikeren varer, delte han opp en halv gris i sine enkelte faktorer. Seinere samme dag gikk han løs på et digert okseslakt.

På de beste restaurantene serverer de ikke indrefilet.

Spise alt

Mens den italienske villmannen drev på med kniv og sag, kom jeg i tanker om Helge Ingstad. I ungdommen var bøkene til den norske eventyreren det mest spennende jeg visste. Ingstad, som på 1930-tallet overvintret med canadiske indianere og på 1950-tallet tilbrakte et år med de siste reinjegerne blant eskimoene i Alaska, fortalte om folk som ikke spiste annet enn kjøtt. Hvordan unngikk de å bli syke av det ensidige kostholdet? Jo, de spiste absolutt alt.

Idar Håland ønsker å gå i bresjen for en endring. Han og andre fagfolk har et godt utgangspunkt for dette. På Jæren spiser jo folk smalahåve også når det ikke er jul. Fordi det er godt. Kokker går også foran. På de beste restaurantene serverer de ikke indrefilet. For de mest smakfulle delene av dyret sitter ikke langs ryggen.

Men hva med dagligvarebransjen? Der er det mye å gå på. Det meste av maten som konsumeres i Norge, selges av tre store kjeder. Klarer disse å tenke nytt? Klarer vi forbrukere?

Vi som spiser kjøtt, må ta oss sammen. Det er ikke bare moralsk riktig, men vil gi oss bedre opplevelser ved bordet i samme slengen.

Publisert:

Kommentator Harald Birkevold

  1. Her blir det liv, Raj(a) Raj(a)!

  2. Bygdedyret har våknet fra vinterdvalen. Nå er det på tide å få det til å gå og legge seg igjen

  3. Etablerte medier kappes om å gi disse kyniske selgerne oppmerksomhet

  4. Ja, dyr vil lide

  5. Rogfast er utsatt på ubestemt tid, og takk for det

  6. Det er jammen ikke lett å slåss mot «eliten» når den omfatter ledelsen i ditt eget parti

  1. Kommentator Harald Birkevold
  2. Kjøtt
  3. Matbransjen
  4. Kostholdsråd
  5. Dagligvarehandel