Den lille, norske ulvebestanden er slett ikke avgjørende for ulven i Europa

Det bor for øyeblikket over 12.000 ulver i Europa vest for Russland, og de blir stadig flere. I lys av dette er det mildt sagt et underlig argument at Norge, med sine under 100 ulver, har et særlig europeisk ansvar for å ta vare på ulven. Den er nemlig alt annet enn truet. Den er på frammarsj.

Publisert: Publisert:

Ulven i Norge utgjør bare en ørliten del av den vesteuropeiske bestanden. Over hele Europa er ulven på frammarsj. Foto: Jon Ingemundsen

  • Harald Birkevold
    Kommentator
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Når dette er sagt, skal jeg straks ile til og forsikre om at jeg er tilhenger av at vi skal ha ulv i Norge. Vi har et stort land, og noen steder, som i områdene rundt Oslo og langs den sørlige delen av grensa mot Sverige, er potensialet for konflikter mellom ulv og mennesker såpass lavt at det må gå an å få det til.

I Tyskland, for eksempel, bor mesteparten av ulvene i tett befolkede områder nord i landet, nær byer og tettsteder, der de hovedsakelig jakter på rådyr, hjort, villsvin, kaniner og selvsagt katter og løshunder. Menneskenes tamme venner er enkel og grei mat, siden de er så godt som forsvarsløse.

Ulv i Tigerstaden

Slik kan det fint være rundt Oslo også. I Østmarka og Nordmarka, for eksempel, er det massevis av rådyr og kaniner, en god del elg og et rikt utvalg av hunder.

Nå skal vi selvsagt ikke se bort fra at enkelte hundeeiere vil ta avstand fra at deres Fido og Peik på denne måten skal bli det ultimate offer i artsmangfoldets tjeneste, men de kan jo bare begynne å ha bikkja i bånd?

De som snakker om at de ønsker seg store rovdyr og «uberørt» natur i en så stor del som mulig av den norske utmarka, ønsker ikke å stille klokka tilbake noen hundre år. De vil stille den tilbake flere tusen år

Noe verre er det selvsagt for sauebøndene. De kan jo bare gjete sauen, sier ulvetilhengerne. Så enkelt er det faktisk ikke. I Tyskland, hvor nærmere 90 prosent av landarealet er oppdyrket eller urbanisert, har sauebøndene (det er rundt 1,4 millioner tyske sauer) flokkene på marker som er inngjerdet, og de bruker ofte hunder som vaktposter for å holde eventuelle ulver unna lenge nok til at bonden rekker å gripe inn. Der drepes langt flere sauer av påkjørsler med bil enn av ulv. Spania har minst 2000 ulv, og nesten 14 millioner sauer.

Norge er kulturlandskap

Naturforskeren Marco Heurich, som jobber i en nasjonalpark i Bayern i det sørlige Tyskland, er intervjuet i forbindelse med NRK-serien «Naturen vender tilbake» om ville dyr i Europa. Som mange naturglade tyskere har han vært i Norge flere ganger, og har likt seg godt. Det er vakkert i Norge, stille og rent. Men en ting stusset han på. «Hver eneste kvadratmeter av landet er i bruk.

Det er fint, men det er ikke opprinnelig. Det er et kulturlandskap», sier forskeren med mild undring i stemmen.
Han har selvsagt helt rett. De som snakker om at de ønsker seg store rovdyr og «uberørt» natur i en så stor del som mulig av den norske utmarka, ønsker ikke å stille klokka tilbake noen hundre år. De vil stille den tilbake flere tusen år.

Fordi Norge har tatt hele landet i bruk, og fordi vi i generasjoner har hatt en distrikts- og landbrukspolitikk som har tatt sikte på å fortsette med det, finnes det nesten ikke uberørt natur her. Det bor bokstavelig talt folk der ingen skulle tru at nokon kunne bu.

Les også

Grønt lys for utvidet ulvejakt

Ville tilstander

Det er ikke bare ulven som er på frammarsj i Europa. Hjort, villsvin, brunbjørn, den europeiske bisonen, gaupa og en rekke rovfugler, som jaktfalk og havørn, er i ferd med å reetablere seg i områder hvor disse dyra har vært fraværende i mange hundre år. Dette henger blant annet sammen med at skogen er på vei tilbake.

På Jylland, for eksempel, er områder som har vært intensivt dyrket i minst 4000 år, beplantet og i ferd med å bli skog igjen. Slik også i deler av Tyskland, i Nederland og i flere sentraleuropeiske land. Årsaken er sammensatt, men skyldes i hovedsak to forhold: At (nord)europeiske bønder har tapt kampen mot importerte matvarer, og at det europeiske landbruket har gjennomgått en voldsom sentralisering og konsentrasjon. Gigantiske veksthus, enorme fjøs, kolossale kyllingfabrikker. Dette er ikke så bra for matkvaliteten, ei heller for husdyretikken, men det frigjør arealer som tidligere trengtes til produksjon.

Les også

Ny ulvejakt får Venstre til å glefse

Mindre til oss

Også i Norge gror landet igjen, på grunn av en kombinasjon av et varmere klima, mindre beitebruk og mindre vedhogst. På sikt vil dette garantert føre til reetablering av bestander av ville dyr som foretrekker skog. Og langs kysten, også her i Rogaland, er havørna blitt et vanlig – og vakkert – syn. I påsken gledet en flokk spekkhoggere mange båtfolk i Rogaland med et pust av villmark. De hadde ikke vært her hvis det ikke var mat, altså mengder av fisk, til dem i fjordene. Mange som ferdes i Ryfylke, har lagt merke til at det er mer skarv og andre sjøfugler i fjordene enn det har vært på mange år. Grågåsa later til å hekke i stort antall, og på stadig nye områder.

Men rypa, selve symbolet på høyfjellsnaturen og det mest populære jaktviltet i Norge, later til å være på en jevnt nedadgående bane. Hvorfor er det ingen som vet sikkert, men en kombinasjon av klimaendringer, endringer i beitemønster og en sterk økning i bestanden av rovfugl og kråkefugler er nok viktigere for nedgangen enn jakten. Når vi deler naturen med flere arter, blir det et mindre overskudd for oss å høste.

Publisert:

Les også

  1. Sp fremmer mistillitsforslag mot Helgesen i ulvesaken

Mest lest akkurat nå

  1. Motorstopp på motorveien - noe kø

  2. Risa-bil begravd i eksplosjon i vindkraftanlegg

  3. Stavanger først ute med nasjonal bestillingsløsning for koronatesting

  4. Rødt vil ha slutt på anbud i kollektivtrafikken. – Uaktuelt, sier Sp

  5. Ansatt ved intensivavdelingen smittet - smittekilden er usikker

  6. FHI: Stor sjanse for Rogaland blir rødt

  1. Ulv
  2. Landbrukspolitikk
  3. Sentralisering
  4. Natur