Det er ikke strøm til alt, dessverre

KOMMENTAR: Det har festet seg en idé om at det finnes strøm til alt, men det er ikke virkeligheten. Så hva skal vi velge, og hvordan?

De neste ti årene er det ikke strøm til alt vi vil ha.
  • Hilde Øvrebekk
    Hilde Øvrebekk
    Kommentator
Publisert: Publisert:

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) anslo i sin siste rapport, publisert i oktober, at kraftproduksjonen i Norge vil øke med 28 TWh fram mot 2040, fra 158 TWh til 186 TWh.

Dette sier kanskje ikke så mye for de fleste. Men når NVE også legger til grunn at kraftforbruket vil øke fra 138 TWh i 2021 til 174 TWh i 2040 – og at det øke til rundt 200 TWh hvis enda flere prosjekter blir gjennomført – er det lett å se at regnestykket ikke går opp.

Fram mot 2030 forventer NVE at kraftforbruket øker mer enn kraftproduksjonen, og at overskuddet reduseres til 7 TWh fra 20 TWh i et normalår.

NVE-direktør Kjetil Lund har også tidligere pekt på nødvendigheten av å prioritere.

«Vi ønsker alle mer kraft til elektrifisering og ny industri, vi ønsker alle å unngå kraftutbygginger og naturinngrep, og vi ønsker alle lave kraftpriser. Vi kan få to av de tre ønskene oppfylt, men ikke alle tre», skrev han i en kronikk i Aftenposten.

Les også

Vil ha svar om Stat­krafts strøm­speku­lasjon

Ikke strøm til alt

Det er første gang NVE har vært så tydelig på at vi står overfor et tiår der vi ikke har strøm til alt vi ønsker å elektrifisere. De er heller ikke de eneste som sier det. For eksempel ser Lyse Elnett at strømbehovet i Sør-Rogaland er doblet, og at søknadene stadig kommer inn for nye prosjekter.

Dette økte strømbehovet kommer fra elektrifisering av transport, petroleumsvirksomhet og ny industri. Både produksjon av batterier, hydrogen og annen kraftkrevende industri, som datasentre, landstrøm og landbaserte havbruksanlegg, vil kreve mye strøm.

All elektrifiseringen gjør at strømnettet kan bli overbelastet. Noe av løsningen er å bygge mer nett, men det koster penger og tar tid.

Så til tross for at det har vært mantraet blant politikere og bransjeorganisasjoner som jobber for ulike interesser, at vi har mer enn nok strøm til å elektrifisere alt vi vil, har vi altså ikke det. I alle fall ikke de neste 10 årene.

Les også

EØS og EUs energiunion bremser norsk klimaomstilling

Ingen kriterier

I dag er det ingen planer eller kriterier for hvem som skal få lov til å koble seg på nettet først. Alle konkurrerer på likt grunnlag om strømmen i Norge, etter førstemann-til-mølla-prinsippet.

Derfor satte Solberg-regjeringen tidligere i år ned et utvalg som skal foreslå nye kriterier for hvordan nettselskapene skal prioritere mellom aktører som ønsker seg plass i strømnettet. Det ledes av Enova-sjef Nils Kristian Nakstad.

Nakstad-utvalget skal blant annet vurdere tiltak som skal gjøre det raskere å utvikle og konsesjonsbehandle nye nettanlegg, for det er mange flaskehalser i systemet. Og det skal vurdere prinsipper for å ivareta en samfunnsøkonomisk utvikling av strømnettet.

Utvalget skal også vurdere mulige kriterier som gjør at nettselskapene kan prioritere mellom de som ønsker å reservere plass i strømnettet.

Les også

Trapper opp kapa­siteten på englands­kabelen

Arbeidsplasser

Det er allerede tilfeller langs kysten hvor ny virksomhet ikke kan etableres fordi det ikke er nok kapasitet i nettet. Hydrogenfabrikker, oppdrett på land og batterifabrikker må vike for oljeplattformer i Nordsjøen.

Ett konkret eksempel er en planlagt hydrogenfabrikk i Øygarden kommune. Både planene og finansieringen er klar. Men strømmangel setter en stopp. Den strømmen de kunne brukt, legges nå heller i kabel forbi fabrikktomten og ut til Troll C-plattformen, som skal elektrifiseres.

Kriteriene må være basert på hva som er mest lønnsomt for samfunnet. Ett kriterium må være hvor mange reelle arbeidsplasser det skapes.

Som Øygarden-ordfører Tom Georg Indrevik (H) sa til NRK: «Det skaper ikke flere arbeidsplasser på en plattform at den er elektrifisert. Mens her på land kan vi få mellom 1000 og 1500 nye arbeidsplasser. Men da er vi avhengige av at kraften blir prioritert til landbasert industri.»

Les også

Forsker: De rike vil tjene mest på kuttet i elavgiften

Framtidsrettet

Om en næring er framtidsrettet eller ikke, bør også tas med inn i vurderingen. Vil dette være noe Norge som helhet vil tjene på i lengden? Kan det bli samfunnsøkonomisk lønnsomt, eller er det noe som bare gagner den ene bedriften?

Når vi nå står midt i klimaomstillingen, vil det også være betimelig å sette først i køen de prosjektene som vil føre til reelle kutt i klimagassutslipp globalt.

Da kommer kanskje elektrifisering av sokkelen helt nederst, – sammen med kryptovaluta, som den forrige regjeringen ikke fant en god måte å skille ut fra vanlige datasentre.

Les også

Mistet sosialhjelp etter økt strømstøtte: Tajik sender ny presisering til Nav

Strømprisen

NVE anslår at årlig kraftpris i Norge vil være 50 øre/kWh i gjennomsnitt i 2040, noe som er høyere enn det nivået vi historisk har hatt.

Hvis kraftforbruket øker til 200 TWh 2040, uten at produksjonen øker mer
enn beregnet, vil dette isolert sett øke kraftprisene med ytterligere 10–13 øre/kWh i 2040. Dette kan bare utlignes med mer kraftproduksjon og mye nytt kraftnett.

Skal vi elektrifisere absolutt alt, må vi belage oss på å betale mer for strømmen. Gjennom nettleien betaler vi forbrukere for oppgradering av nettet. Og det vil kreve utbygging av mer fornybar energi i Norge hvis prisen ikke skal gå kraftig opp. Og som kjent, det er ikke akkurat populært med vindkraft på land.

Dette er hensyn politikerne må veie opp mot hverandre.

Det er vi som strømforbrukere som skal være med og betale for dette. Da fortjener vi også at det ikke settes i gang prosjekter som er basert på egeninteresser, og som ikke kommer samfunnet til gode.

Det viktigste av alt: Politikerne må forstå at fortellingen om at det er strøm til alt, ikke er sann.

Les også

  1. Hvorfor er det ikke et folke­opprør mot elektri­fise­ring av sokkelen?

  2. – Nå må vi begynne å varsle klima­effekten

Publisert:
  1. Elektrifisering
  2. Strøm
  3. NVE
  4. Industri
  5. Kraftproduksjon

Mest lest akkurat nå

  1. Melder om snø i etter­middag

  2. Varsler 5 kroner kilo­wattimen rundt middagstider

  3. Nå slipper de å bygge «Undheimsti» på Eigerøy

  4. Dette sa Gunnarsson som fikk Brekalo til å koke over

  5. Slik vil Norled revolus­jonere elekt­riske hurtig­båter

  6. Ingve Bøe: «Hvis ikke Viking tar bronse, spiser jeg hatten min»